Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen?

En lang rekke studier fra ulike land og tidsperioder har vist at elevers familiebak¬grunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. Det er forskjeller i elevsammensetningen mellom skoler i Norge, og det er viktig å ta hensyn til dette når vi ønsker å si noe om hvor mye skoler bidrar til elevenes læring, relativt til andre skoler. Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring.

Denne rapporten analyserer forskjeller mellom skolers og kommuners bidrag til elevers resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennom beregning av skole¬bidragsindikatorer. En skolebidragsindikator er et justert resultat og kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlag var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning.

I rapporten presenteres skolebidragsindikatorer for småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Det er viktig å være oppmerksom på at skolebidrags¬indikatorene som beregnes og presenteres i denne rapporten er begrensede, men viktige mål på skolers bidrag til elevenes læring. Skolebidragsindikatorene på småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. Utover dette, sier ikke indikatorene noe om skolens bidrag til elevenes læring i andre fag eller skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.

Et viktig funn er at forskjeller i grunnskolen er vesentlig mindre når det gjelder skolenes bidrag til elevenes læring, sammenlignet med ujusterte skolegjennomsnitt. Det er altså mindre forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring, enn ujusterte resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av. Dette betyr at en stor del av observerte resultatforskjeller mellom skoler i ujusterte resultater kan forklares med elevsammensetning.

Rapporten vektlegger at det er viktig å ta hensyn til usikkerhet når man skal tolke skolebidragsindikatorer. Gitt at man skal være 95 prosent sikker, så skiller ikke flertallet av skolene seg fra et gjennomsnittlig skolebidrag på 3,4 poeng. Det er viktig å ha et bevisst forhold til usikkerheten når indikatorene tas i bruk for politikk- og skoleutviklingsformål, og oppgitte usikkerhetsintervall må tas i betraktning når indikatorene tolkes. Rapporten gir flere eksempler på hvordan dette kan gjøres.

En oppsummering av hovedresultater er lagt til kapittel 12 i rapporten.

Som med annen forskning vil og bør arbeidet med å utvikle best mulig skole-bidragsindikatorer alltid være pågående arbeid. Denne rapporten viser at det lar seg gjøre å beregne robuste indikatorer som identifiserer hvilke skoler og kommuner som har høye og lave skole- og kommunebidrag. Det vil være opp til videre forskning å komme med svar på hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, og hvordan skoler og kommuner bør organiseres slik at de kan bidra mest mulig og best mulig til elevenes læring.

Skoleliste (Excel-fil)

Kommuneliste (Exce-fil)