Norsk mediebarometer, 1997:

Stabil mediebruk tross økning i tilbudet

---

Til tross for en stadig økning i medietilbudet har det ikke vært noen klar økning i bruken av noe massemedium siste år. Flere har fått PC hjemme, men det har ikke vært noen tilsvarende økning i bruken. På lenger sikt har lesing av trykte medier sunket.

---

Lesingen synker på lenger sikt
Det er heller ingen klare endringer i bruken av trykte medier fra 1996 til 1997. Aviser er mest lest, med en andel lesere på 84 prosent per dag, medregnet søndager. På vanlige arbeidsdager er leserandelen 88 prosent. Sammenligner vi derimot 1997-tallene med tall fra 1991 og ser på tid brukt til trykte medier under ett, har det vært en tydelig nedgang. I 1991 brukte vi i gjennomsnitt 70 minutter på å lese aviser, ukeblad, tegneserieblad og tidsskrift/fagblad. I 1997 brukte vi 57 minutter, altså 19 prosent mindre tid.

Mellom 1996 og 1997 har det også vært små endringer i bruken av video, hjemme-PC og plater/kassetter/CD. 9 prosent brukte video, det samme som i 1996. 13 prosent brukte hjemme-PC i 1997 mot 12 prosent i 1996. Dette til tross for at det de siste årene har vært en betydelig økning i andelen personer som har tilgang til video og PC hjemme. 50 prosent hadde PC hjemme i 1997, mot 43 prosent året før.

Elektronisk utstyr som kobles til PC-ene har også hatt en kraftig økning. Tilgangen til CD-ROM-spiller økte fra 17 prosent i 1996 til 29 prosent i 1997. Modem har økt fra 9 til 17 prosent. Blant gutter i alderen 9-15 år har nå mer enn halvparten CD-ROM-spiller hjemme. I denne gruppen har hele 80 prosent PC hjemme.

7 prosent bruker Internett daglig
7 prosent brukte Internett en gjennomsnittsdag i 1997. 15 prosent brukte det per uke. Dette var en økning fra 10 prosent i 1996. Det er særlig unge og yngre voksne menn som bruker Internett.

Jentene leser mest bøker og ukeblad
Fjernsyn er det mediet der bruken er jevnest fordelt i alle samfunnsgrupper. Også radio og aviser har høy dekning blant de fleste, men i mindre grad de yngste aldersgruppene. Unge gutter er de ivrigste video- og hjemme-PC-brukerne. Jenter er de mest interesserte når det gjelder bøker og ukeblad. Tegneserieblad er derimot mest populært blant de yngste guttene. Fremdeles er det slik at plater, kassetter og CD er mest typiske ungdomsmedier. Tidsskrift og fagblad leses helst av voksne menn. Bøker, tidsskrift, aviser og hjemme-PC brukes mer av dem med høy utdanning enn av andre.

Én av tre har parabol i spredtbygde strøk
Tilgangen til flere fjernsynskanaler har vært jevnt stigende de siste årene, og 93 prosent kunne i 1997 se flere kanaler enn NRK på sine fjernsynsskjermer. Også andelen som kan motta sendinger formidlet via satellitt har økt og har nå nådd en andel på 58 prosent. Dette skyldes i stor grad en økning i andelen seere med privat parabolantenne. I spredtbygde strøk har nå 32 prosent slik antenne.

NRK 1 og TV2 nokså jevnstore
Når stadig flere personer kan se flere kanaler enn NRK, har dette innvirkning på hva de ser. I 1997 hadde andre TV-kanaler samlet en klar overvekt av seere per dag i forhold til NRK. Heller ikke i 1997 har NRKTO bidratt vesentlig i rikskringkastingens konkurranse med de kommersielle kanalene. TV2, med sin seerandel per dag på 51 prosent, har en oppslutning som er bare 2 prosent under NRK 1.

Helst nyheter i radio og fjernsyn
Nyhetsprogrammene er det vi i størst grad hører og ser på i radio og fjernsyn. Fjernsynsseingen domineres ellers av TV-serier, spillefilmer og sportsprogram. Det er kvinnene som helst ser på TV-serier, mens mennene heller velger sportssendinger. Ved siden av nyheter er det lette magasinposter og annen underholdning, dist-riktsprogram og populærmusikk vi hører mest på i radio.

Menn mest aktive i mediene
18 prosent har i løpet av de to siste årene blitt intervjuet i en lokalavis. Det er særlig menn og personer med høy utdanning som blir intervjuet, både i lokalaviser og andre aviser. Det er også dem som i størst grad har leserinnlegg i aviser og andre trykte medier. Dessuten er disse gruppene sterkest representert i radio- og fjernsynsprogram, både som intevjuobjekter og som deltakere på andre måter.

Tabeller