Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1

Evalueringen viste at barnehagebruken i bydeler med tilbud var om lag 15 prosent høyere enn i bydeler uten tilbud for barn fra innvandrerfamilier når barna kom i alderen der barnehage var gratis (Bråten et al. 2014). Videre fant vi at barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid gjorde det bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn.

I denne første oppfølgingsrapporten av tilbudet om gratis kjernetid, ser jeg på hvordan det går med barna på kartleggingsprøvene på tredje trinn. Jeg finner at resultatene for tredje trinn er i tråd med resultatene på første og andre trinn. Barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid gjør det jevnt over bedre på kartleggingsprøvene sammenlignet med barn i bydeler uten slikt tilbud. For eksempel har barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud om lag fire prosentpoeng høyere sannsynlighet for å score over bekymringsgrensen i lesing og regning på tredje trinn. Det er ingen slik forskjell for barna uten innvandrerbakgrunn i disse bydelene.

Når jeg sammenligner barn fra innvandrerfamilier med ulik bakgrunn i bydeler med og uten tilbud, finner jeg at det er barna fra familier med lav familieinntekt og lav yrkesdeltakelse blant mødrene som i hovedsak gjør det bedre på prøvene. Jentene gjør det også noe bedre enn guttene sammenlignet med forskjellen mellom jenter og gutter i bydeler uten tilbud.

I analysene kontrollerer jeg for en rekke observerbare forskjeller mellom barna og deres familier. Imidlertid kan det ikke utelukkes at barna i bydeler med gratistilbud er forskjellige fra barn i bydeler uten tilbud, på måter det er vanskelig å måle. For å komme nærmere en kausal tilnærming gjennomfører jeg en forskjell-i-forskjell analyse der resultatene til barn med innvandrerbakgrunn blir sammenlignet med resultatene til barn uten innvandrerbakgrunn i bydeler med og uten tiltak. Denne metoden skal ta ut forskjeller mellom resultater i tiltaksbydeler og bydeler uten gratis kjernetid som skyldes forhold som kan tenkes å påvirke barn med og uten innvandrerbakgrunn likt (for eksempel skole- eller barnehagekvalitet). Resultatene for prøvene på tredje trinn endrer seg ikke når jeg benytter denne metoden, noe som tyder på at forskjeller mellom bydelene som påvirker barn med og uten innvandrerbakgrunn likt ikke driver resultatene.