I 1994 utgjorde renteinntektene i gjennomsnitt 7 000 kroner for alderspensjonister, 3 300 for uførepensjonister og 7 900 kroner for etterlattepensjonister. Renteinntektenes andel av bruttoinntekt sank fra 10 til 6,5 prosent for alderspensjonister, fra 4,7 til 3 prosent for uførepensjonister og fra 7 til 4,5 prosent for etterlattepensjonister fra 1993 til 1994. Nedgangen i renteinntekter for alle personer 17 år og over var på 35 prosent.
Folketrygdpensjonistenes renteinntekter sank med 36 prosent i faste priser fra 1993 til 1994. I gjennomsnitt var nedgangen 4 000 kroner for alderspensjonister, 2 000 kroner for uførepensjonister og 4 500 kroner for etterlattepensjonister. På tross av vekst i pensjonistenes folketrygd-ytelser, tjenestepensjon og aksjeutbytte, var veksten for svak til å kompensere for reduksjonen i renteinntekter.
Lavere bruttoinntekt
Reduksjonen i renteinntekter bidrog til at gjennomsnittlig bruttoinntekt for
alders-, uføre- og etterlattepensjonister sank med henholdsvis 1,6, 0,5 og 1,4
prosent. Dette til tross for vekst i andre inntektsarter. Gjennomsnittlig
bruttoinntekt for alderspensjonister var 108 900 kroner, for uførepensjonister
111 800 kroner og for etterlattepensjonister 174 800 kroner i 1994.
Tilsvarende tall i faste priser for de tre pensjonistgruppene i 1993 var
henholdsvis 110 700, 112 400 og 177 300 kroner.
Økning i ytelser fra folketrygden
Gjennomsnittlige ytelser fra folketrygden var 72 400 kroner for
alderspensjonister, 79 000 kroner for uførepensjonister og 51 000 kroner for
etterlattepensjonister. Mens det bare var små endringer for uføre- og
etterlattepensjonister, innebar dette en realvekst på 2 prosent for
alderspensjonister. Folketrygdytelsenes andel av gjennomsnittlig bruttoinntekt
var 66 prosent for alderspensjonister, 71 prosent for uførepensjonister og 29
prosent for etterlattepensjonister.
Vekst i tjenestepensjon
Over halvparten av alders- og etterlattepensjonistene og mer enn en tredel av
uførepensjonistene hadde inntekter fra tjenestepensjon, føderåd, livrenter
eller egen pensjonsforsikring. Tjenestepensjon og lignende var i 1994 på 17 900
kroner for alderspensjonister, 9 300 kroner for uførepensjonister og 19 800
kroner for etterlattepensjonister. For alderspensjonistene var dette en
realvekst på 1 prosent og for etterlattepensjonistene en økning på 4 prosent i
forhold til året før. For alderspensjonistene utgjorde tjenestepensjon og
lignende 16 prosent, for uførepensjonistene 8 prosent og for
etterlattepensjonistene vel 11 prosent av bruttoinntekt.
Økt aksjeutbytte
Mens renteinntektene sank, økte gjennomsnittlig aksjeutbytte og antall
pensjonister med utbetalt aksjeutbytte fra 1993 til 1994. Nær 10 prosent av
alderspensjonistene, 6 prosent av uførepensjonistene og 13 prosent av
etterlattepensjonistene fikk utbetalt aksjeutbytte i 1994. Gjennomsnittlig
aksjeutbytte for alderspensjonister var 1 800 kroner, for uførepensjonister 800
kroner og for etterlattepensjonister 3 100 kroner dette året. Økningen i
aksjeutbytte for alders- og uførepensjonistene var på henholdsvis 13 og 2
prosent fra 1993 til 1994. Utbetalt aksjeutbytte for alle personer 17 år og
over økte også betydelig i perioden (jamfør Ukens statistikk nr. 12/96).
Om statistikken
Enhet i statistikken er personer som ifølge Rikstrygdeverket mottar alders-,
uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden ved utgangen av inntektsåret.
Noen av dem kan ha vært yrkesaktive deler av året. Statistikken omfatter 891
000 personer, dvs. alle folketrygdpensjonister, bortsett fra etterlatte
familiepleiere og barnepensjonister (ca. 700 i 1994). Til sammenligning gis det
tall for alle personer 17 år og over og etter sosioøkonomisk status.
Sosioøkonomisk status er bestemt av hvilken type inntekt man hovedsakelig
lever av. Personer som er folketrygdpensjonister vil etter denne inndelingen
også kunne bli gruppert som næringsdrivende eller ansatte, avhengig av
inntektens sammensetning og størrelse. Statistikken gir opplysninger om
inntekter og fradrag hentet fra skatteligningen. Beløpenes størrelse er
bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Skattefrie inntekter kommer ikke
med i statistikken.