Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 147 ordførere ved ordførervalgene i 1995. Dette utgjør 34 prosent av ordførerne i landet. I 1991 ble hele 44 prosent av ordførerne valgt fra disse partiene. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk til sammen 256 ordførere, nesten 59 prosent av det totale antallet. Etter valgene i 1991 kom halvparten av ordførerne fra disse partiene. Senterpartiet hadde den største økningen i antallet ordførere fra 1991 til 1995.
Ved ordførervalgene etter kommunestyrevalget i 1995 ble det valgt 41 færre ordførere fra Arbeiderpartiet enn ved valgene i 1991. Partiet har nå ordføreren i 144 av landets 435 kommuner. Senterpartiet fikk 18 flere ordførere etter valget i fjor, og har nå nesten like mange ordførere som Arbeiderpartiet.
Av de 18 fylkesordførerne ble åtte valgt fra Arbeiderpartiet i fjor. Det er to færre enn i 1991. Senterpartiet fikk tre flere fylkesordførere og har nå åtte. Høyre mistet to og har bare en igjen. Kristelig Folkeparti fikk fylkesordføreren i ett fylke, mens partiet ikke hadde noen fylkesordfører i forrige periode.
Få kvinner ble ordførere
Antallet kvinnelige ordførere økte fra 55 etter kommunestyrevalget i 1991 til
68 etter valget i 1995. Dette er likevel bare om lag 16 prosent av de 435
ordførerne. Senterpartiet har flest kvinnelige ordførere med 23, og har også
størst andel kvinnelige ordførere av de større partiene. Det ble valgt tre
kvinnelige fylkesordførere i 1995, en mer enn i 1991. Elleve av
fylkesvaraordførerne er nå kvinner, mens tilsvarende tall i forrige periode var
ti.
Endret kommunelov
Kommuneloven er endret siden forrige valg. Den viktigste endringen er at
ordfører og varaordfører velges for hele valgperioden, dvs. til et nyvalgt
kommunestyre har foretatt nye valg. Tidligere ble ordfører og varaordfører
valgt for to år av gangen.
En annen endring er fristen for kommunestyrets og fylkestingets konstituerende møte. Dette skal nå avholdes innen utgangen av oktober måned i valgåret. Fristen for konstituerende møte var tidligere 1.januar påfølgende år. I de konstituerende møtene skal henholdsvis ordfører og varaordfører, fylkesordfører og fylkesvaraordfører velges. Funksjonsperioden starter umiddelbart.
Ukens statistikk nr. 14-15, 1996