Første år med lovfestet gratis leksehjelp

Leksehjelp er ikke et nytt fenomen, men det var først i juni 2010 at Stortinget vedtok å pålegge kommuner og private skoler å tilby gratis leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Deltakelse i leksehjelpen er frivillig, men eleven har rett til å delta. Skoleeierne står fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener det er mest hensiktsmessig. Lovendringene trådte i kraft 1. august 2010.

Hvem deltar i dette tilbudet? Hva er foreldrenes begrunnelser for å la barna benytte seg av gratis leksehjelp eller la være? Barnetilsynsundersøkelsen 2010 (se tekstboks) gir noen svar.

91 prosent fikk tilbud om leksehjelp

Ifølge en kartlegging som forskningsstiftelsen SINTEF gjorde på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, hadde 13 prosent av norske skoler et tilbud om gratis leksehjelp i skoleåret 2001/2002. Seks år senere hadde andelen økt til 55 prosent av norske skoler (Dahl, Buland og Molden 2007). Denne kartleggingen viste at leksehjelpen var et generelt tilbud til alle skolens elever. Imidlertid var det et noe mer trinnorientert opplegg i barneskolen enn i ungdomsskolen og videregående skole. I barneskolen var 4.-7. årstrinn prioritert, selv om det også var tilbud om leksehjelp på 1.-3. årstrinn.

Med lovfestet leksehjelp ville en i utgangspunktet tro at alle elever på 1.-4. årstrinn skulle få tilbud om gratis leksehjelp. Men 9 prosent av barna i utvalget vårt hadde ikke fått tilbud om leksehjelp på skolen, ifølge deres foreldre. Når det er sagt, kan det legges til at opplæringsloven og loven om private skoler pålegger skoleeierne - og ikke den enkelte skolen - å gi et tilbud om leksehjelp. Som nevnt ovenfor står skoleeierne fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener det er mest hensiktsmessig. Det betyr at leksehjelp ikke nødvendigvis foregår på samme skole eller «tilhørende SFO» som eleven går på.

Tre av fem deltok i ordningen

Sluttrapport fra evalueringen av prosjektet leksehjelp som pågikk i skoleåret 2006/2007 og 2007/2008, viste at det var klart størst deltakelse i grunnskolen, og deltakerprosenten var høyest på lavere årstrinn. I denne rapporten kommer det frem at det var vanskeligere å motivere ungdomsskoleelever for deltakelse, og deltakelsen var klart lavest i videregående skole (Haugsbakken og Buland 2009). Data som er samlet inn via Barnetilsynsundersøkelsen 2010, gir ikke grunnlag for sammenligning mellom skolene på ulike nivå. Derimot kan en sammenligne deltakelsen i leksehjelp blant elever på 1.-4. årstrinn på barneskolen.

Allerede i det første året med lovfestet gratis leksehjelp deltok nesten tre av fem elever på 1.-4. årstrinn i denne ordningen, 59 prosent av jentene og 57 prosent av guttene. Det var flest på 3. årstrinn som deltok i gratis leksehjelp (se figur 1).

I alt deltok 49 prosent av elevene på 1. årstrinn og 60 prosent på 2., 66 prosent deltok på 3. og 57 prosent på 4. årstrinn i leksehjelpordningen høsten 2010. Av alle som deltok på leksehjelp, fikk 40 prosent leksehjelp som en del av SFO-tilbudet. Det var høyere andel blant elever på 1. og 2. årstrinn enn dem på 3. og 4. årstrinn som fikk leksehjelp som en del av SFO-tilbudet. Dette kan delvis forklares med høyere SFO-deltakelse blant 6- og 7-åringer enn blant 8- og 9-åringer.

Deltakelsen varierte med kommunestørrelse

Kommunene eier 94 prosent av grunnskolene i Norge. Som skoleeiere står de fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener det er mest hensiktsmessig. Derfor kan det være interessant å se på om kommunestørrelse har noe å si for tilbudet om leksehjelp.

Deltakelsen i gratis leksehjelp varierte noe avhengig av kommunestørrelse (se tabell 1). Høyest andel deltakere blant elever på 1. årstrinn, 55 prosent, finner vi i kommuner med 50 000-99 999 innbyggere. Lavest andel, 37 prosent, blant disse elevene finner vi i kommuner med under 10 000 innbyggere.

Kommuner med 50 000-99 999 innbyggere hadde også høyest andel deltakelse blant elever på 3. årstrinn sammenlignet med andre kommuner, mens kommuner med over 100 000 innbyggere hadde høyest andel deltakere blant elever på 4. årstrinn.

I kommuner med over 100 000 og med 50 000-99 999 innbyggere var det høyest deltakelse i leksehjelp blant elever på 3. årstrinn, mens i andre kommuner var deltakelsen høyest blant elever på 2. årstrinn.

Deltakelse i leksehjelp gjenspeiler ikke nødvendigvis kommunenes tilbud om leksehjelp til elever på ulike årstrinn. En kommune kan tilby flere timer med leksehjelp til 9-åringer enn for eksempel 7-åringer, men likevel kan det være slik at deltakelsen blant 7-åringer er høyere enn blant 9-åringer.

De fleste fikk leksehjelp etter skoletid

Så mye som 84 prosent av elevene som deltok i gratis leksehjelp høsten 2010, fikk leksehjelp etter skoletid - men ikke nødvendigvis i regi av SFO. 12 prosent fikk leksehjelp i løpet av skoledagen og 4 prosent om morgenen før skolestart.

Det var høyere andel (17 prosent) elever på 1. årstrinn enn på 2.-4. årstrinn som fikk leksehjelp på dagtid. Blant elevene på 3. og 4. årstrinn fikk 85 prosent leksehjelp etter skoletid (se figur 2). Av elevene på 3. og 4. årstrinn som deltok i gratis leksehjelp etter skoletid, fikk henholdsvis 32 og 34 prosent leksehjelp som en del av SFO-tilbudet.

De fleste fikk to timer leksehjelp

I henhold til forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven har elevene på 1.-4. årstrinn rett til minst én time leksehjelp per uke, men skoleeieren står fritt til å tilby flere timer leksehjelp (Utdanningsdirektoratet 2010). Ifølge tall fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010 fikk de aller fleste elever mer enn én time leksehjelp per uke, uavhengig av hvilket årstrinn de gikk på.

40 prosent av elevene på 1., 20 prosent på 2. og 3. og 8 prosent på 4. årstrinn deltok i leksehjelp tilsvarende minimumskravet - det vil si én time per uke. Resten av elevene fikk leksehjelp i to timer eller mer (se tabell 2).

Over halvparten av elevene på 2.-4. årstrinn fikk 2 timer gratis leksehjelp. Andelen med flere timer leksehjelp var høyest blant elevene på 4. årstrinn. Som det kommer frem i tabell 2, fikk 23 og 12 prosent av elevene på 4. årstrinn henholdsvis 3 og 4 timer gratis leksehjelp per uke høsten 2010.

I tillegg gjorde de lekser hjemme

I tillegg til å delta i leksehjelpordningen jobbet elevene med lekser også hjemme. 40 prosent av elevene som deltok i leksehjelp på 1. årstrinn, jobbet også én time per uke med lekser hjemme. Tilsvarende andel for elever på 2., 3. og 4. årstrinn var på henholdsvis 21, 13 og 11 prosent (se tabell 3).

Høyest andel (31 prosent) elever på 2. årstrinn jobbet to timer, mens høyest andel (28 prosent) elever på 3. årstrinn jobbet tre timer med lekser hjemme per uke høsten 2010. Blant elever på 4. årstrinn var det vanligst å gjøre lekser hjemme fem timer eller mer per uke.

De aller fleste elever jobbet to timer eller mer med lekser hjemme per uke, uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå (se figur 3). Andelen som brukte én time på hjemmelekser, var lavest, og dermed var andelen som brukte to timer eller mer, høyest blant elever med foreldre som hadde utdanning på videregående skoles nivå. Andelen som brukte kun én time på hjemmelekser per uke, var noe høyere blant elever med foreldre som hadde høyere utdanning.

Det var ikke store variasjoner i antall timer brukt til lekser hjemme etter foreldrenes utdanningsnivå. Forskjellene var imidlertid betydelige om en sammenligner når det gjaldt mors fødeland. Andelen som brukte én time og tre timer, var temmelig lik for landgruppene. Halvparten av dem med mor født i Norge brukte under tre timer per uke på å gjøre lekser hjemme, mens rundt 75 prosent av dem med mor født i utlandet brukte tre timer eller mer på hjemmelekser per uke.

Elevene med mor født i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS skilte seg ut fra de andre ved at nesten halvparten (45 prosent) gjorde lekser hjemme fem timer eller mer per uke. Av dem med mor født i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, gjorde 41 prosent lekser hjemme fire timer eller mer per uke (se tabell 4).

Det kan legges til at flere elever i lavinntektsfamilier enn i ikke-lavinntektsfamilier (etter EUs definisjon) jobbet mer med lekser hjemme. Lavinntekt er definert ved at familien har en inntekt etter skatt per forbruksenhet lavere enn 50 prosent (OECDs definisjon) eller 60 prosent (EUs definisjon) av medianinntekten for alle personer ( Epland mfl. 2011 ). 87 prosent av elevene i lavinntektsfamilier, mot 78 prosent i ikke-lavinntektsfamilier, brukte to timer eller mer på leksearbeid hjemme.

Hvem deltok i ordningen?

Både i St.meld. nr. 16 (2006-2007) og nr. 31 (2007-2008) fremheves viktigheten av leksehjelp som verktøy for sosial utjevning. I høringsnotatet om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven for å innføre blant annet «plikt for skoleeier til å tilby elever på 1.-4. årstrinn leksehjelp», skriver departementet:

«Departementet mener et tilbud om leksehjelp for elever på 1.-4. årstrinn vil være et virkemiddel for å stimulere svake elever til bedre gjennomføring av videregående opplæring senere i utdanningsløpet. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel.» (Kunnskapsdepartementet 2009)

Det er ingen tvil om at en av målsettingene er å motvirke skolens rolle som reprodusent av sosiale ulikheter. Ut fra et slikt perspektiv kan det hevdes at de viktigste målgruppene for leksehjelp er elever fra vanskeligstilte familier og/eller med innvandrerbakgrunn, altså de som ofte faller ut av utdanningssystemet og dermed mister muligheten til oppadgående sosial mobilitet og forbedret livssituasjon. Så spørsmålet er om lovfestet gratis leksehjelp når ut til disse elevene.

I sin evaluering av Prosjekt leksehjelp 2006-2008 konkluderte Haugsbakken og Buland (2009) med at leksehjelpen i stor grad hadde nådd ut til de elevene man hadde definert som målgrupper. Også resultatene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010 tyder på det samme. Andelen barn fra lavinntektsfamilier, barn med lavutdannede foreldre og barn med mødre født i Asia, Afrika og Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS som deltar i leksehjelp, er høyere enn andelen barn fra andre grupper.

Uansett hvilken bakgrunnsvariabel vi kontrollerer mot, deltok i de aller fleste tilfeller over halvparten av barna i gratis leksehjelp høsten 2010. Aller høyest andel barn med leksehjelp var det i familier uten inntektsgivende arbeid, 89 prosent i familier med eneforsørger og 82 prosent i familier med par uten inntektsgivende arbeid (se figur 4).

Barn med lavutdannede foreldre

Andelen barn som fikk leksehjelp, var høyest blant barn med lavutdannede og/eller ikke yrkesaktive foreldre. Med andre ord, undersøkelsen viser at jo høyere utdanningsnivå og/eller yrkesaktivitet foreldrene har, desto lavere andel av barna deltar i leksehjelp. Men, som nevnt ovenfor, deltar likevel over halvparten av barna i leksehjelp uansett kjennetegn ved deres foreldre/ familier.

Ser vi på barnas deltakelse i leksehjelp etter husholdningens inntekt, viser det seg at det var høyest andel (69 prosent) deltakelse i gratis leksehjelp blant barn i husholdninger med en årlig inntekt før skatt fratrukket barnetrygd og kontantstøtte mellom 150 000 og 299 999 kroner. Lavest andel (52 prosent) var blant barn i husholdninger med en inntekt på 450 000-599 999 kroner i året.

Ser en på ulike familier etter lavinntektsdefinisjoner, kommer det tydelig frem at andel barn i leksehjelp var høyere blant barn i lavinntektsfamilier enn blant barn i ikke-lavinntektsfamilier (se figur 5).

Andelen barn med leksehjelp er 12 prosentpoeng høyere blant barn i lavinntektsfamilier enn i ikke-lavinntektsfamilier. Dette gjør seg gjeldende uansett om en benytter OECDs eller EUs definisjon av lavinntektsfamilier.

Det kan legges til at forskjellene mellom andelen barn med leksehjelp i lavinntektsfamilier og ikke-lavinntektsfamilier var mye større blant elevene på 1. og 2. årstrinn (aldersgruppen 6-7 år) enn blant gjennomsnittet for alle elever. I denne aldersgruppen var det 29 og 25 prosentpoeng høyere deltakelse i leksehjelp blant barn i lavinntektsfamilier enn i ikke-lavinntektsfamilier etter henholdsvis OECDs og EUs definisjon.

Vi tar også med at høsten 2010 benyttet 76 prosent av barna med mødre født i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS seg av tilbudet om leksehjelp, mens tilsvarende prosentandel for barn med mødre født i Norge var på 55 prosent.

83 prosent av foreldrene var fornøyde

83 prosent av foreldrene til barn som deltok i gratis leksehjelp høsten 2010, var alt i alt fornøyde med ordningen. Mens 89 prosent av foreldrene til elever på 2. årstrinn var fornøyde med leksehjelp, var tilsvarende andel på 79 prosent for foreldrene til elever på 4. årstrinn.

Ifølge våre tall går prosentandelen foreldre som var fornøyde med ordningen, ned med økende utdanningsnivå. Jo høyere utdanningsnivå, desto mindre andel var fornøyde med leksehjelpen. Likevel må det sies at andelen fornøyde foreldre med høyere utdanningsnivå var hele 80 prosent, mot 92 prosent av foreldre med grunnskoleutdanning.

Ser vi på fordelingen etter landsdeler, var andelen foreldre som var fornøyde med ordningen, høyest i Hedmark og Oppland (87 prosent) og lavest i Trøndelag (66 prosent), figur 6.

Begrunnelser for ikke å delta i leksehjelp

Foreldrene til barn som ikke deltok i leksehjelpordningen, tok stilling til noen forhold som kunne ha betydning for at de ikke benyttet seg av tilbudet. For hvert forhold ble det angitt om det var veldig viktig, ganske viktig, lite viktig eller ikke viktig.

42 prosent av barna i aldersgruppen 6-9 år benyttet ikke tilbudet om leksehjelp. Foreldrene til 90 prosent av disse barna mente at «vil hjelpe barnet med leksene selv» var et veldig/ganske viktig forhold som hadde betydning for deres valg. Denne andelen gikk ned med barnets alder/årstrinn, fra 94 prosent blant 6-åringer (1. årstrinn) til 85 prosent blant 9-åringer (4. årstrinn). Derimot økte denne andelen proporsjonalt med foreldrenes utdanningsnivå (se figur 7) og husholdningens inntekt (figur 8). Det vil si at jo høyere utdanningsnivå foreldrene hadde, og jo mer inntekt husholdningen hadde, desto flere foreldre oppga at de selv ville hjelpe barnet med leksene.

Begrunnelsen «ønsker å være sammen med barnet selv den tiden leksehjelpen foregår» var en annen viktig årsak som ble oppgitt av 70 prosent av foreldrene, mens 36 prosent mente at «barnet har så lite lekser at hun/han ikke trenger leksehjelp». Andelen som mente det sistnevnte, gikk ned med barnets alder (årstrinn). Det vil si at jo høyere årstrinn, desto færre mente at dette forholdet var av stor betydning for deres valg av ikke å benytte leksehjelptilbudet.

17 prosent av foreldrene til barna som ikke deltok i gratis leksehjelp høsten 2010, begrunnet sitt valg med at de ikke hadde fått informasjon om tilbudet. Denne andelen var høyest blant bosatte i Oslo (37 prosent) og foreldrene i lavinntektsfamilier (30 prosent).

En av fire blant dem som deltok i undersøkelsen, mente at «ansatte har ikke gode nok kunnskaper til å hjelpe barnet med lekser». Det var adskillig lavere andel i lavinntektsfamilier (både etter EUs og OECDs definisjon) som ga uttrykk for dette, enn i ikke-lavinntektsfamilier.

Vi kan også ta med at foreldrene til flere elever på 1. og 2. årstrinn sammenlignet med elever på 3. og 4. årstrinn, sa at «barnet vil ikke delta på leksehjelp». Men dette gjelder få elever med mor født i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.

Kort sagt: Mange deltok, foreldrene var fornøyde

Gratis leksehjelp har eksistert i mange år, ofte i regi av frivillige organisasjoner og rettet mot bestemte grupper, deriblant barn med innvandrerbakgrunn. Fra august 2010 ble kommunene og private skoler pålagt å tilby gratis leksehjelp til elever på 1.-4. årstrinn. Deltakelse i leksehjelp er frivillig, men elevene har rett til å delta. Allerede i det første året med lovfestet leksehjelp deltok tre av fem barn på 1.-4. årstrinn i denne ordningen. Det var en større andel elever på 3. årstrinn (8-åringer) som deltok i leksehjelp, enn elever på de øvrige årstrinn.

Uansett hvilken bakgrunnsvariabel vi legger til grunn for beskrivelse og kartlegging av deltakelse i leksehjelp, viser det seg at i de aller fleste tilfeller deltok over halvparten av barna i leksehjelp høsten 2010. Høyest andel barn med leksehjelp (89 prosent) var blant barna i familier med eneforsørger uten inntektsgivende arbeid. Deltakelse i leksehjelp var ellers mer utbredt blant barn i familier med par uten inntektsgivende arbeid og i lavinntektsfamilier. De aller fleste foreldre var alt i alt fornøyde med leksehjelptilbudet.

Foreldrene til flere barn ga uttrykk for at påstanden «vil hjelpe barnet med lekser selv» var et veldig eller ganske viktig forhold angående deres valg av ikke å benytte gratis leksehjelp. Det å «være sammen med barnet i tiden leksehjelp foregår» var en annet grunn. Foreldrene til flere av barna i Oslo som ikke benyttet leksehjelp, mente at de «ikke har fått nok informasjon om leksehjelp», og det er derfor barnet deres ikke deltar i ordningen.

Referanser

Dahl, Thomas, Trond Buland og Thomas H. Molden (2007): Kartlegging av utbredelse av leksehjelp i norsk skole , SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2007.

Epland, Jon mfl. (2011): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010 , Rapporter 05/2011 , Statistisk sentralbyrå.

Haugsbakken, Halvdan og Trond Buland (2009): Leksehjelp - Ingen tryllestav? Sluttrapport fra evalueringen av prosjektet leksehjelp , SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2009.

Kunnskapsdepartementet (2009): Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Leksehjelp, skyss for funksjonshemmede og politiattest , Kunnskapsdepartementet 02.11.2009.

Moafi, Hossein og Elin Bjørkli (2011): Barnefamiliers tilsynsordninger, høsten 2010 , Rapporter 34/2011 , Statistisk sentralbyrå.

St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen.

St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

Utdanningsdirektoratet 2010: Informasjon om leksehjelp på 1.-4. årstrinn i grunnskolen. Nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringsloven og nytt kapittel 2B i forskrift til privatskoleloven . Udir-6-2010.

Wilhelmsen, Marit og Tora Löfgren (2011): Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010, Dokumentasjonsrapport, Notater 13/2011 , Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel elever på 1.-4. årstrinn som deltok på leksehjelp, etter kommune-størrelse. 2010. Prosent
• Tabell 2 Andel elever, etter årstrinn og antall timer i uken de fikk leksehjelp. 2010. Prosent
• Tabell 3 Andel elever, etter årstrinn og antall timer per uke de vanligvis jobber med lekser hjemme utenom tiden med leksehjelp. 2010. Prosent
• Tabell 4 Andel elever, etter antall timer leksearbeid hjemme per uke og mors fødeland. 2010. Prosent