Ved utgangen av 1994 var det 6 827 heldøgnsplasser i psykiatrien. 6 537 plasser var for behandling av voksne og 290 for behandling av barn og ungdom. I voksenpsykiatrien var 3 051 plasser i sykehusbehandling, mens
Antall heldøgnsplasser innen voksenpsykiatrien gikk ned med omtrent 6 prosent fra 1993 til 1994. I barne- og ungdomspsykiatrien ble antall plasser redusert med nesten 8 prosent. Fra 1980 har antall plasser gått ned med 44 prosent.
Få nye årsverk
Antall årsverk i barne- og ungdomspsykiatrien økte med nesten 3 prosent fra
1993 til 1994. Årsverksinnsatsen til behandling av voksne var omtrent uendret.
Sammensetningen av personell var noe endret. Antall psykiatere, leger,
psykologer og psykiatriske sykepleiere hadde økt, mens andelen ufaglærte var
gått ned. Fra 1980 har antall årsverk økt med omtrent 19 prosent.
For voksenpsykiatrien var antall oppholdsdøgn redusert med vel 6 prosent, men det var liten endring i antall utskrivinger.
Innen barne- og ungdomspsykiatrien var det nedgang i både antall oppholdsdøgn og utskrivninger. Antall oppholdsdøgn ble redusert med nesten 12 prosent, og antall utskrivninger med ca. 14 prosent.
I 1994 var det daglig i gjennomsnitt 5990 heldøgnspasienter i psykiatriske institusjoner. Dette er en reduksjon på vel 6 prosent fra året før. Sammenlignet med 1980 har antallet gått ned med nesten 45 prosent.
Redusert liggetid
Gjennomsnittlig liggetid pr. utskrivning var i 1994 92 dager. Dette er en
reduksjon på vel 6 prosent fra året før. Psykiatriske sykehus, inkludert
klinikker og psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, har en
gjennomsnittlig liggetid pr. utskrivning på 56 døgn.
Psykiatriske sykehjem, ettervernshjem og bo- og behandlingssenter hadde en gjennomsnittlig liggetid på 223 døgn. I barne - og ungdomspsykiatrien er liggetiden pr. utskrivning i gjennomsnitt 85 døgn.
Antall polikliniske konsultasjoner økte med ca. 13 prosent fra 1993 til 1994. Økningen var størst innen voksenpsykiatrien.
Brutto driftsutgifter til psykiatriske institusjoner var i 1994 ca. 5,5 milliarder. Utgiftene til voksenpsykiatrien viste en liten nominell nedgang fra 1993 til 1994. Brutto driftsutgifter til barne- og ungdomspsykiatri økte nominelt med nesten 2 prosent. I underkant av 23 millioner ble betalt i egenandeler for polikliniske konsultasjoner.
Oslo bruker mest ressurser pr. innbygger til institusjonspsykiatrien.
Dette gjelder både voksenpsykiatri og barne- og undomspsykiatri. Østfold har de laveste utgiftene pr. innbygger innen voksepsykiatrien, mens Telemark ligger lavest når det gjelder barne- og ungdomspsykiatri.
Om statistikken
Statistikken omfatter alle psykiatriske institusjoner og avdelinger på fylkenes
helseplaner i tillegg til statlige institusjoner.
314 institusjoner og avdelinger har levert regnskapsopplysninger, mens vi har mottatt 310 oppgaver om personell og aktivitet.
Brutto driftsutgifter omfatter utgifter til lønn, sosiale utgifter, utstyr, vedlikehold, andre driftsutgifter og overføringer. Kapitalutgifter og finansieringstransaksjoner slik som fond, utgiftsføring av regnskapsmessig overskudd og dekning av tidligere underskudd er ikke inkludert. Overføringer som blåser opp regnskapet, er trukket fra.
Årsverk er heltidsansatte pluss deltidsansatte (omregnet til heltid) pr. 31. desember 1994.