Karakterforskjeller etter sosial bakgrunn nær like markert som for 10 år siden

I 2014 fant vi at barn av høyt utdannede foreldre presterer bedre på grunnskolenivå enn barn av lavt utdannede foreldre. Dette tyder på at foreldres utdanningsbakgrunn har betydning for deres barns prestasjoner og oppnåelse av utdanning. Denne artikkelen vil med oppdaterte tall undersøke hvorvidt forskjeller knyttet til sosial bakgrunn har endret seg de siste 10 årene. På grunn av utfordringer med sammenlignbarhet knyttet til Covid-19 og avlyste eksamener i 2020 velger vi å primært å fokusere på perioden 2009 - 2019.

I 2019 var forskjellen i grunnskolepoeng mellom elever med foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning og elever med foreldre med lang høyere utdanning 11,1 poeng. Elevene med de lavest utdannede foreldrene har i snitt 35,6 grunnskolepoeng i 2019, mot 46,7 for de med høyest utdannede foreldre. I løpet av ti år har denne forskjellen minket med 0,9 poeng, fra 12,0 i 2009 til 11,1 i 2019.

Fortsatt store forskjeller i matematikk

Når vi ser på standpunktkarakterer, finner vi et lignende mønster. I 2014 kan vi se at gjennomsnittlig karakter i matematikk holdt seg stabile fra 2009. Matematikk er det faget med dårligst gjennomsnittlig karakter. I 2019 var forskjellen mellom elevene med foreldre med lang høyere utdanning og dem med grunnskole eller ingen fullført utdanning hele 1,5 karakterer. For elevkullene i 2009 og 2014 var tilsvarende gap 1,6 karakterer.

Om man ser på 2020-tallene kan man se at karakterene i skolen generelt sett har økt, men som nevnt er ikke disse resultatene fra korona-året direkte sammenlignbare med foregående år.

1 av 5 elever med lavt utdannede foreldre er på mestringsnivå 1

Nasjonale prøver er prøver som er designet for å gi informasjon om elevers grunnleggende ferdigheter. Prøvene skal brukes blant annet til å tilpasse opplæring til elevenes behov. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn viser et lignende mønster som for standpunkt i matematikk. Blant elever med lavt utdannede foreldre scorer hver femte på nivå 1 (laveste mestringsnivå), dette er en klart høyere andel enn blant de øvrige elevene. I 2019 og 2020 har forskjellen mellom elever med lavest og høyest utdannede foreldre ligget på rundt 15 prosentpoeng. Gapet på nivå 1 de foregående fem årene varierte mellom 16,1 og 21,4 prosentpoeng, hvor forskjellen var mest markert i 2014.