Voksenopplæring

77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

Denne rapporten viser resultatene fra PIAAC2, tidenes største internasjonale kartlegging av ferdig­heter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning blant voksne mellom 16 og 65 år. Undersøkelsen ble påbegynt i 2022 og avsluttet i 2023.

Dette notatet beskriver SSBs planlegging og gjennomføring av PIAAC-undersøkelsen fra 2019 til 2023.

I november 2023 var 65 prosent av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2022 sysselsatt eller under utdanning.

I løpet av 2023 deltok over 47 000 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette var det høyeste deltakerantallet noensinne, og mer enn halvparten av deltakerne var fra Ukraina.

Rapporten kartlegger voksnes deltakelse i ulike former for livslang læring. I denne rapporten brukes resultater fra undersøkelsen om læring blant voksne 2022 til å kartlegge deltakelse i ulike typer utdanning og opplæring.

I 2023 var både antall kurs arrangert av studieforbundene og antall kursdeltakere rekordhøye. Det ble i alt avholdt nesten 47 000 kurs for mer enn 560 000 deltakere.

Over 8 000 vaksne fekk grunnskoleopplæring i skoleåret 2022-2023. Sju av ti deltakarar var kvinner. Over halvparten av deltakarane hadde bakgrunn frå Syria, Somalia og Eritrea.

Av de 3 300 som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2021, var 65 prosent i arbeid eller utdanning i november året etter. Dette er den nest høyeste andelen som er målt siden oppstarten av introduksjonsprogrammet i 2004.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Lønnstakere som har fullført en videreutdanning bytter jobb i større grad enn lønnstakere som ikke har tatt videreutdanning. Hvor vanlig det er å bytte arbeidsgiver og yrke, varierer også etter hvilket yrke en hadde før videreutdanningen.

Halvparten av arbeidsledige oppgir at de ønsker å delta i flere utdannings- og læringsaktiviteter. Spesielt arbeidsledige som ikke deltok i organiserte læringsaktiviteter oppgir et tydelig større ønske om å delta enn personer med annen arbeidstilknytning.

Introduksjonsordningen, som ble innført i 2004, omfatter både introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden. Da den nye integreringsloven kom i 2021 fikk vi en rekke endringer i programmet, med en målsetting om tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle kvalifikasjoner.

This report provides the final results of the project “Improvements for the Norwegian AES”. The project was funded within the framework of the EU grants for the Adult Education Survey (AES) 2022 – Statistical infrastructure under IESS.

I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Undersøkelsen om læring blant voksne i 2022.

Mer enn 10 000 personer fikk grunnskoleopplæring for voksne fra oktober 2021 til oktober 2022. De fleste er innvandrere fra Asia og Afrika, og det er flere kvinner enn menn blant deltakerne.

I løpet av 2022 deltok 28 400 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Nær 1 av 3 av deltakerne var fra Ukraina, og dette bidro til en økning på 30 prosent i deltakerantallet fra 2021.

I 2018 kartla Statistisk sentralbyrå (SSB) omfanget av grunnskoleopplæring for voksne og eksisterende individregistreringer av deltakere med sikte på en eventuell rapportering på individnivå.

Hovedstrategien for å dekke framtidens kompetansebehov var i 2020 å tilby opplæring til nåværende ansatte. Sammenlignet med 2015 økte imidlertid andelen foretak som var åpne for å dekke behovet ved å rekruttere nye ansatte.

For første gang siden 2017 deltok over en halv million deltakere på kurs i regi av studieforbundene. Sammenlignet med året før økte antall kursdeltakere med 23 prosent i 2022.

Deltakelse i ikke-formell opplæring, som kurs og seminarer, har økt med 5 prosentpoeng fra 2021 til 2022. Ikke-formell opplæring var særlig vanlig blant sysselsatte: nesten halvparten av sysselsatte har deltatt i slik opplæring i 2022.

Under pandemien ble opplæring i norske foretak redusert, viser resultater fra «Continuing Vocational Training Survey» (CVTS). To av tre norske foretak som tilbød opplæring i 2020 pekte på at koronarestriksjoner gjorde at de gjennomførte færre opplæringsaktiviteter enn planlagt. Selv om pandemien hadde negativ påvirkning, oppsto det også nye opplæringsmuligheter.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).

I motsetning til en økning av opplæringstilbud i foretak fra 2010 til 2015, viser tall fra 2020 en generell nedgang i andel foretak som tilbød opplæring i de fleste EØS-land. Selv om det også gjelder for norske foretak, var Norge fortsatt på «opplæringstoppen» i EØS.

For både menn og kvinner som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2020, økte andelen i arbeid og utdanning ett år etter, sammenliknet med de som avsluttet programmet i 2019. Blant menn var andelen 70 prosent, mens andelen for kvinner var 50 prosent.

I løpet av 2021 deltok 22 200 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette var en nedgang på 15 prosent fra 2020, og siden 2017 er antallet nær halvert.

Nesten 1 av 4 føretak svara i 2021 at grunnleggande PC/IT-kompetanse er eit av deira tre viktigaste kompetanseområde for framtidig utvikling av føretaket. Det er større skilnadar mellom næringar når det gjeld behov for avansert IT-kompetanse.

Ifølge opplæringsloven har alle voksne over opplæringspliktig alder og med lovlig opphold i Norge rett til grunnskoleopplæring. Målet med opplæringen er å kvalifisere deltakerne til videre skolegang eller arbeidslivet.

Til tross for fortsatt koronarestriksjoner, deltok flere på kurs i regi av studieforbundene i 2021 enn i 2020. I alt var det 408 000 deltakere på kurs i 2021, en oppgang på 9 prosent fra året før.

Nye tall fra Lærevilkårsmonitoren viser at sysselsatte i offentlig administrasjon deltok mest i ikke-formell opplæring i 2021. Forskjellene mellom næringene følger samme mønster som før pandemien.

Formålet med rapporten er å gjøre en deskriptiv studie av hvorvidt det er sammenheng mellom resultater på norskprøven for voksne innvandrere og graden av arbeidsmarkedsdeltakelse blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Kompetanseutvikling er et politisk satsningsområde som har fått særlig fokus i kjølvannet av koronautbruddet i 2020 som rammet det norske næringslivet brått med flere som falt utenfor arbeidsmarkedet.

I 2020 deltok en større andel av befolkningen i formell videreutdanning enn i 2019. Økningen er størst i aldersgruppen 30-39 år. Deltakelse i annen kompetanseutvikling i form av kurs og konferanser gikk betydelig ned i 2020.

Av de nær 8 100 som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2019, var 61 prosent i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. For de som avsluttet året før, var andelen 66 prosent.

I løpet av 2020 deltok 26 123 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Dette var en nedgang på 23 prosent fra 2019. Antall deltakere i norskopplæring for asylsøkere har også blitt betydelig redusert de siste årene, og kun 446 personer deltok i denne ordningen i 2020.

I løpet av 2020 deltok nær 13 900 personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, dette var nedgang på en tredjedel fra året før.

Fra og med 2018 legges spørreskjema for Lærevilkårsmonitoren ut på denne siden. Spørreskjema for tidligere år finnes i følgende rapporter.