Endringer i gjennomføringsstatistikken

Statistikken ble for første gang presentert i 2004 og tar utgangspunkt i et elevkull som startet i videregående opplæring for første gang en gitt høst. En person regnes som å ha fullført en utdanning med studie- eller yrkeskompetanse når eleven eller lærlingen er registrert med fullført og bestått Vg3 eller fag/svennebrev, enten på det som regnes som normert tid for programområdet, eller i løpet av fem/seks år etter første registrering i videregående opplæring (se mer om tidshorisonten lengre ned).

Elever som har vært registrert i høyere utdanning i perioden vi ser på, men der vi mangler data om bestått Vg3, blir i statistikken likevel regnet som fullført med studiekompetanse. Statistikken har også en egen kategori for fullført med planlagt grunnkompetanse.

I statistikken benyttes følgende kategorier for fullføring:

• Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid
• Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid
• Fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år
• Fortsatt i videregående opplæring etter fem/seks år, uten å ha fullført
• Gjennomført Vg3/gått opp til fag-/svenneprøve, ikke bestått
• Sluttet underveis

I publiseringsåret 2020 ble det gjort en rekke endringer i statistikken for å forbedre statistikkens kvalitet og som vil omtales nedenfor:

1. Fra status innen fem år for alle utdanningsprogrammer, til status innen fem år for elever som startet på et av de studieforberedende utdanningsprogrammene og status innen seks år for elever som startet på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
2. Presisering av normert tid for de yrkesfaglige løpene.
3. Inkludere en fullførtgrad med egen kategori for fullført planlagt grunnkompetanse i flere av statistikkbanktabellene
4. Overgang fra bostedsfylke til skolefylke som regional dimensjon

Endret tidshorisont for yrkesfag

Frem til publiseringen i 2020 presenterte gjennomføringsstatistikken status fem år etter at elevene begynte i videregående opplæring for første gang. De studieforberedende utdanningsprogrammene har alle tre år i skole og en normert tid på 3 år. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har hovedsakelig fire års normert tid med to år i skole og to år i lære, mens enkelte programområder, særlig innenfor elektrofag, har normert tid på både 4,5 og fem år. Den femårige tidshorisonten gav dermed lærlinger kortere tid på å fullføre utover normert tid, sammenlignet med elever på studieforberedende utdanningsprogrammer. LIED-utvalget har blant annet påpekt at det lengre opplæringsløpet for lærlinger må reflekteres i diskusjonen om gjennomføring i videregående opplæring.

Fra og med publiseringen 2020 har man i større grad tatt hensyn til denne forskjellen i lengden på normert tid mellom de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ved å gå over til en 6-årig tidshorisont for yrkesfag. Oppstartsåret er det samme for alle elever, enten de startet på ett av de studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I publiseringen i 2020 er dermed de nyeste gjennomføringstallene for kullet som startet for første gang i videregående opplæring i 2013, og tallene er tilbakeført til kullet som startet i 2006.

Innføringen av et sjette år for yrkesfags-elever, medfører at andelen elever/lærlinger som fullfører med studie-/yrkeskompetanse eller grunnkompetanse blir høyere for elever på yrkesfag. Endringen innebærer at andelen som fullfører på mer enn normert tid øker, og andelen som «fortsatt er i videregående opplæring» og «gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått» reduseres slik vi ser i figur 1.

Samtidig oppveies innføringen av et sjette år av presiseringen av normert tid, jfr. punkt 2 nedenfor, som primært er knyttet til elektrofag. For dette utdanningsprogrammet øker andelen fullført på normert tid samtidig som andelen som fullfører på mer enn normert tid går ned. I alle utdanningsprogrammer utenom elektrofag øker andelen fullført på mer enn normert tid.

Presisering av normert tid for yrkesfag

Statistisk sentralbyrå har tidligere brukt 3 år som normert tid for studieforberedende utdanningsprogrammer og 4 år for yrkesfag, med unntak av utdanningsløp med normert løp på tre år i skole og to år i bedrift. Sistnevnte ble behandlet som normert tid på fem år. Det er imidlertid også et fåtall andre yrkesfaglige programområder hvor læretiden etter to år i skole har en normert varighet på mer enn to år (f.eks. 2,5 år i en del tilfeller, blant annet for elektrikerfaget, heismontørfaget og rørleggerfaget). Tidligere har disse blitt behandlet som normert tid på fire år, men i forbindelse med omleggingen av gjennomføringsstatistikken har vi nå tatt hensyn til faktisk normert tid for disse basert på nye koblinger mot Vigo kodeverkbase.

Endringen innebærer at andelen som fullfører på normert tid øker, vist i figur 1. Særlig øker andelen for utdanningsprogrammene med flere programområder med normert tid over fire år. Samtidig vil dette føre til en reduksjon av andelen som fullfører på mer enn normert tid.

En egen fullførtkode for grunnkompetanse i flere tabeller

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn yrkes- eller studiekompetanse. Den kan være planlagt eller ikke planlagt, og kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).

Elever regnes som fullført med planlagt grunnkompetanse om de har vært i videregående opplæring i minst tre av de fem/seks år som gjennomføringsstatistikken dekker eller hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen. Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak om spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3.

For å fremheve at disse elevene har fullført med en kompetanse, blir kategorien «fullført planlagt grunnkompetanse» inkludert i flere av statistikkbanktabellene. Dette fører til at andelen i kategorien «sluttet underveis» blir lavere. Tidligere var fullført planlagt grunnkompetanse skilt ut i kun én tabell i statistikkbanken, og i de resterende tabellene havnet gruppen i kategorien «sluttet underveis».

Vi har data på bestått grunnkompetanse tilbake til 2010. For årgangene forutfor dette vil gruppen inkluderes i kategorien «sluttet underveis». Den endrede tidshorisonten for yrkesfag, fører til at andelen som har «fullført planlagt grunnkompetanse» øker som nevnt tidligere, jamfør figur 1.

Skolefylke som regional dimensjon

Tidligere publiserte Statistisk sentralbyrå gjennomføringstall på bosted ved 16 års alder, mens det i leveranser til Utdanningsdirektoratets portal Skoleporten ble tatt utgangspunkt i lokasjonen til skolen eleven startet på i Vg1. For å sikre full sammenlignbarhet mellom statistikkene, har Statistisk sentralbyrå fra publiseringen i 2020 innført samme regionale enhet i gjennomføringsstatistikken som i leveranser til Skoleporten. Skolefylke er naturlig regional enhet i et gjennomføringsperspektiv ettersom det er fylket der eleven registreres inn i videregående opplæring som har ansvar for oppfølging av eleven gjennom det videregående skoleløpet.

Bytte av regional dimensjon fra elevens bosted til skolested, innebærer en liten justering i gjennomføringstallene for det enkelte fylke, for noen en økning, for andre en nedgang.