Jobbsjansen er en tilskuddsordning som skal bidra til økt Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. SSB følger definisjonen fra Internasjonal Labour Organization (ILO), der sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken fastsettes ett som det viktigste. blant hjemmeværende innvandrerkvinner som har behov for kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen skal gjennom individuelt tilpassede program styrke deltakernes kvalifikasjoner slik at den enkelte på sikt kan få varig tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen.
Jobbsjansen er et individuelt tilpasset kvalifiseringsprogram med mål om å styrke deltakernes kvalifikasjoner slik at den enkelte på sikt kan få en mer stabil tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til økt sysselsetting blant hjemmeværende Programmet skal vektlegge tidlig bruk av ordinært arbeidsliv som arena for opplæring og kvalifisering. De som trenger det, skal få nødvendig grunnleggende og formell kompetanse for å få jobb eller gå over til ordinær utdanning. Mer informasjon: https://www.imdi.no/tilskudd/jobbsjansen/
innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å
komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen skal gjennom individuelt tilpassede program styrke deltakernes kvalifikasjoner slik at den enkelte på sikt kan få stabil tilknytning til arbeidslivet og bli økonomisk selvhjulpen.
I 2021 deltok vel 1 600 deltakere, og i 2020 vel 1 200 deltakere, ifølge innrapportering fra de deltakende kommunene. I denne artikkelen følger vi de vel 300 deltakerne som avsluttet i 2020 ett og to år etter – i 2021 og 2022, og de nær 500 deltakere som avsluttet i 2021 ett år etter. Kun de som er bosatte ved utgangen av henholdsvis 2021 og 2022 er med i populasjonen. Nesten alle tidligere deltakere er kvinner, og til sammen har 9 menn avsluttet deltakelse i 2020 og 2021. Mennene er ikke tatt med i denne analysen.
7 av 10 i jobb året etter programslutt
Hvordan går det med kvinnene som har avsluttet Jobbsjansen? Blant de som avsluttet programmet i 2021, var 68 prosent i arbeid året etter. For de som avsluttet i 2020, var andelen noe lavere med 61 prosent. Her inngår også de som kombinerte arbeid og utdanning, med 12 prosent fra 2021 og 9 prosent fra 2020. Både blant de som avsluttet i 2021 og 2020 var det om lag 1 av 10 var kun under utdanning, og 6 prosent var registrert som ledige eller på tiltak ett år senere.
Vi har ikke informasjon om status på arbeidsmarkedet for alle tidligere deltakerne i Jobbsjansen. Andel med Kategorien av med såkalt «annen eller ukjent status» inngår i en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. «Annen status» er en samlekategori for blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, personer som mottar kontantstøtte og overgangsstønad, langtidssykmeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. «Ukjent status» vil si at personen ikke er registrert i noen av de tilgjengelige datakildene vi bruker istatusrapporteringen for arbeidsmarkedstilknytning. Disse personene er dermed heller ikke sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak.var 17 prosent for 2021-kullet, og 21 prosent for 2020-kullet. For begge årskull var andelen med uoppgitt status rundt 8 prosent.
To år etter var det litt flere av de som avsluttet i 2020 i arbeid (64 prosent), mens en lavere andel kombinerte arbeid med utdanning (8 prosent) eller var kun i utdanning (9 prosent). Samtidig var noen registrert som ledige eller på tiltak (4 prosent), og en betydelig andel hadde annen eller ukjent status (23 prosent).
Flest deltakere i alderen 30-44 år, men de yngste utmerker seg
Det er svært få tidligere deltakere i aldersgruppen 20-24 år som avsluttet Jobbsjansen i 2020 og 2021, men disse har en vesentlig høyere andel i arbeid eller utdanning enn gjennomsnittet. I både 2020 og 2021 var det flest deltakere i aldersgruppene mellom 30 og 44 år. Blant 25-29 åringer ser vi en noe lavere andel i arbeid eller utdanning ett år senere, mens deltakere som var 35-44 år ligger over gjennomsnittet. For deltakere som var 45 år eller eldre, er andelen i arbeid eller utdanning betydelig lavere i begge årskull.
Mer enn halvparten jobber i salgs- og serviceyrker
51 prosent av de som avsluttet Jobbsjansen i 2021 arbeidet i et salgs- og serviceyrke året etter. For de som avsluttet i 2020 utgjorde denne andelen 60 prosent av lønnstakerne året etter, og 56 prosent etter to år. Innenfor denne yrkesgruppen var det flest butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter og andre pleiemedarbeidere blant tidligere deltakere i Jobbsjansen.
Renholdere, hjelpearbeidere mv. er også yrker der mange kvinner jobber, og andelen i disse yrkene varierte mellom 16-19 prosent blant 2020- og 2021-kullene fra Jobbsjansen.
Akademiske-, høyskole- og kontoryrker krever ofte en viss utdanning. Ser vi på disse tre yrkene samlet, finner vi en betydelig andel blant tidligere deltakerne i Jobbsjansen (15-23 prosent). For 2020-kullet økte andelen i disse yrkesgruppene fra 15 prosent ett år etter programslutt til 18 prosent etter to år.
4 av 10 jobber heltid
Blant de som er sysselsatt er det stor forskjell på en heltidsjobb og en jobb som bare varer noen få timer i uka. En stillingsprosent på 100 eller mer betyr at vedkommende arbeider heltid. Hvor mange timer per uke dette innebærer, kan imidlertid variere fra yrke til yrke. Det er derfor interessant å undersøke hvor stor andel av de sysselsatte som jobber som heltidsansatte. Av de som avsluttet Jobbsjansen i 2021 og var sysselsatt ett år etter, var 42 prosent ansatt i heltidsstillinger, mens den tilsvarende andelen blant de som avsluttet i 2020 var 39 prosent. Etter to år økte andelen heltid til 46 prosent for de som avsluttet programmet i 2020.
Halvparten har yrkesinntekt over 2G
I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk er det vanlig å gå ut fra at man må ha en årlig registrert Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og fødselspenger er inkludert. høyere enn Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. I 2022 utgjorde dette kr 219 496 og i 2021 kr 209 432. (2G) for å bli regnet som yrkestilknyttet.
Litt over halvparten av 2021-kullet hadde en yrkesinntekt over 2G ett år senere, mens dette kun gjaldt 4 av 10 blant de som avsluttet i 2020. Andelen for 2020-kullet økte betydelig etter to år, og var da på samme nivå som for 2021-kullet ett år senere (51 prosent).
Blant de som ikke regnes som yrkestilknyttet ut fra yrkesinntekten, finner vi mellom 27-34 prosent med en yrkesinntekt under 2G, enten ett år eller to år senere. En betydelig andel i begge årskull hadde ingen yrkesinntekt ett år senere, henholdsvis 26 prosent for 2020-kullet og 16 prosent for 2021-kullet. For 2020-kullet gikk andelen likevel ned til 22 prosent to år etter programslutt.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
