Resultatene fra spørreundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren (LVM) 2024 viser at 44 prosent av befolkningen fra 15 til 66 år deltok i Omfatter kurs, seminarer, konferanser, privattimer og forelesninger der opplæring er hovedformålet og som ikke inngår i en formell utdanning. de siste 12 månedene. Dette er 4 prosentpoeng høyere enn i 2022 og 9 prosentpoeng høyere enn i 2021.
53 prosent av Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. deltok i ikke-formell opplæring, mot 18 prosent av ikke sysselsatte. Det er også vanlig blant studenter å jobbe ved siden av studiene, og når vi holder utenfor personer som hovedsakelig ser seg som student, er det 54 prosent av sysselsatte som deltok i ikke-formell opplæring. Ikke-formelle opplæringsaktiviteter er ofte jobbrelaterte, som kan forklare denne store andelen blant sysselsatte.
Økningen i deltakelse fra 2022 til 2024 var også større blant sysselsatte (uten studenter), med en økning på 5 prosentpoeng, enn blant ikke sysselsatte (uten studenter), med en økning på 1 prosentpoeng. Fortsettelsen av økningen i deltakelse i ikke-formell opplæring siden 2022, spesielt blant sysselsatte, tyder på at ikke-formelle opplæringsaktiviteter er stadig viktigere i det norske arbeidslivet.
Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) som begynte i 2008. Fra og med 2022 går LVM annet hvert år i partallsår. Sentrale spørsmål i denne tilleggsundersøkelsen omhandler deltakelse i opplærings- og utdanningsaktiviteter. NB! AKU ble fra og med 2021 lagt om. Det betyr at det er brudd i tidsseriene, også for LVM. Dette betyr at man ikke uten videre kan sammenligne tall fra før omleggingen, med tall fra etter omlegging.
Stor kjønnsforskjell i deltakelse blant sysselsatte med grunnskolenivå
Når vi ser nærmere på deltakelsen i ikke-formell opplæring blant sysselsatte uten studenter, heretter referert til som sysselsatte, finner vi at det er kjønnsforskjeller i deltakelse. Forskjellene slår ulikt ut for ulike utdanningsnivå.
Sysselsatte menn med lavere utdanningsnivåer, grunnskolenivå og videregående skolenivå, deltok i større grad enn kvinner med samme utdanningsnivå. På grunnskolenivå er forskjellen mellom kjønnene størst med 9 prosentpoeng. På fagskolenivå og Omfatter alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år. Fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå. er det små kjønnsforskjeller i deltakelse i ikke-formell opplæring. Det er ikke så mange med fagskolenivå, så man bør ta hensyn til at det er litt usikkerhet rundt disse tallene. Kvinner med Omfatter alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år og alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode. deltok i større grad enn menn med samme utdanningsnivå. Forskjellen mellom kjønnene er 6 prosentpoeng.
Generelt er det høyere deltakelse i ikke-formell opplæring blant sysselsatte med høyere utdanning enn sysselsatte med lavere utdanning, uansett kjønn. Dette kan tyde på at det er ulike behov for kurs blant ulike utdanningsnivåer. Dette kan henge sammen med forskjeller i læringstrykket innenfor ulike yrker og næringer, og at det er sammenhenger mellom utdanningsnivå og yrke og næring.
Større kjønnsforskjeller blant sysselsatte fra 40 til 49 år og fra 60 til 66 år
Når vi fordeler sysselsatte etter alder istedenfor utdanningsnivå, ser vi at kjønnsforskjellene er mye mindre. I aldersgruppene 20-29 år, 30-39 år og 50-59 år er det nær ingen kjønnsforskjeller i deltakelse. I aldersgruppen 40-49 år er det en tydelig kjønnsforskjell, der 58 prosent av kvinner deltok i ikke-formell opplæring mot 50 prosent av menn. Dette kan henge sammen med forskjeller i utdanningsnivåene i denne aldersgruppen. Det er en større andel kvinner i alderen 40-49 år med lang universitets- og høgskoleutdanning enn blant menn i samme aldersgruppe.
Det er også en tydelig kjønnsforskjell blant sysselsatte i alderen 60-66 år, der 50 prosent av menn og 41 prosent av kvinner deltok i ikke-formell opplæring. I denne aldersgruppen er andelen med lang universitets- og høgskoleutdanning like stor blant menn og kvinner, som betyr at forskjeller i utdanningsnivå ikke gir en forklaring på kjønnsforskjellen her.
Generelt ser vi at deltakelsen er lavere blant sysselsatte i alderen 60-66 år enn blant yngre aldersgrupper. Dette kan henge sammen med at deltakelse i ikke-formelle opplæringsaktiviteter ofte er jobbrelaterte og denne aldersgruppen i mindre grad bruker disse tilbudene. Blant yngre aldersgrupper kan det være større behov for ekstra kompetanse eller opplæring knyttet til endringer i stilling eller arbeidsoppgaver, mens insentivene for slik opplæring potensielt kan være lavere for sysselsatte som er nærmere pensjonsalder.
