Hvordan gikk det med de fagutdannede i koronaåret?
Publisert:
Nyutdannede med fagutdanning har samlet sett ikke hatt større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet under koronapandemien enn tidligere år. Det er imidlertid noen forskjeller i utdanningsprogram og næringer.
Til sammen utgjør 2020-kullet med fagutdanning i underkant av 21 500 personer yngre enn 35 år, hvor om lag 16 000 personer fikk yrkeskompetanse etter å ha bestått fag- eller svenneprøve. Figur 1 viser at antall nyutdannede som avlegger fag- eller svennebrev har økt fra 2016 til 2018 og videre til 2020-kullet. I tillegg var det 1 300–1 400 personer som oppnådde yrkeskompetanse med vitnemål i 2016, 2018 og 2020. Innenfor flere fagområder gir yrkeskompetanse grunnlag for videre utdanning på fagskole, og fagskoleutdanningen har blitt mer populær fra 2016 til 2020. Våren 2020 fullførte nærmere 4 000 nyutdannede en fagskoleutdanning – 900 flere enn i 2016.
Figur 1. Antall personer yngre enn 35 år som var ferdig utdannet våren 2016, 2018 eller 2020, etter utdanning
Yrkeskompetanse med fag-/svennebrev | Yrkeskompetanse med vitnemål | Fagskole | |
2016 | 15333 | 1324 | 3032 |
2018 | 15820 | 1438 | 3468 |
2020 | 16107 | 1432 | 3954 |
Sysselsettingsandelen for 2020-kullet er høyere enn for 2016-kullet
Ser vi bort fra nyutdannede som tar en ny utdanning, finner vi at andelen sysselsatte av de nyutdannede med fagutdanning har totalt sett en nedgang fra 89,5 prosent til 87,8 prosent mellom 2018 og 2020. Allikevel er sysselsettingsandelen i 2020 over 2016-nivået på 86,1 prosent.
Det er noe forskjell i sysselsettingsandel etter type fagutdanning, med henholdsvis 76,3, 89,1 og 85,3 prosent blant nyutdannede med yrkeskompetanse med vitnemål, fag-/svennebrev og fagskoleutdanning.
Størst nedgang i sysselsettingsandelen innen restaurant- og matfag
Figur 2 viser at andel nyutdannede som er sysselsatt i november året de oppnådde yrkeskompetanse, varierer etter hvilket utdanningsprogram de avsluttet. Andelen sysselsatte er størst blant personer som tok fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse med vitnemål innenfor «bygg- og anleggsteknikk» i alle årene vi ser på. Våren 2020 er 9 av 10 personer som avsluttet dette utdanningsprogrammet sysselsatt i november samme år – tilsvarende resultater som vi ser blant personer som avsluttet «bygg- og anleggsteknikk» våren 2016 og 2018. Innenfor flere utdanningsprogram er sysselsettingsandelene høsten etter oppnådd yrkeskompetanse ganske like når vi sammenligner 2016, 2018 og 2020.
1 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet videregående opplæring eller fagskole, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen.
Figur 2. Andel personer yngre enn 35 år med yrkeskompetanse fra våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt¹ i november samme år, etter detaljert utdanningsprogram
2016 | 2018 | 2020 | |
Bygg og anleggsteknikk | 92.1 | 92.9 | 92.7 |
Design og håndtverk | 83.5 | 83.6 | 81.8 |
Elektro og datateknologi | 86.5 | 93.9 | 91.6 |
Helse og oppvekstfag | 88.5 | 89.2 | 88.8 |
Naturbruk | 84.8 | 84.4 | 87.3 |
Restaurant og matfag | 85.4 | 86.8 | 77.9 |
Service og samferdsel | 83.3 | 86.6 | 83.3 |
Teknologi og industrifag | 82.3 | 90.1 | 87.7 |
Blant personer som tok «restaurant- og matfag» ser vi den største nedgangen i sysselsettingsandelen sammenlignet med tidligere år. Grunnet koronarestriksjoner måtte flere restauranter og serveringssteder stenge dørene i 2020. Mens over 85 prosent av de nyutdannede innenfor dette utdanningsprogrammet var sysselsatt på høsten 2016 og 2018, er tilsvarende andel kun 77,9 prosent i 2020.
Endring i sysselsettingen i koronautsatte næringer
Det har vært en økning i antall sysselsatte nyutdannede med fagutdanning innenfor flere næringer mellom 2016/2018 og 2020: «informasjon og kommunikasjon», «undervisning», «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger», «bygge- og anleggsvirksomhet» og «jordbruk, skogbruk og fiske». For sistnevnte er økningen særlig innenfor «fiske, fangst og akvakultur».
I noen næringer har det imidlertid vært en nedgang i antall sysselsatte nyutdannede med fagutdanning. Dette gjelder blant annet «overnattings- og serveringsvirksomhet», hvor «overnattingsvirksomhet» står for det meste av nedgangen. Disse endringene i sysselsettingen kan sees i sammenheng med tiltak iverksatt som følge av koronapandemien.
1 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet videregående opplæring eller fagskole, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen. «Andre næringer»-kategorien består av næringene med omkring 100 eller færre sysselsatte nyutdannede hvert av årene: «D: Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning», «E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet», «K: Finansierings- og forsikringsvirksomhet», «L: Omsetning og drift av fast eiendom», «R: Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter» og «X: Ukjent». Les mer om næringsgrupperingen her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6
Figur 3. Antall personer yngre enn 35 år med fagutdanning fra våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt¹ i november samme år, etter næring (1-siffernivå)
2016 | 2018 | 2020 | |
M: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 169 | 251 | 207 |
J: Informasjon og kommunikasjon | 132 | 150 | 210 |
B: Bergverksdrift og utvinning | 215 | 248 | 265 |
Andre næringer | 271 | 308 | 300 |
S: Annen tjenesteyting | 402 | 379 | 305 |
I: Overnattings- og serveringsvirksomhet | 482 | 521 | 365 |
P: Undervisning | 286 | 309 | 382 |
A: Jordbruk, skogbruk og fiske | 302 | 355 | 450 |
N: Forretningsmessig tjenesteyting | 598 | 746 | 619 |
H: Transport og lagring | 612 | 674 | 629 |
O: Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger | 619 | 675 | 762 |
C: Industri | 1527 | 1709 | 1589 |
G: Varehandel og reperasjon av motorvogner | 1699 | 1848 | 1780 |
Q: Helse- og sosialtjenester | 2414 | 2834 | 2802 |
F: Bygge- og anleggsvirksomhet | 3386 | 3418 | 3550 |
Dersom vi bare ser nærmere på fagutdannede med yrkeskompetanse fra videregående skole, altså for dem med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse med vitnemål, har det for næringen «overnattings- og serveringsvirksomhet» vært en nedgang i antall nyutdannede fra utdanningsprogrammene «helse- og oppvekstfag», «service og samferdsel», men aller mest «restaurant- og matfag». For «bygge- og anleggsvirksomhet» har det vært en økning i antall personer som ble ferdig med utdanningsprogrammet «bygg- og anleggsteknikk» på våren og som var sysselsatt innenfor næringen i november samme år. Det samme gjelder for «jordbruk, skogbruk og fiske», hvor det har vært en økning i antall nyutdannede fra utdanningsprogrammet «naturbruk».
Dermed ser det ut til at økningen i sysselsettingen blant nyutdannede med fagutdanning i disse næringene, har sammenheng med en økning i sysselsetting av nyutdannede fra utdanningsprogram på videregående nivå med sterk tilknytning til den relevante næringen. Mangel på utenlandsk arbeidskraft, ser slik sett ikke ut til å ha betydd ansettelse av flere nyutdannede fra andre utdanningsprogram.
Økningen innenfor «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger» skyldes en økning innenfor «forsvar» med nyutdannede fra utdanningsprogrammene «helse- og oppvekstfag», «bygg- og anleggsteknikk», «service og samferdsel», «restaurant- og matfag» og «naturbruk». Dette kan tyde på at flere nyutdannede med yrkeskompetanse fra videregående skole fra 2020-kullet tar fatt på førstegangstjeneste eller startet å jobbe i virksomheter knyttet til Forsvaret sammenlignet med kullene fra 2016 og 2018. Samtidig har det vært en nedgang av nyutdannede innenfor «forsvar» med utdanningsprogrammene «teknologi og industrifag», og «elektro og datateknologi».
Oppdragsgivere: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Kunnskapsdepartementet (KD)
Faktaside
Kontakt
-
Biljana Perlic
-
Anna-Lena Keute
-
Fredrik Steinrem Edelmann
-
Malin Pettersen
-
SSBs informasjonstjeneste