Avfallshåndteringen sentraliseres

---

Antall avfallsanlegg i Norge er nær halvert i løpet av 1980- og 1990-årene. Det har samtidig vært en sterk nedgang i tallet på avfallsanlegg som bare betjener en enkelt kommune. I 1995 var tallet på avfallsanlegg, som tok imot avfall fra flere enn tre kommuner, firedoblet i forhold til 1979. Uttaket av gass fra avfallsanleggene øker, men utnyttingen av gassen fra de samme anleggene er fortsatt lav. Det viser tall fra en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå har gjennomført blant alle landets avfallsanlegg.

---

Mye havner fortsatt på fyllinga
Hele 73 prosent av avfallet som anleggene mottok i fjor ble lagt på fylling, 19 prosent ble forbrent og 2 prosent ble biologisk behandlet. Resten, 7 prosent, ble sendt til materialgjenvinning. Restmengder fra forbrenning, biologisk behandling og materialgjenvinning er da regnet med to ganger, ettersom de til slutt havner på fyllinga. Sammenligner vi med en tilsvarende undersøkelse i 1992, er tendensen at relativt mer avfall nå går til forbrenning, biologisk behandling og gjenvinning, mens mindre blir lagt på fyllinga. Den totale avfallsmengden som havner på fyllinga har imidlertid økt med om lag 200 000 tonn, fordi vi i samme tidsperiode har hatt en sterk økning i avfallsmengdene.

Avfallsanleggene leverte totalt 50 000 tonn ferdig behandlet biologisk materiale fra kompostering i fjor. Av dette gikk 44 prosent til dekkmasse på avfallsanleggene, 28 prosent til jordforbedringsmiddel i jordbruket, 6 prosent ble brukt på grøntanlegg og 9 prosent ble brukt til andre formål. De resterende 13 prosent fikk ikke noen anvendelse og ble lagt på fylling.

Sigevann fra halvparten av avfallet renses
Når vann passerer gjennom avfallsfyllinger, kommer det ut som forurenset sigevann. Om lag 20 prosent av anleggene med fyllplass renset sigevannet i fjor. Disse anleggene mottok i overkant av halvparten av avfallet som ble lagt på fylling, det er omtrent samme andel som i 1992. De fleste anleggene som ikke har rensing av sigevannet har fjord/kyst (36 prosent), elv/bekk (26 prosent) eller jord (25 prosent) som første sigevannsresipient. Resten lot sigevannet gå ut i kommunalt kloakknett (8 prosent), i innsjø (2 prosent) eller hadde annen sigevannsresipient (2 prosent).

Liten gassutnyttelse
Utslipp av gass fra forråtnelsesprosessen på fyllplasser utgjør et annet miljøproblem, spesielt dannelse av den sterkt virkende klimagassen metan. Denne gassen er det mulig å utnytte til f.eks. produksjon av elektrisitet eller fjernvarme, eller den kan brennes for å omdannes til den mindre skadelige klimagassen karbondioksid.

På 15 av de totalt 274 avfallsanleggene med fyllplass som var omfattet av undersøkelsen, ble det tatt ut gass fra fyllingene i fjor. Disse anleggene tok imot 26 prosent av avfallet som ble lagt på fylling. Det ble tatt ut 28 millioner kubikkmeter gass i 1995, med et gjennomsnittlig metaninnhold på 44 prosent. Av dette ble 85 prosent brent uten at energien ble utnyttet, mens energien fra de resterende 15 prosent ble nyttet enten til fjernvarme eller i ulike produksjonsprosesser i industrien. Stipulert varighet på gassutvinningen var i gjennomsnitt 20 år. I alt 29 avfallsanlegg hadde planer om gassuttak eller utvidelse av eksisterende uttak innen utgangen av 1996. I 1992 var det bare fem avfallsanlegg som tok ut gass.

Om statistikken
Undersøkelsen Kommunalt avfall 1995 omfatter avfallsanlegg som i fjor tok hånd om husholdningsavfall og næringsavfall for forbrenning, deponi, biologisk behandling, sortering eller videresending til materialgjenvinning. Avfall som ble sendt direkte til gjenvinningsanleggene er ikke inkludert i tallene i denne artikkelen.

Figur 5: Antall avfallsanlegg etter hvor mange kommuner som betjenes av anleggene1. 1978/79, 1985/86, 1992 og 1995

Figur 6: Kommunalt avfall etter behand-lingsmåte på avfallsanleggene. 1992 og 1995. Millioner tonn

Figur 7: Bruksområde for avfall behandlet biologisk ved avfallsanlegg. Prosent. 1995

Ny statistikk

Kommunalt avfall, 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. For 1992 og 1995 også i Norges offisielle statistikk (NOS). Mer informasjon: Anders Falnes, tlf. 62 88 55 29, e-post: anf@ssb.no eller Eva Vinju, tlf. 62 88 54 76, e-post: evv@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 45, 1996