De samlede inntektene fra eiendomsskatten var i 1995 i underkant av 2,9 milliarder kroner, viser tall fra kommuneregnskapene. Dette utgjør kun 2,2 prosent av kommunenes driftsinntekter, og er uendret fra 1994.
Eiendomsskattens andel av driftsinntekter er størst i kraftkommuner. For et fåtall kraftkommuner utgjør eiendomsskatten over 20 prosent av kommunens driftsinntekter. I de fleste by- og landkommuner er eiendomsskattens andel av driftsinntekter av liten betydning.
Kraftkommuner med eiendomsskatt
Stort sett er det de største bykommunene og kommuner berørt av kraftutbygging
som har inntekter fra eiendomsskatt. 205 av 435 kommuner skrev ut eiendomsskatt
i 1995. 32 av 42 bykommuner hadde innført eiendomsskatt i 1995. Av de 171
landkommunene som hadde innført eiendomsskatt var det 155 kommuner som var
medlemmer av Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LKV). Disse er dermed
berørt av kraftutbygging eller har planer om det. Eiendomsskattens betydning
varierer betydelig fra fylke til fylke. Blant annet hadde ingen av kommunene i
Akershus eiendomsskatt i 1995, mens samtlige kommuner i Telemark hadde
inntekter av eiendomsskatt.
Stor betydning i en del kommuner
På toppen av listen over kommuner med en høy andel eiendomsskatt sett i forhold
til driftsinntekter står kraftkommunene Eidfjord, Sirdal og Suldal. I Eidfjord
kommune i Hordaland utgjorde eiendomsskatten hele 32 prosent av
driftsinntektene, mens eiendomsskatten utgjorde henholdsvis 28 og 25 prosent
for Sirdal i Vest-Agder og Suldal i Rogaland. For flertallet av by- og
landkommuner med eiendomsskatt, lå eiendomsskatten på mellom 1 til 4 prosent av
driftsinntektene i 1995.
Eiendomsskatt per innbygger
Fordelt per innbygger betyr eiendomsskatten i kraftkommunene relativt sett mye
mer enn i bykommunene. Dette skyldes det lave befolkningstallet i en del av
kraftkommunene. I kraftkommunen Bykle i Aust-Agder, med 822 innbyggere,
utgjorde eiendomsskatten per innbygger nær 30 000 kroner i 1995. Men med unntak
av noen få slike kommuner, varierte eiendomsskatten mellom 1 000 til 2 000
kroner per innbygger for det store flertall av kraftkommuner. For de øvrige av
landets by- og landkommuner som skriver ut eiendomsskatt, varierte den mellom
200 til 700 kroner per innbygger i 1995. For de fire største byene, Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger, var den gjennomsnittlige eiendomsskatten på 878
kroner per innbygger i 1995.
Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige kommuneregnskapstall for 1995 som Statistisk
sentralbyrå innhenter fra alle norske kommuner.
Eiendomsskatt er en ren kommunal skatt, og det er opp til den enkelte kommune å organisere utskriving av eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan bare skrives ut på fast eiendom i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utenfor slike områder i kommunen kan eiendomsskatten også skrives ut på «verk og bruk». Kraftanlegg er et eksempel på verk og bruk.
Kraftkommuner omfatter kommuner som er medlem av Landssaman- slutninga av vasskraftkommunar (LKV).
Driftsinntekter i alt omfatter: Salgs- og leieinntekter, skatteinntekter under 1 800, eiendomsskatt under 1 810, statlige rammeoverføringer under 1 840, andre overføringer fra stats- og trygdeforvaltningen til driftsformål, renteinntekter og andre driftsinntekter.
Figur 8: Eiendomsskatt i forhold til driftsinntekter i kommunal sektor. 1995