Rapporten viser at konsumet i offentlig forvaltning i den første delen av perioden vokste noe sterkere enn BNP, men fra 1992 flatet denne veksten ut, og konsumet i offentlig forvaltning vokste noe svakere enn BNP i 1993 og 1994.
Rapporten drøfter utviklingen i offentlig sektor i Norge i perioden 1988-1994. Denne sektoren består av offentlig forvaltning og offentlige foretak. I rapporten blir det også foretatt en sammenligning mellom norsk offentlig forvaltning og forvaltningen i nordiske land og i EU-land.
Sett i forhold til de andre nordiske landene, har Norge gjennom hele perioden det laveste konsumet i offentlig forvaltning målt i prosent av BNP. Storbritannia har en andel på om lag samme nivå som Norge, mens Tyskland og Frankrike har et konsum i offentlig forvaltning som er et par prosentpoeng lavere.
Når det gjelder skattenivået målt som skatteinntekter i prosent av BNP, hadde Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike og Finland høyere skatte-nivå enn Norge i hele perioden. Storbritannia lå i hele perioden betydelig lavere, mens skattenivået for Tyskland i løpet av perioden nærmet seg det norske nivået. Tyskland lå i 1994 1prosentpoeng under skattenivået for Norge.
Sysselsettingen i statlig forvaltning har økt svært lite i perioden, mens det har vært en betydelig vekst i kommunal forvaltning. Til tross for økningen i sysselsettingen, er imidlertid bruttoutgiftene i offentlig forvaltning målt i prosent av BNP på samme nivå i 1994 som i 1988.
Den offentlige ikke-finansielle foretakssektoren har betydelig høyere andeler av landets samlede verdiskaping og investeringer enn av sysselsettingen. Foretakene innen oljeutvinning og industrinæringene betyr mest for verdiskapingen og investeringene, mens over halvparten av sektorens sysselsetting er knyttet til foretak innenfor transport- og kommunikasjonsvirksomhet. Rapporten viser at statsforvaltningen mottar betydelige inntekter fra statens forretningsdrift og fra statlig eide foretak.
Statistisk sentralbyrå har nylig foretatt en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet med publisering av de første resultatene i 1995. Det innebærer blant annet en tilpasning både av nasjonalregnskapet og av finansstatistikken til de nye internasjonale retningslinjene utarbeidet i regi av blant annet FN og EU. Tallene i denne publikasjonen er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall slik disse blant annet framkommer i den forrige publikasjonen om dette temaet (Rapporter 92/13).
Ukens statistikk nr. 30-31, 1996