Ingen tegn til mindre kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng
Publisert:
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for jenter lå på 44,3 i fjor – 4,6 poeng høyere enn for gutter. Gapet har vært noenlunde likt siden 2015.
- Tallene er hentet fra
- Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen
- Artikkelen er en del av serien
- Karakterer ved avsluttet grunnskole (arkiv)
Det har vært sterkt søkelys på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner det siste året, spesielt i forbindelse med Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller gjennom utdanningsløpet.
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt for både jenter og gutter de siste 10 årene. Kjønnsforskjellene har imidlertid ikke blitt mindre, og økningen i grunnskolepoeng har vært høyere for jentene enn for guttene, viser nye tall fra statistikken Karakterer ved avsluttet grunnskole.
Mens guttene har hatt en økning på 2,1 poeng siden 2009 har tilsvarende økning for jentene vært 2,8 poeng. Siden 2015 har kjønnsforskjellene vært på rundt 4,5 poeng i favør jentene etter å ha økt fra rundt 4 poeng de foregående fem årene.
Figur 1. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, etter kjønn
2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
Gutter | 37.6 | 37.9 | 37.9 | 38.0 | 38.1 | 38.5 | 38.6 | 39.0 | 39.2 | 39.5 | 39.7 |
Jenter | 41.5 | 41.9 | 42.0 | 42.0 | 42.1 | 42.4 | 43.0 | 43.4 | 43.7 | 44.1 | 44.3 |
Jentene får høyere standpunktkarakter i nesten alle fag
Kroppsøving er det eneste faget hvor guttene i gjennomsnitt får høyere standpunktkarakter enn jentene. Kjønnsforskjellene er størst i norsk hovedmål, norsk sidemål, kunst og håndverk og mat og helse. Minst er den i matematikk.
Ett av tiltakene som Stoltenberg-utvalget foreslår, er en ny poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer som innebærer en vekting av karakterer etter fagenes timetall.
Figur 2 viser at kjønnsforskjellene er størst i de praktisk-estetiske fagene kunst og håndverk og mat og helse, hvor også timetallet er lavt. Samtidig er dette fag som også guttene får høye standpunktkarakterer i.
Figur 2. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i utvalgte fag, etter kjønn. 2019
Gutter | Jenter | |
Matematikk | 3.6 | 3.9 |
Norsk sidemål | 3.4 | 4.1 |
Engelsk skriftlig | 3.8 | 4.2 |
Norsk hovedmål | 3.6 | 4.3 |
Naturfag | 3.9 | 4.4 |
Engelsk muntlig | 4.1 | 4.5 |
Kroppsøving | 4.7 | 4.6 |
Norsk muntlig | 4.0 | 4.6 |
KRLE | 4.0 | 4.6 |
Samfunnsfag | 4.1 | 4.6 |
Musikk | 4.2 | 4.7 |
Kunst og håndverk | 4.1 | 4.8 |
Mat og helse | 4.2 | 4.9 |
I figur 3 ser vi at jenter også får høyere eksamenskarakterer enn gutter i samtlige fag, men kjønnsforskjellene er likevel mindre sammenlignet med gjennomsnittlig standpunktkarakter.
I matematikk skriftlig er gjennomsnittlig eksamenskarakter blant guttene 3,6 mot 3,7 for jentene. Det er også små forskjeller i gjennomsnittlig eksamenskarakter i engelsk muntlig, 4,5 mot 4,7 i favør jentene. Engelsk muntlig er det faget guttene får høyest gjennomsnittlig eksamenskarakter i, mens de får lavest karakterer i norsk sidemål. Jentene får i gjennomsnitt høyest eksamenskarakter i norsk muntlig.
Figur 3. Gjennomsnittlig eksamenskarakterer, etter kjønn. 2019
Gutter | Jenter | |
Norsk sidemål, skriftlig | 2.8 | 3.4 |
Matematikk, skriftlig | 3.6 | 3.7 |
Norsk hovedmål, skriftlig | 3.1 | 3.7 |
Engelsk skriftlig | 3.6 | 3.9 |
Matematikk, muntlig | 4.0 | 4.3 |
Naturfag, muntlig | 4.1 | 4.5 |
Engelsk muntlig | 4.5 | 4.7 |
KRLE, muntlig | 4.2 | 4.7 |
Samfunnsfag, muntlig | 4.3 | 4.7 |
Norsk muntlig | 4.2 | 4.8 |
Faktasider
Kontakt
-
Biljana Perlic
-
Emmie Stolpe Foss
-
SSBs informasjonstjeneste