![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Til tross for den store økningen i investeringsutgifter, bedret fylkeskommunenes finansielle situasjon seg
Fylkeskommunene hadde en betydelig økning i brutto investeringsutgifter i 1995. Økningen var på 424 millioner kroner, eller 15,4 prosent fra året før. Dette var mer enn en tredobling av økningen i investeringer fra 1993 til 1994.
Økte driftsinntekter
Det økte overskuddet for fylkeskommunene hadde sammenheng med at
driftsinntektene økte med ca. 0,5 prosentpoeng mer enn driftsutgiftene.
Økningen i driftsinntekter skyldtes at samtlige fylkeskommuner hadde økning i
skatteinntekter. Samtidig fikk de fleste mer i rammeoverføringer enn i 1994.
Brutto driftsresultat ble nesten 3,7 milliarder kroner, eller mer enn 400
millioner høyere enn i 1994. Nettorentebelastningen ble redusert med 144
millioner kroner,
eller nesten 17 prosent. På grunn av en tilsvarende
økning i nettoavdragene på lån, ble økningen i netto driftsresultat på 400
millioner, fra nesten 1,2 milliarder kroner til over 1,6 milliarder. Netto
driftsresultat utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene i 1995, mens
tilsvarende tall for 1994 var 2,3 prosent.
En tredjedel av fylkeskommunene hadde underskudd
Også i 1995 hadde mer enn en tredjedel av fylkeskommunene et underskudd før lån
og avsetninger. Det største underskuddet hadde Vestfold, med 125 millioner
kroner. Østfold, Rogaland og Møre og Romsdal hadde underskudd på henholdsvis
65, 64 og 47 millioner. Nær halvparten av fylkeskommunene fikk en reduksjon i
overskuddet mellom 1994 og 1995. Hovedårsaken til reduksjonen var de økte
investeringsutgiftene.
Sør-Trøndelag hadde størst overskudd
Størst overskudd før lån og avsetninger hadde Sør-Trøndelag fylkeskommune, med
234 millioner kroner. Til tross for økte investeringer, økte Sør-Trøndelag
overskuddet fra 1994 med 161 millioner. Det største bidraget til styrking av
budsjettbalansen, 112 millioner kroner, kom fra økning i skatteinntektene.
Hedmark fylkeskommune klarte å snu et underskudd på 47 millioner i 1994 til et
overskudd på 97 millioner kroner i 1995.
Nøkkeltallene viser at bruttoinvesteringene, som andel av driftsinntektene i fjor økte med om lag 0,5 prosent, fra 5,5 til 6,0 prosent. Andelen av fylkeskommunenes investeringer som ble finansiert gjennom låneopptak, økte med over 20 prosent. Netto lån i prosent av investeringene økte fra 58,7 prosent i 1994 til 61,4 prosent i 1995. 3,9 prosent av inntektene gikk dessuten med til å dekke renter og avdrag i 1995, en svak reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra 1994.
Fylkeskommunene økte omløpsmidlene med nesten 2,4 milliarder kroner i løpet av
1995. Samtidig økte kortsiktig gjeld med over 1,4 milliarder. Dette betyr at
fylkeskommunene fikk en økning i arbeidskapitalen på nesten
1 milliard
kroner. Den langsiktige gjelden økte med nesten 500 millioner kroner fra 1994
til 1995.
Nettoformue i 1995
Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 1995 nær 3 milliarder kroner avsatt til
fondsmidler. Det er en økning på nesten 400 millioner fra året før.
Realkapitalen økte med om lag 1,9 milliarder kroner og endret nettogjelden fra
1994 til nettoformue i 1995. Sammen med disse endringene viser økningen i
regnskapsmessig overskudd og reduksjonen i regnskapsmessig underskudd at
fylkeskommunenes finansielle situasjon blir stadig bedre.
Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for 1995, som Statistisk
sentralbyrå innhenter fra alle fylkeskommunene. Fylkeskommunenes regnskaper er
delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende
inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån.
Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse
gjennom bruk av lån og andre kilder.
Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.
Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inkl. utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene, innebærer det en økning i netto gjeld, som vil framkomme i balanseregnskapet.
Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.