Norske voksne har gode ferdigheter

Tall fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC) viser at Norge er ett av fire land der voksenbefolkningens ferdighetsnivå ligger over OECD-snittet i leseferdigheter , tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø . De tre andre landene dette gjelder, er Finland, Sverige og Nederland. Japanske voksne har høyest gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse, fulgt av finske voksne. Lavest gjennomsnittlig skår på disse to ferdighetsområdene finner vi i Italia og Spania. Ser man på evne til problemløsning i IKT-miljø, er det Sverige og Polen som har henholdsvis størst og minst andel av den voksne befolkningen på et av de to øverste ferdighetsnivåene. Frankrike, Italia, Kypros og Spania har imidlertid ikke gjennomført den PC-baserte problemløsningstesten, slik at vi kan ikke si noe om ferdighetsnivået i problemløsning i disse landene.

Lavest ferdighetsnivå blant de eldste

I Norge er det personer i alderen 25 til 34 år som i snitt har høyest ferdighetsnivå innenfor lesing, tallforståelse og evne til problemløsning i IKT-miljø. Innenfor leseferdighet og tallforståelse er det aldersgruppen 55 år og eldre som har lavest ferdighetsnivå, fulgt av dem som er yngre enn 25 år. Også innenfor evne til problemløsning i IKT-miljø er det personer som er 55 år og eldre som har det laveste ferdighetsnivået. På dette området har imidlertid de som er under 25 år, nest høyest ferdighetsnivå.

Mens den norske voksenbefolkningen som helhet ligger over OECD-snittet på alle ferdighetsområdene, ligger aldersgruppen under 25 år noe under snittet i leseferdighet, og omtrent som gjennomsnittet i OECD-landene i tallforståelse. Innenfor både leseferdighet og tallforståelse skårer den yngste aldersgruppen lavere enn voksenbefolkningen sett under ett, noe som er uvanlig i internasjonal sammenheng.

Menn har høyere ferdighetsnivå

Menns leseferdigheter ligger litt høyere enn kvinners, men forskjellen mellom kjønnene er svært liten på dette området. Innenfor tallforståelse er kjønnsforskjellene imidlertid langt større, og menn har klart høyere ferdighetsnivå enn kvinner. Forskjellen er spesielt tydelig blant dem som er 35 år og eldre, men også i de yngste aldersgruppene ser vi at menn har høyere gjennomsnittlig skår. Menn har også høyest ferdighetsnivå innenfor problemløsning i IKT-miljø, først og fremst blant dem som er 35 år og eldre.

Sammenheng mellom utdanning og ferdigheter

Innenfor både leseferdighet, tallforståelse og evne til problemløsning i IKT-miljø ser vi at personer som har fullført en høyere utdanning, i snitt har høyere ferdighetsnivå. Innenfor leseferdighet og tallforståelse ligger om lag en fjerdedel av dem som har utdanning på grunnskolenivå, på ferdighetsnivå 1 eller lavere, mens dette gjelder en av 20 blant personer som har høyere utdanning. Vi ser også at de med høyt utdannede foreldre i snitt har høyere ferdighetsnivå på alle tre ferdighetsområder enn personer som har foreldre med grunnskoleutdanning.

Innvandrere har lavere ferdighetsnivå

Personer som er født i Norge, har klart høyere ferdighetsnivå innenfor lesing, tallforståelse og evne til problemløsning i IKT-miljø enn personer som har innvandret til landet. Dette er ikke uventet, blant annet fordi testene er på norsk. Mens om lag fire av ti innvandrere ligger på ferdighetsnivå 1 eller lavere innenfor både leseferdighet og tallforståelse, gjelder dette en av ti norskfødte. Svenske og danske innvandrere har høyere gjennomsnittlig skår i lesing og tallforståelse enn innvandrere fra øvrige land.

Du kan lese mer om de norske resultatene i rapporten ” Ferdigheter i voksenbefolkningen ”.