Personbilene kjørte over 22 milliarder kilometer på norske veier i 1995. I tillegg ble det kjørt vel 500 millioner kilometer i forbindelse med utenlandsturer. Dette utgjorde 2,3 prosent av de samlede kjøretøykilometerne. Målt i personkilometer utgjorde personbiltrafikken vel 40 milliarder. Antall reiser passerte drøyt 1,5 milliarder.
Personbilen ble brukt til om lag 80 prosent av transportarbeidet målt i personkilometer i Norge i fjor. Til sammenligning var tilsvarende tall 40 prosent i 1960. Bilen brukes i stor grad til nærtransport. De siste 10-årene har turlengden blitt redusert og flere kjører alene i bilen.
Alene til jobb
Tallet på kjøretøykilometer har økt mer enn transportarbeidet fra 1980 til
1995. Det betyr at det gjennomsnittlige antallet personer i bilen har gått ned
i perioden. I 1973/74 var personbelegget 2,2 personer, i 1980 1,94 personer og
i 1995 1,78 personer. Personbilen har altså gradvis blitt dårligere utnyttet
som transportmiddel. Personbelegget er høyest for helge- og feriekjøring med
2,48 personer i gjennomsnitt per bil, og lavest ved kjøring til og fra arbeid
med 1,23 personer i gjennomsnitt. Personbelegget varierer lite mellom regionene.
Mest lokale reiser
Det er vanlig å klassifisere turer under 30 kilometer som lokale reiser. Nesten
90 prosent av turene med personbil er kortere enn 30 kilometer, vel 65 prosent
er kortere enn 10 kilometer og 37 prosent er kortere enn 5 kilometer.
Personbilen brukes altså i utstrakt grad som nærtransportmiddel. Bare 1,6
prosent av turene var over 100 kilometer lange.
Den gjennomsnittlige reiselengden per tur innen norsk område var i 1995 14,4 kilometer, mot 15,4 kilometer i 1980. I forbindelse med kjøring til og fra arbeid var den gjennomsnittlige reiselengden 13 kilometer per tur, for helge- og ferieturer 64 kilometer. Men lange turer kan være registrert som flere turer dersom bilisten har stoppet underveis.
Liten endring i årlig kjørelengde
Årlig kjørelengde per bil ble i 1994 beregnet til 13 600 kilometer, mot
12200 i 1979. Den gjennomsnittlige kjørelengden per bil har altså ikke
økt vesentlig i perioden. Det er økningen i personbilbestanden som har bidratt
mest til den store trafikkveksten. Kjørelengden i vestlandsfylkene lå noe under
landsgjennomsnittet, mens Østfold og Akershus lå høyest.
Kjøring for omsorgsformål viktig
Målt i kjørte kilometer var kjøring til og fra arbeid og til og fra
friluftsområde og besøk hos slekt og kjente de viktigste reiseformålene, med en
andel på om lag 25 prosent hver. Dette var likevel en liten nedgang fra 27
prosent i 1988. I 1980 var andelene henholdsvis 23 og 20 prosent.
Viktigste reiseformål i 1995 målt i personkilometer var kjøring til og fra friluftsområde og besøk hos slekt og kjente, med en andel på nesten 30 prosent. Dette er en nedgang fra 32,6 prosent i 1988, mens andelen i 1980 var 24,2 prosent. Nest viktigste formål i fjor var helge- og feriekjøring, med en andel av transportarbeidet på nær 18 prosent.
Kjøring til og fra arbeid er det dominerende formålet med turen for førere i alderen mellom 25 og 60 år. Førere under 25 år og over 60, kjører mest til og fra friluftsområde og på besøk til slekt og kjente. Førere over 65 år hadde for øvrig en betydelig større andel av kjørte kilometer til butikk, offentlig kontor og lege, enn førere i de øvrige aldersgruppene.
Stor trafikk med gamle biler
I 1980 ble halvparten av kjørte kilometer utført av biler som var 4 år eller
yngre. I 1995 ble bare vel 24 prosent av kilometrene kjørt av slike biler.
Biler over 10 år stod for nesten 42 prosent av de kjørte kilometerne, mens
biler over 15 år gamle hadde en andel på 11 prosent. Andelen kjørte kilometer i
forbindelse med arbeidsreiser synker stort sett med stigende alder på bilen.
Andelen kjøring for andre formål varierer ellers lite med bilens alder.
Mest kjøring innen fylkene
Med unntak av Akershus og Oslo gikk over 60 prosent av de kjørte kilometerne
til og fra steder i samme fylke. Oslo og Akershus hadde mye trafikk seg
imellom. Østfold og Hedmark hadde mest trafikk med utlandet.
Om statistikken
Undersøkelsen Eie og bruk av personbil ble gjennomført i 1995 av Statistisk
sentralbyrå på oppdrag fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet.
Tilsvarende undersøkelser har vært gjennomført i regi av Statistisk sentralbyrå
med jamne mellomrom siden 1973, den siste i 1988.
Opplegget har stort sett vært det samme ved de siste undersøkelsene, bortsett fra enkelte endringer i omfanget av varebilene. Dette har imidlertid liten betydning for sammenlignbarheten mellom undersøkelsene. Undersøkelsen i 1995 omfattet personbiler klassifisert som egentransport i Kjøretøyregisteret til Vegdirektoratet, og små varebiler med nyttelast under 1 tonn og totalvekt under 2,2 tonn (klasse 1). De små kombinerte bilene er imidlertid ikke med. Undersøkelsen bygger på et landsomfattende utvalg på 50 000 personbiler. Drøyt 41 prosent besvarte spørreskjemaet. Materialet omfatter i alt hele 221 000 turer.
Som vanlig ved utvalgsundersøkelser knytter det seg en viss usikkerhet til resultatene, og de må derfor brukes med varsomhet.
Definisjoner
Personkilometer: Summen av antall kilometer hver passasjer har reist.
Innenlands transport: Kjøring hvor turen både starter og ender i Norge. Den delen av en utenlandstur som foregår i Norge er da heller ikke med.
Figur 3:
Kjørte kilometer etter formålet med reisen. Prosent. 1995
Figur 4: Kjøring til/fra arbeid i prosent av all kjøring. Fylke. 1995. Landsgjennomsnitt: 24,6
Figur 5: Innenlandsk persontransport etter transportmåte. Millioner personkilometer