Kompetanseprofil for lærere i videregående skole

En lærer defineres i denne sammenheng som alle som underviser i videregående skole, uavhengig av deres utdanningsnivå eller pedagogiske utdanning.

I 2014 ble det innført nye krav for undervisning i fag i videregående opplæring (jevnfør forskrift til opplæringsloven § 14-4). Selv om de fleste lærerne i videregående ble tilsatt før de nye kompetansekravene ble iverksatt, vil denne rapporten i stor grad se på kompetanse i lys av de formelle kompetansekravene for både undervisning og tilsetting.

Vi finner at andelen lærere med formell fagkompetanse er godt over 80 prosent i de fleste fellesfag, men at den varierer fra fag til fag. Lærere i geografi og matematikk har lavest andel med formell fagkompetanse, mens andelen er høyest blant historielærerne. Andelen som har både formell fagkompetanse og som har fullført høyere utdanning med pedagogikk er også laveste blant geografilærerne (67 prosent) og høyest blant historie- og norsklærerne (85 og 87 prosent).

Videre finner vi at det er stor forskjell mellom kompetansen til lærere i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram og lærere i fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram. Der sistnevnte har både et høyere utdanningsnivå, flere har pedagogisk utdanning samt minst 60 studiepoeng relevant for faget de underviser i. Forskjellen mellom lærere på yrkesfag og studieforberedende er størst i matematikk. Bare 53 prosent av matematikklærerne på yrkesfag har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk, sammenlignet med 79 prosent av matematikklærerne på studieforberedende.

Mellom 74 prosent (i Rogaland) og nær 83 prosent (i Sogn og Fjordane) av lærerne som underviser i fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de underviser mest i. Det er imidlertid ikke et entydig geografisk mønster på tvers av de ulike fellesfagene. Finnmark har den laveste andelen med både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i to av fellesfagene – matematikk og naturfag – men også den høyeste andelen i to av de andre fellesfagene – norsk og geografi.

Yngre lærere har jevnt over både høyere utdanning og høyere kompetanse relevant for fagene de underviser i. Innenfor elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon står imidlertid mange unge programfagslærere uten høyere utdanning. Mange av disse unge lærerne er på den andre siden i gang med en utdanning på høyere nivå.

Det er relativt store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene og program¬områdene når det gjelder kompetansen til lærerne i programfagene. Generelt har lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram lavere utdanningsnivå og mindre formell fagkompetanse enn lærere på studieforberedende. 90 prosent av lærerne som underviser program¬fag på musikk, dans og drama har 60 studiepoeng eller mer som er direkte relevant for det faget de underviser mest i. Til sammenligning har bare 51 prosent av lærerne som underviser i fag knyttet til teknikk- og industriell produksjon formell fagkompetanse i det programfaget de underviser mest i. Det er på den andre siden en relativt høy andel av de lærerne som har formell fagkompetanse på musikk, dans og drama som mangler pedagogisk utdanning.