Barnehagedekning før og nå

Publisert:

Mange tusen ettåringer er i disse dager godt etablert i sin nye barnehagehverdag. Med en dekningsgrad på 91 prosent, er det en selvfølge for de fleste at barna går i barnehage. Men vi skal ikke langt tilbake i tid før bildet var helt annerledes. På 1980-tallet hadde kun 20 prosent av barna barnehageplass.

 Den store oppstartsmåneden for barnehagestart for ettåringene er over, og mange foreldre kan puste lettet ut over at innkjøringen er gjennomført og barnet godt etablert i barnehagen. Tilbudet om, og forventningene til barnehageplass disse foreldrene har, er ganske annerledes enn da de selv var barn.

Figur 1. Barnehagedekning

1-2 år 1-5 år 3-5 år
1980 6.8 19.3 27.3
1981 7.7 21.3 30.2
1982 8.2 22.8 32.3
1983 8.5 24 34.2
1984 9.1 25.4 36
1985 9.3 26.6 38
1986 9.7 28.1 40.4
1987 10.5 29.8 42.8
1988 11.6 31.7 45.8
1989 13.5 34 48.8
1990 15.4 36.3 51.7
1991 18.3 39.9 55.9
1992 21.8 43.4 58.6
1993 25.1 46.6 61.2
1994 28.6 49.8 63.6
1995 31.3 52.3 66
1996 33.9 54.9 68.7
1997 39.8 59.8 73.3
1998 38.8 61.1 75.9
1999 36.9 61.1 76.7
2000 37 62 78
2001 37.7 63.3 80.1
2002 40.5 65.9 82.5
2003 43.9 69.1 85.1
2004 48 72.3 87.9
2005 54.1 76.2 90.8
2006 61.8 80.4 92.8
2007 69.3 84.3 94.5
2008 74.7 87.1 95.5
2009 77.1 88.5 96.2
2010 78.8 89.3 96.5
2011 79.5 89.6 96.5
2012 80.2 90.1 96.6
2013 79.8 90 96.5
2014 80.1 90.2 96.6
2015 80.7 90.4 96.6
2016 82 91 96.8

I 2016 hadde 91 prosent av barna barnehageplass.

– Ser vi bare på de eldste barna, de som er fra 3 til 5 år, har nesten alle barnehageplass. Det vil si 97 prosent, forteller Elin Såheim Bjørkli ved Seksjon for utdanningsstatistikk i SSB.

Går vi tilbake til 1963, da SSB startet å lage statistikk på barnehager, var det kun 2 prosent av barna i alderen 1–5 år som hadde barnehageplass. I år 2000 vokste andelen til 62 prosent. De siste årene har den holdt seg relativt stabil på litt over 90 prosent.

Ettåringene har inntatt barnehagen

Det er særlig blant de minste barna at økningen av andel barn i barnehage har funnet sted.

- I 2000 hadde drøyt 27 prosent av ettåringene plass i barnehage. I 2016, altså 16 år senere, har nesten 72 prosent av ettåringene plass, sier Såheim Bjørkli.

For toåringer har økningen også vært stor, fra i underkant av 9 prosent i 1980 til over 92 prosent i 2016.

Fra deltid til heltid

Antall barn som har heltidsplass i barnehagen, det vil si at de kan være i barnehagen over 33 timer, har også økt. De aller fleste barna, over 97 prosent, har nå heltidsplass. Tilbake i år 2000 var det 63 prosent med heltidsplass og 37 prosent med deltid.

Flere barn i private barnehager

Fordelingen mellom hvor mange barn som går i private eller offentlige barnehager har endret seg mye siden 2000 da flest av barna gikk i offentlige barnehager. Om lag 40 prosent av barna gikk i privat barnehage. I dag er fordelingen mellom privat og offentlig nesten lik.

– I 2016 var det 139 553 barn i private barnehager, det er 49 prosent av barna som går i barnehage, sier Såheim Bjørkli.

Figur 2. Antall barn i offentlige og private barnehager

Offentlige Private
2000 112999 76838
2002 116229 82033
2004 120401 92696
2006 127252 107696
2008 141502 120384
2010 147180 129959
2012 150777 135376
2013 149870 137307
2014 147726 138688
2015 144569 139039
2016 143096 139553

Innføring av kontantstøtten

Da kontantstøtten ble innført i 1998 sank dekningsgraden i barnehagen i noen år fordi flere av ett- og toåringene var hjemme og startet i barnehagen senere. I 2000 mottok 86 700 barn kontanktstøtte.

I 2012 bortfalt kontantstøtten til toåringer, men fortsatte for ettåringene. I 2016 mottok bare 12 700 barn kontantstøtte, noe som utgjør 23 prosent av alle ettåringer.

Figur 3. Antall barn med kontantstøtte. Per 30. september

Barn med kontantstøtte
2000 86699
2001 85639
2002 82109
2003 76296
2004 69831
2005 65168
2006 53843
2007 45977
2008 38620
2009 33718
2010 30074
2011 27736
2012 12343
2013 12728
2014 12941
2015 13210
2016 12661

Fedrekvoten er populær

Det er ikke bare barnehagen som har endret seg mye de siste 30–40 årene, utviklingen i permisjonsordningene har også påvirket barn og familier. Før 1977 fantes det få permisjonsordninger i forbindelse med barnefødsler. Med arbeidsmiljøloven i 1977 ble foreldrepermisjonen forlenget og det ble åpnet for delt permisjon mellom mor og far.

I 1993 ble fedrekvoten innført og fedre fikk rett til betalt foreldrepermisjon som kun var forbeholdt dem. Lengden på fedrekvoten startet på fire uker og ble gradvis økt til 14 uker for igjen å bli redusert til ti uker.

– Andelen fedre som tar ut fedrekvoten, har økt over hele landet, forteller Karin Hamre ved seksjon for levekårsstatistikk.

60 prosent av dem som ble fedre i 2004 og 2005, hadde tatt ut full kvote eller mer innen barnet fylte tre år, viste statistikken for 2008. Åtte år senere, for årgangen 2015, hadde 70 prosent av dem som ble fedre i 2011 og 2012, tatt ut full fedrekvote eller mer.

– Andelen fedre som tok ut full fedrekvote eller mer av foreldrepengeperioden, økte dermed med 10 prosentpoeng i perioden 2008–2015, sier Hamre.

Faktaside

Kontakt