Skattestatistikk, 1995. Foreløpige tall:

Skatteøkning på 10 milliarder

---

Foreløpige tall for inntektsåret 1995 viser at totale utlignede skatter for personlige skattytere økte med 7,4 prosent fra året før. Utlignede skatter og avgifter utgjorde 133 milliarder kroner for inntektsåret 1994 og 143 milliarder i 1995.

---

Sterk økning i fellesskatten
Utlignet fellesskatt for personlige skattytere (før fradrag og nedsettelser) utgjorde i underkant av 31 milliarder kroner i 1995. Det er en økning på hele 21 prosent fra 1994. Dette skyldes hovedsakelig en endring i skattesatsene mellom kommune/fylke og Skattefordelingsfondet. For inntektsåret 1994 utgjorde fellesskatten 7,75 prosent av alminnelig inntekt etter særfradrag. Den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten ble utlignet med 20,25 prosent av samme beregningsgrunnlag. I 1995 ble satsene endret til henholdsvis 8,75 og 19,25 prosent. Reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren medførte at utlignet inntektsskatt til kommune og fylke (før fradrag og nedsettelser) kun økte med 0,4 prosent fra 1994 til 1995. I samme periode økte alminnelig inntekt etter særfradrag med 6 prosent.

Flere betaler toppskatt
Toppskatten utgjorde i underkant av 10 milliarder kroner i 1995, før fradrag og nedsettelser var trukket fra. Dette er en økning på 8,6 prosent fra året før. Det har i de siste årene vært en jevn økning i antall personer som får utlignet denne bruttoskatten. I 1994 fikk 783 000 personer 17 år og eldre beregnet toppskatt. I 1995 hadde dette antallet økt til 830 000 personer. Det utgjorde 24 prosent av den voksne befolkningen dette året.

Mange uten nettoformue
I 1995 ble det utlignet om lag 3,8 milliarder kroner i formuesskatt til kommunene. Formuesskatten til staten beløp seg til om lag 1,3 milliarder samme år. En oversikt over nettoformuen viser at litt under halvparten av den voksne befolkningen (17 år og over) ikke hadde noen nettoformue i 1995. Blant dem med nettoformue var det 44 prosent som hadde under 100 000 kroner, 42 prosent hadde en formue mellom 100 000 og 500 000 kroner, og 10 prosent hadde en formue mellom 0,5 og 1 million kroner. 4 prosent hadde over 1 million kroner i nettoformue i 1995.

Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for personlige skattytere. Inntekts- og formuesfordelingen omfatter alle personer 17 år og eldre. Grunnlaget for statistikken er opplysninger fra den personlige selvangivelsen, det vil si utlignede skatter, avgifter og beregningsgrunnlagene for disse.

Sum personinntekt (toppskattegrunnlag) er et bruttoinntektsbegrep som omfatter arbeidsinntekt (personinntekt lønn og beregnet personinntekt fra næring) og skattepliktige pensjoner. Kapitalinntekter inngår ikke i dette inntektsbegrepet. Beregningsgrunnlaget for toppskatt er registrert uavhengig av om toppskatt er ilignet eller ikke.

Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Gjeldsbeløp er trukket fra. Formuesbeløp som ligger under grensene for skattlegging er også inkludert.

Sum utlignet skatt omfatter skatt av inntekt og formue til kommune, fylke og stat, samt avgifter til folketrygden fratrukket fradrag og nedsettelser. De enkelte delskatter er derimot registrert med bruttobeløp, det vil si før fradrag og nedsettelser.

Ny statistikk

Skattestatistikk for personlige skattytere, 1995. Foreløpige tall.
Endelige skattetall for 1995 vil bli offentliggjort i løpet av 1. kvartal 1997. Mer informasjon: Mads Ivar Kirkeberg, tlf. 62 88 52 45, e-post: mik@ssb.no eller Jon Epland, tlf. 62 88 52 37,
e-post: jep@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 45, 1996