For detaljhandel med motorkjøretøyer økte sysselsettingen fra 1993 til 1994 med 4,5 prosent mens den for engroshandel økte med 8,1 prosent. Derimot gikk antall bedrifter ned med henholdsvis 1,1 og 3,6 prosent.
Både engros- og detaljhandelen med motorkjøretøyer økte kraftig fra 1993 til 1994. Detaljhandelen med motorkjøretøyer økte med 33 prosent mens engroshandelen økte med 36,5 prosent.
Vekst i varehandelen
Omsetningen i varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater
økte med 10,5 prosent. Antall bedrifter viste en svak nedgang med 0,2 prosent
mens sysselsettingen økte med 4,7 prosent.
Strukturendring i engroshandelen
Totalt økte omsetningen i engroshandel med nærings- og nytelsesmidler med 9,0
prosent, mens undergruppen engroshandel med bredt utvalg av nærings- og
nytelsesmidler økte salget med hele 18,2 prosent. Dette viser at det har
foregått en strukturendring i 1994. Salget innenfor engroshandel eksklusiv
motorkjøretøyer og bensin gikk opp med 9,2 prosent i 1994. Sysselsettingen gikk
opp med 5 prosent, mens antall bedrifter ble redusert med 4,6 prosent.
Økt salg innen detaljhandelen
Engroshandelen med elektrisk husholdningsutstyr steg med hele 39 prosent, mens
detaljhandelen økte med 17 prosent fra 1993 til 1994.
For detaljhandel unntatt motorkjøretøyer og bensin økte omsetningen med 6,7 prosent. I motsetning til engroshandel økte antall bedrifter i detaljhandelen med 2,4 prosent. Sysselsettingen økte med 3,7 prosent.
Vi handler mindre i spesialforretninger for nærings- og nytelsesmidler og mer i butikker med bredt vareutvalg. Omsetningsveksten var på kun 0,1 prosent for spesialforretningene, mens veksten for forretninger med bredt vareutvalg var på 6,6 prosent.
Det er for butikker som selger annet enn dagligvarer vi finner den største veksten. Totalt økte omsetningen i næringshovedgruppen butikkhandel med andre varer med 8,2 prosent. Foruten elektriske forretninger hadde særlig butikker som solgte byggevarer sterk økning i omsetningen for 1994.
Om statistikken
Statistikken baserer seg i hovedsak på Statistisk sentralbyrå sin
næringsundersøkelse og Skattedirektoratets momsregister. For enbedriftsforetak
er omsetningstall hentet fra momsregisteret, mens det er næringsundersøkelsen
som ligger til grunn for flerbedriftsforetak.
I 1995 ble ny standard for næringsgruppering, NACE, innført. Alle bedriftene ble gitt ny næringskode på grunnlag av opplysninger fra bedriften og tidligere næringsplassering. Enkelte bedrifter ble plassert i gal næring. Vi har derfor valgt å publisere reviderte tall for 1993.
Tidligere har utførte årsverk vært grunnlag for sysselsettingstallene. I varehandelsstatistikken for 1994 er totalt antall ansatte som har sitt daglige virke i virksomheten grunnlag for sysselsettingstallene. Vi publiserer nå også nye sysselsettingstall for 1993 som er sammenliknbare med 1994. Endringen i definisjon av sysselsetting gav en økning på nær 16 prosent for hele næringshovedområde G: Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater for 1993.