4 av 5 med fagbrev er i jobb fem år etter fagprøven

Kunnskapsdepartementet sa i yrkesfagløftet fra 2015 at det er nødvendig å heve statusen til yrkesfagene. Frafallet skulle ned, det var behov for flere lærlingplasser og flere tilpassede utdanningsløp.

Våren 2018 var det litt flere søkere til yrkesfag på VG1 i forhold til studiespesialiserende i videregående opplæring, og det var like mange som fikk tildelt plass på studiespesialisering som på yrkesfag

Men hvordan går det med dem som består fag- eller svenneprøve?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett nærmere på personer som besto fag- eller svenneprøve fra videregående opplæring i skoleåret 2010/11:

• Hvor mange av dem var i arbeid fem år etter bestått prøve?
• Hvilken inntekt hadde de fem år etter bestått prøve?
• Tar noen av dem mer utdanning innen fem år etter bestått prøve?

Flest lærlinger og flest menn

Av de rundt 20 800 personene som besto sin yrkesutdanning fra videregående opplæring i løpet av skoleåret 2010/11, var det 13 700 som besto sin fag- eller svenneprøve som lærling. Ytterligere 6 600 besto som praksiskandidater og 500 som elever.  

Av de rundt 13 700 lærlingene som besto en fag- eller svenneprøve, var rundt 9 750 menn og 4 000 kvinner – det vil si 71 prosent menn.

Det var store forskjeller mellom menn og kvinner i de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Flest lærlinger besto fag- eller svenneprøve i teknikk og industriell produksjon. Deretter bygg- og anleggsteknikk og elektrofag. Menn utgjorde mer enn 90 prosent av alle som besto fag- eller svenneprøve innenfor disse tre utdanningsprogrammene.

I utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og design og håndverk var situasjonen motsatt, her utgjorde kvinner mer enn 90 prosent av dem som besto fag- eller svenneprøve.   

Tabell 1. Beståtte fag-/svenneprøver i ulike læreformer, skoleåret 2010/11

Til tabellen

I henhold til alder er lærlinger en svært homogen gruppe, som skiller dem fra praksiskandidater og elever. Rundt 75 prosent av lærlingene var 19, 20 eller 21 år. Dette er også en årsak til hvorfor lærlingene vil være en langt mer homogen gruppe med tanke på tidligere arbeidserfaring og antall år med yrkesinntekt.

«Alle» i arbeid fem år etter

Drøyt 80 prosent av lærlingene var i arbeid i 2016 – fem år etter bestått fag- eller svenneprøve. Det viser seg å være forskjell i type arbeidsforhold du får etter bestått prøve, i henhold til utdanningsprogram.

Nesten 90 prosent av lærlingene i elektrofag og i helse- og oppvekstfag var i arbeid fem år senere, mens 65 prosent av de 70 lærlingene i medier og kommunikasjon var i arbeid i samme periode. Dette var likt både for menn og kvinner.

Selv om nesten 90 prosent av lærlingene i helse- og oppvekstfag var i arbeid, var det kun 30 prosent som arbeidet heltid.

For de som besto prøve i design og håndverk og i medier og kommunikasjon, var om lag 40 prosent i heltidsarbeid. Til sammenligning hadde de med fag- eller svenneprøver i elektrofag, sammen med teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk, størst andel heltidsansatte på om lag 70 prosent.

Beståtte fag- eller svenneprøver fra utdanningsprogram med lavest andel i heltidsarbeid, var nesten uten unntak program med høyest andel kvinner. Blant lærlingene som besto fag- eller svenneprøve i utdanningsprogrammene design og håndverk og helse og oppvekstfag, var hele 93 prosent kvinner. Dette tyder på at de som består prøve i disse studieprogrammene, i mindre grad får – eller tar – heltidsjobb.

Elektrofag gir høyest inntekt – store forskjeller mellom fag

Medianinntekten for lærlingene som arbeidet heltid, lå på 456 000 kroner i 2016. Det er betydelige forskjeller i yrkesinntekten, avhengig av fagområde. De rundt 2 500 lærlingene fra elektrofag hadde en medianinntekt på 501 000 kroner fem år etter bestått prøve. Nederst på inntektsstigen finner vi de snaut 900 lærlingene som besto prøve i design og håndverk med en medianinntekt på 361 000 kroner.

Inntektsnivået var høyere for menn enn for kvinner, og valg av fagområde kan være en årsak. Menn utgjør flertallet innenfor de fagområdene som gir høyest inntekt, mens det motsatte gjelder for kvinner. Blant de som besto prøve i elektrofag, var kun 3 prosent kvinner, samtidig som det var 93 prosent kvinner blant dem som besto prøve i design og håndverk.

Tre av ti tar mer utdanning innen fem år

Etter bestått fag- eller svenneprøve i 2010/11 hadde lærlingene en fullverdig yrkesutdanning, men fem år etter bestått prøve hadde hver fjerde lærling likevel tatt mer utdanning eller var i gang med videre utdanning. Rundt 15 prosent hadde fullført annen utdanning innen 2016. Ytterligere 10 prosent var i gang med utdanning, enten i form av toårig fagskoleutdanning, høgskolekandidatutdanning, bachelorutdanning eller master-/doktorgradsutdanning. 

Av de 3 150 elevene som besto fag- eller svenneprøve i teknikk og industriell produksjon, hadde 600 fullført mer utdanning. 400 av disse hadde fullført toårig fagskoleutdanning. Av de 2 450 elevene med prøve i elektrofag hadde 500 tatt videre utdanning, og her hadde over 200 fullført en bachelor- eller mastergrad.

Den største andelen finner vi imidlertid blant dem som besto prøve i medier og kommunikasjon; her hadde 27 prosent av de knapt 70 elevene som tok fag/svenneprøve i 2010/11, fullført annen utdanning fem år senere. 

De lærlingene som tok prøve i medier og kommunikasjon, skilte seg klart ut fra de andre yrkesfaglige utdanningsprogrammene når det kom til å ta videre utdanning.

I de andre utdanningsprogrammene var det generelt mellom 8 og 24 prosent som fullførte annen utdanning, og mellom 8 og 14 prosent som var i gang med annen utdanning fem år etter bestått fag/svenneprøve.

For lærlinger innenfor medier og kommunikasjon derimot var det 27 prosent som fullførte annen utdanning innen fem år, og ytterligere 29 prosent som var i gang med utdanning etter fem år.

Medier og kommunikasjon i videregående opplæring skiller seg fra de andre yrkesfagene, 97 prosent av elevene som fullfører dette studiet på normert tid, går ut med studiekompetanse. De som påbegynte medier og kommunikasjon høsten 2016, blir det siste kullet som tar dette som et yrkesfaglig løp, påfølgende kull vil gå på et studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette kan forklare hvorfor så mange innenfor denne retningen studerer videre, i motsetning til de andre mer rene yrkesfagene.