Gjennomsnittsprisen for import fra Sverige og Danmark var om lag 20 øre per kilowattime (eksklusive offentlige avgifter). Dette er rundt det dobbelte av hva gjennomsnittlig importpris har vært de siste 20 årene.
Kraftforsyningen samlet tjente ikke ekstra på de høye kraftprisene høsten 1996. Mesteparten av inntektene fra prisøkningen gikk derimot med til å dekke økte utgifter til kraftimport fra våre naboland.
Totalrentabiliteten for energiverkene var lite endret fra 1995 til 1996. Den utgjorde i fjor 7,3 prosent, mens den var 7,4 prosent i 1995. Energiverkene oppnådde videre en avkastning på egenkapitalen på 7,1 prosent i 1996. Året før hadde kraftsektoren en egenkapitalrentabilitet på 8,3 prosent. Egenkapitalen utgjør nå 46 prosent av totalkapitalen i energiverkene, og den ble styrket med 2 prosentenheter gjennom fjoråret.
Driftsresultatet var også nesten uend- ret fra 1995 til 1996. I 1996 var driftsresultatet i kraftsektoren 10,5 milliarder, mot 10,4 året før.
Engrosverk
Engrosverkene oppnådde den høyeste avkastingen på kapitalen om vi ser bort fra
nettselskapene. Engrosverkene hadde en egenkapitalrentabilitet på 9,2 prosent
og en totalkapitalrentabilitet på 7,7 prosent. Laveste avkastningen på
egenkapitalen hadde produksjonsverkene med 4,5 prosent, mens
distribusjonsverkene hadde den laveste avkastningen på totalkapitalen, med 5,4
prosent.
Årsoverskuddet i kraftsektoren økte fra 5,7 til 14,2 milliarder kroner i fjor.
Mesteparten av økningen skyldes
ekstraordinære poster, som økte med 9
milliarder kroner, hvor storparten var inntekter ved salg av anlegg. Resultat
etter skatt og før ekstraordinære poster var på 5,3 milliarder i 1996, mot 5,6
året før.
Den bokførte totalkapitalen i kraftsektoren var på 175 milliarder kroner, som er 17 milliarder mer enn i 1995. Dette skyldes flere forhold. Verdiene i kraftsektoren er blant annet blitt oppjustert i balanseregnskapene i forbindelse med overgang til nye selskapsformer, omorganisering og salg av kraftselskaper og anlegg. På eiendelsiden har bokførte aksjer, andeler og obligasjoner steget med 8 milliarder, langsiktige fordringer har steget med 4,4 milliarder og distribusjonsnett og kundespesifikke anlegg har steget med 3 milliarder kroner.
Omorganisering
Mange energiverk omorganiserte i 1996 og har følgelig skilt ut deler av
virksomheten i egne selskaper. Det ble dessuten omsatt en del energiverk i
fjor. En av grunnene til dette var endringer i kraftskattesystemet fra
årsskiftet 1996/97 som innførte 28 prosent gevinstbeskatning ved salg av aksjer
og andeler i energiverk.
På gjeld og egenkapitalsiden i balanseregnskapene er gevinst ved salg av eiendeler og virksomheter hovedsakelig overført til disposisjonsfondet. Aksjekapitalen har økt med 4,1 mil-liarder kroner fra 1995 til 1996, eller med over 20 prosent. Det er produksjonsverkene som har økt egenkapi-talen mest. Fra 1995 til 1996 økte egenkapitalen i produksjonsverkene med 4 milliarder kroner. Også hos engrosverkene og de høyintegrerte verkene steg egenkapitalen vesentlig. Samlet økte disse verkene egenkapitalen med 6 milliarder kroner. Hos distribusjonsverkene derimot sank egenkapitalen med 427 millioner kroner.
Kjøp av eiendeler er framfor alt finansiert ved utstedelse av
ihendehaverobligasjoner, som er fritt omsettelige verdipapirer. Den bokførte
verdien av ihendehaverobligasjoner økte med 9,1 milliarder kroner fra 1995 til
1996, en økning på over 36 prosent. Det var produksjons- og engrosverkene som
tok opp de største lånene. Til sammen økte langsiktig gjeld i disse verkene med
over 4,3 milliarder kroner, tilsvarende en økning på om lag 10 prosent. Bare
nettselskapene har redusert den langsiktig gjelden.
Under ett økte
langsiktig gjeld i kraftsektoren med 3,7 milliarder kroner, eller med over 5
prosent i løpet av fjoråret.
Om statistikken
Denne foreløpige regnskapsstatistikken for energiverkene bygger på oppgaver fra
290 energiselskaper. Opplysningene til statistikken samles inn i et samarbeid
med NVE, og omfatter utover regnskapstall også data om maskininstallasjon,
overførings- og fordelingsanlegg, produksjon og forbruk av elektrisk kraft,
priser på kraft, sysselsetting, økonomiske hovedtall og investeringer.
Statistikken for disse sistnevnte delene vil bli publisert senere.
For nærmere opplysninger om statistikken, prinsipper og definisjoner med mer vises det til Norges offisielle statistikk (NOS) Elektrisitetsstatistikk 1995 som nettopp er kommet ut.