Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. I avfallsregnskapet er det brukt en rekke ulike datakilder og beregningsmetoder, og det må bemerkes at deler av tallmaterialet er svært usikkert.
I 1996 oppstod det 121 420 tonn glassavfall i Norge. Mesteparten av dette er emballasje- og bygningsglass. Omkring 60 prosent av emballasjeglasset materialgjenvinnes, mens bare 2 prosent av bygningsglasset ble utnyttet ved materialgjenvinning.
Ifølge beregningene er det emballasje som utgjør den viktigste produktgruppen av glassavfall, med 55 000 tonn eller 45 prosent av totalmengden. Bygningsglass er den andre viktige produktgruppen, med 43 000 tonn eller 35 prosent av alt glassavfall. Øvrige produkter utgjør til sammen 23 400 tonn, eller nesten 20 prosent av totalmengden.
Mest glassavfall fra husholdninger og bygg og anlegg
Hvis en ser på hvilken sektor i samfunnet som er opphav til glassavfallet, er
det husholdningene og bygge- og anleggsnæringen som er viktigst. Hver for seg
genererer de omkring 44 000 tonn, eller 36 prosent av totalmengden.
Husholdningenes glassavfall er for en stor del emballasje (75 prosent), mens bygge- og anleggsnæringen i all hovedsak genererer bygningsglass (97 prosent). Til dette må det bemerkes at alt avfall av bygningsglass er ført under bygge- og anleggsnæringen. Noe av dette skulle vært ført under husholdninger eller andre næringer, men foreløpig er det ikke utviklet metoder for å gjøre en slik oppsplitting.
Beregningene viser at industrien er opphav til drøyt 14 000 tonn glassavfall. Tallet er imidlertid usikkert ettersom ulike statistikkilder er motstridende om dette. Mesteparten av industriens glassavfall (90 prosent) er utrangerte flasker fra bryggeriene. Tjenesteytende næringer genererer nesten 17 000 tonn glassavfall, eller 14 prosent av totalmengden. Mengden består av flere ulike produkttyper uten at noen skiller seg spesielt ut.
To typer avfallsbehandling
Avfall og behandling av avfall har miljøkonsekvenser. Glassavfall og
avfallsbehandling av dette utgjør imidlertid et forholdsvis lite miljøproblem
ettersom det nesten ikke gir noen utslipp ved behandling. Glassmengden er
dessuten liten i forhold til andre materialer. Utslipp og kostnader i
forbindelse med framstilling og transport har likevel vært brukt som argument
for å satse på materialgjenvinning av glassavfall, alternativt la det være. I
praksis er det kun to måter å behandle glassavfall på: materialgjenvinning
eller deponering. Noe glassavfall går i avfallsforbrenningsanleggene, men
ettersom glass ikke er brennbart blir det liggende igjen i asken som senere
blir deponert.
Størst gjenvinning av emballasjeglass
I alt blir omkring 28 prosent av glassavfallet som oppstår i Norge
materialgjenvunnet. Dette tilsvarer nesten 34 000 tonn, og består nesten
utelukkende av emballasjeglass. Gjenvinningsandelen for emballasjeglass er
beregnet til 60 prosent, mens kun 2 prosent av bygningsglasset ble
materialgjenvunnet. For de øvrige produkttypene er det ubetydelige mengder som
materialgjenvinnes. Splittet på sektor er det husholdninger og industrien som
har høyest gjenvin-ningsprosent, med omkring 65 prosent for emballasjeglass.
Om statistikken
Tallene er hentet fra beregninger i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap.
Formålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over alle
avfallsmengder i Norge. Dette blir gjort ved å sammenstille ulike grunnlagsdata
i et system hvor alt avfall beskrives etter fire kjennetegn: materialtype,
produkttype, opprinnelse (kilde) og behandling/disponering.
Beregningene i avfallsregnskapet blir gjort med utgangspunkt i en rekke ulike datakilder. Eksisterende avfallsstatistikk blir brukt, men slik statistikk er ofte mangelfull. En annen tilnærmingsmåte er å beregne avfallsmengdene ut fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer.
Avfallsregnskapet er under etablering i Statistisk sentralbyrå. Hittil er det laget regnskap for papir, våtorganisk avfall og glass. Avfallsregnskap for metaller og plast er under utarbeiding. Målsettingen er etter hvert å oppdatere beregningene årlig.
Figur 4: Glassavfall fordelt på produkttyper. 1996. Prosent
Ukens statistikk nr. 15-16, 1998