Hvor mye bidrar skoler til elevers læring?

Det er et av hovedfunnene i rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? – en kvantitativ studie» Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Det er forskjeller i elevsammensetningen mellom skoler i Norge, og det er det viktig å ta hensyn til når man ønsker å si noe om hvor mye skoler bidrar til elevenes læring. For første gang er det nå publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen for den enkelte skole på småskoletrinnet (1.-4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn) og ungdomstrinnet (8.-10. trinn). Rapporten presenterer skolebidragene på en skala som går fra 1 til 6 poeng.

Les mer om hvordan skolebidragsindikatorene er beregnet her

– Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring. Rapporten viser at en stor del av forskjellene mellom skolers gjennomsnittsresultater ved nasjonale prøver eller eksamen kan forklares med elevsammensetning, sier en av forfatterne av rapporten og seniorrådgiver i SSB Kjartan Steffensen.

Hvorfor beregnes og publiseres skolebidrag?

Den enkelte skoles gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver eller eksamen, her omtalt som ujusterte resultater, publiseres allerede i dag. Disse sier oss imidlertid lite om hvor mye selve skolen har bidratt til resultatene. Skolebidragsindikatorer er viktige nettopp fordi de gir oss et mål på hvor mye skolen har bidratt.

– Vi har valgt å offentliggjøre skolebidragsindikatorene på skolenivå fordi de er et relevant supplement til resultater på nasjonale prøver og eksamen som publiseres allerede på skoleporten.no, sier Kjartan Steffensen i SSB.

– Formålet med denne rapporten har vært å analysere forskjeller mellom skolers og kommuners bidrag til elevers resultater på nasjonale prøver og eksamen. En skolebidragsindikator er et justert resultat og kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom deres elevgrunnlag var gjennomsnittlig, sier Kjartan Steffensen i SSB og legger til:

– Det er viktig å være oppmerksom på at skolebidragsindikatorene som er beregnet og presentert i denne rapporten er viktige, men avgrensede mål på skolers bidrag til elevenes læring:

• På småskole- og mellomtrinnet gir skolebidragsindikatorene et mål på skolers bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter slik disse måles ved nasjonale prøver.
• På ungdomstrinnet gir skolebidragsindikatoren et mål på skolers bidrag til elevenes læring i det skriftlige eksamensfaget elevene kommer opp i.

Skoler som bidrar minst og mest

Ved å sammenligne skolene som bidrar mest med skolene som bidrar minst til elevenes læring på skalaen fra 1-6 finner rapporten en differanse på 0,82 poeng for småskoletrinnet, 0,44 poeng for mellomtrinnet og 0,36 poeng for ungdomstrinnet mellom øverste og nederste 10 prosent.

Dette er klart mindre enn differansen i ujusterte resultater, men likevel ikke uten betydning. Rapporten viser at forskjellene i skolebidrag har noe å si for den faglige framgangen og utviklingen for norske elever.

– Når vi sammenligner forskjellene mellom skolene med de høyeste og laveste skolebidragene med gjennomsnittlig anslått læringsprogresjon per skoleår, ser det ut til at å gå på en av skolene som bidrar mest, versus en av skolene som bidrar minst, tilsvarer over ett år i læringsprogresjon fra starten til utgangen av trinnet, sier Kjartan Steffensen i SSB.

Rapporten viser også at skolene med de høyeste bidragene klarer å løfte alle elevgrupper: de løfter både elever med og uten foreldre med høyere utdanning, elever med og uten innvandrerbakgrunn, og elever med og uten lave tidligere resultater.

Stabilitet over tid

For første gang i Norge er det undersøkt om skolebidragsindikatorer som tar hensyn til elevenes resultater på et tidligere tidspunkt er stabile over tid. Skolebidragene til mange enkeltskoler varierer en del fra år til år, men det er en underliggende stabilitet over tid som er i tråd med tidligere internasjonale studier.

I tillegg er det i denne rapporten beregnet og presentert kommunebidragsindikatorer for kommuner i Norge. Disse gir et samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen og kan leses som gjennomsnittet av skolebidragene til offentlige skoler i kommunen, vektet etter antall elever.

– De senere årene har vært en viss økende forskjell mellom kommunene med de høyeste og laveste bidragene til elevenes læring på småskole- og mellomtrinnet, sier rapportforfatter Kjartan Steffensen.

Forskjeller mellom storbyene

Rapporten har også sett nærmere på og sammenliknet storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Drammen.

• På småskole- og mellomtrinnet skiller Oslo seg fra de andre storbyene med en god del flere skoler som ligger signifikant over snittet. På småskole- og mellomtrinnet skiller også Drammen og Stavanger seg ut, ved å ha svært få skoler som ligger under snittet i skolebidrag.
• På ungdomstrinnet ser vi at det er de to storbyene med høyest kommunebidrag – Trondheim og Bergen – som har flest skoler som ligger signifikant over snittet.

Oslo ligger godt over de andre storbyene og gjennomsnittet for hele landet i kommunebidrag på småskole- og mellomtrinnet, men like under gjennomsnittet i kommunebidrag på ungdomstrinnet.

– I Oslo-skolen virker det som man på ungdomstrinnet i mindre grad lykkes med å opprettholde eller forbedre resultater for gjennomsnittlig til godt presterende elever enn med å heve svakt presterende elever, sier Steffensen.

En veileder til indikatorene til tolkning og bruk av disse kan lastes ned her