Livslang læring

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget. Dette følger kravene i EU-forordningen.

Sysselsatte

Sysselsatte defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som deltar på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver defineres også som sysselsatte, Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Livslang læring

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning og formell utdanning

Utdanning og formell utdanning referer til all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Formell videreutdanning

Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men all formell utdanning er ikke nødvendigvis formell videreutdanning. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) Alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som siden 19 års alder har hatt minimum 3 års sammenhengende opphold/pause i sitt studieløp. Deltakelse i formell videreutdanning omfatter her personer i alderen 22-59 år.

Opplæring og ikke-formell opplæring

Opplæring og ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet. Privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning er også inkludert.

Uformell læring

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egenhånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Læringen må være planlagt i den grad at den skjer på bakgrunn av et bevisst ønske om læring og mål for egen innsats og/eller utbytte. Det at læringen er planlagt skiller uformell læring fra tilfeldig læring, som er den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten å tenke så mye over det.

Læringsintensivt arbeid

Læringsintensivt arbeid brukes om arbeidsforhold som i stor grad krever at man stadig må lære seg noe nytt, og som samtidig gir gode muligheter til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet. Statistikk om læringsintensivt arbeid omfatter her kun sysselsatte personer.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Næring er kodet etterStandard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering, som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08).

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase (NUDB), i de tilfellene vi har registerinformasjon. I de tilfellene dette mangler så spør vi respondenten. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå bygger på standard for utdanningsgruppering.

Navn: Livslang læring

Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og fylkesnivå.

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som går annen hvert år i partallsår fra og med 2022. Intervjuene gjennomføres gjennom hele året, og referanseperioden er de siste 12 månedene før intervjutidspunktet. Fram til 2020 gikk LVM hvert år, og intervjuene ble foretatt i første kvartal. I 2021 gikk en begrenset versjon av LVM i alle kvartalene.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet i Norge, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2015.

I de senere år har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne i Norge. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartmentet. Kompetanse Norge overtok ansvaret for Lærevilkårsmonitoren i 2015.Fra og med 2021 finansieres LVM av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Lærevilkårsmonitoren ble gjennomført som tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003 til 2006, og fra 2008 frem til 2021. Fra og med 2022 går LVM annet hvert år som en tilleggsundersøkelse til AKU. Antall respondenter i LVM ligger normalt mellom 15 000 og 20 000 personer (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no og www.hkdir.no.

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning, samt voksnes læring i videre forstand, er Lærevilkårsmonitoren med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Denne statistikken inngår i statistikken i voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Utdanning, delområde voksenopplæring.

Rådsforordning 2019/1700. Kommisjonforordning 2019/2240 og 2019/2241. Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for europeisk sosialstatistikk.

AKU dekker alle personer som er bosatte i Norge. Undersøkelsen har mest detaljert informasjon om personer mellom 15-74 år. I Lærevilkårsmonitoren publiseres statistikk for aldersgruppen 15 - 66 år.

Hoveddatakilden for AKU er kvartalvise telefonintervju av et representativt utvalg personer. Personer bosatt i alle Norges kommuner inkluderes i trekkutvalget. Omtrent 21 000 personer trekkes tilfeldig fra adresseregisteret per kvartal. En respondent deltar totalt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.

Fra og med 2021 gjennomføres Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennom hele året. Tidligere gikk LVM kun i første kvartal. Referanseperioden for respondentene i LVM er siste 12 måneder. LVM dekker personer i alderen 15-66 år bosatt i Norge.

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og virksomhets- og foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste fullførte utdanning.

Editering: Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema i telefonintervju, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet i svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, koblet sammen av SSB.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger [ev. fyll inn riktig enhet her].

For å sikre dette benyttes metoden «[undertrykking, avrunding, støylegging]¹» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

På grunn av den europeiske forordningen om sosialstatistikk (Rådsforordning 2019/1700, Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241) har det forekommet endringer i AKU og følgelig i LVM. Det er dermed et tidsbrudd i tallene fra og med 2021. Endringer som følge av forordningen går på intervjuperiode og spørreskjemautforming. Innholdet i undersøkelsen er i stor grad det samme.

Dekningsfeil i utvalgsundersøkelser skyldes at trekkerammen ikke stemmer overens med målpopulasjonen. Lærevilkårsmonitoren er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). I og med at målpopulasjonen i AKU er personer som er bosatt i Norge så er overdekning, altså at man trekkes ut til å være med i AKU uten at man bor i Norge, svært lite sannsynlig, siden folkeregisteret også bare dekker personer som bor i Norge. Det kan likevel skje, for eksempel i tilfeller der man har flyttet fra Norge uten å melde flytting. Siden det er en tidsforsinkelse på noen uker mellom trekkingen og AKU-intervjuet så vil det også være noen få tilfeller hvert kvartal der referansepersonen enten har flyttet fra Norge eller dødd i perioden mellom trekkingen og intervjuet. Men dette vil naturlig nok føre til at intervjuet ikke blir gjennomført, og det ferdige datamaterialet vil da ikke inneholde opplysninger om disse personenes situasjon på arbeidsmarkedet, men heller bli telt som frafall. Personer som ikke er oppført i folkeregisteret ved utgangen av kvartalet vil heller ikke få tildelt vekt, selv om de har gjennomført et intervju.

Underdekning, altså at man skulle ha vært med i AKU men ikke er det, er heller ikke et stort problem, men det er likevel større enn overdekningen. Folkeregisteret blir oppdatert løpende og har dermed god oversikt over innflyttinger til Norge. Tidsforsinkelsen mellom trekking og intervju gjør at det er noen få innflyttere vi ikke får med, men dette er ikke et omfattende problem. Hovedutfordringen for underdekning kommer altså ikke av at trekkerammen er utdatert, men av at AKU er en panelundersøkelse der man er med i to år. Hvis man har store og ensartede grupper som flytter til Norge i løpet av kort tid så vil disse ikke fanges opp av AKU i like kort tid, fordi det tar to år å rotere inn et fullstendig utvalg i AKU.

Måle- og bearbeidingsfeil

Målefeil er feil som oppstår på grunn av feil i den måten man har samlet inn dataene på. I en personundersøkelse vil det typisk skyldes en uklar spørsmålsformulering. Utfallet er da at respondentene svarte feil fordi de misforsto hva vi spurte om.

AKU-spørreskjemaet er basert på anbefalingene fra Eurostat, som igjen er basert på mange tusen timer med tester og analyser fra mange statistikkbyrå i hele Europa. I tillegg er hvert eneste spørsmål i det norske spørreskjemaet testet i Norge i mange omganger. Undersøkelsen støtter seg også på store mengder registerdata, som for eksempel fra A-ordningen. Disse datasettene brukes hele tiden av SSB, Skatteetaten og NAV, og er under konstant overvåking og analyse. Eventuelle feil som dukker opp blir tatt hånd om raskt.

Bearbeidingsfeil er feil som oppstår etter at datainnsamlingen er ferdig, altså det som påføres gjennom etterbehandlingen av data i SSB. Det kan oppstå feil i koblingen mellom filer eller i kodingen av variabler og SSB holder løpende og tett øye med datakvaliteten og sjekker årsakene hvis det dukker opp uventede resultater eller ugyldige kombinasjoner av utfall.

Frafallsfeil skyldes at man unnlater å svare på undersøkelsen man har blitt trukket ut til. Det er to typer av frafallsfeil: enhetsfrafall skjer når man ikke har svart på noe som helst, og partielt frafall kommer av at man lar være å svare på noen av enkeltspørsmålene.

Størrelsen på enhetsfrafallet i har variert noe siden Lærevilkårsmonitoren startet opp. I 2022 var det i overkant av 70 prosent som svarte på undersøkelsen. Størrelsen på det partielle frafallet er liten for spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren.

Utvalgsfeil er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Fra og med 2019 publiseres ikke estimater basert på færre enn 5 000 vektede observasjoner. Estimater basert på vektede observasjoner mellom 5 000 og 17 000 regnes som usikre.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.