Stadig flere mangler grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng oppsummerer elevenes resultater i forskjellige fag og er utgangspunkt for opptak til videregående opplæring. Poengene regnes ut ved å multiplisere elevens gjennomsnittskarakter med ti. Karakterskalaen er 1–6. Det betyr at ingen elever kan ha 0 grunnskolepoeng eller mer enn 60. 

Sammensatt gruppe

Noen elever faller utenfor denne skalaen. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, får ikke utregnet sine grunnskolepoeng og blir heller ikke inkludert i statistikken over karakterer ved avsluttet grunnskole. Det vil si at de ikke vurderes i åtte fag eller flere. Disse elevene har rett til videregående opplæring på særskilt grunnlag etter forskrift til opplæringsloven.

Elevgruppen som mangler grunnskolepoeng, er sammensatt, og vi har begrenset mulighet til å skille mellom årsakene til at hver elev ikke vurderes. Eleven kan være fritatt fra vurdering, mangle grunnlag for vurdering eller ha spesielle utfordringer. Grunner kan være at eleven har vært syk deler av skoleåret, ikke har møtt til undervisning eller nettopp har ankommet Norge og ikke kan gå inn i ordinær undervisning ennå. I karaktervurderingen føres dette under fag- og vitnemålsmerknader som gir mer informasjon om hver enkelt vurdering.

Gjennom grunnskolens informasjonssystem (GSI) får SSB tall på antall elever som får spesialundervisning, deriblant særskilt norskopplæring. Dette er imidlertid summarisk statistikk, noe som gjør at vi ikke kan koble denne informasjonen på andre opplysninger om eleven. Vi vet med andre ord ikke hvor mange av elevene som får spesialundervisning, som ikke har oppnådd grunnskolepoeng.

Økt med nesten 2 prosentpoeng siden 2009

Vi har sett nærmere på elevene som ikke oppnår grunnskolepoeng fra 2009 til 2015. Her har vi utelatt tall for voksne i grunnskolen, samt gjort andre avgrensninger lik dem i statistikken over karakterer ved avsluttet grunnskole.

I 2015 var det rundt 2600 elever i Norge som gikk ut grunnskolen uten grunnskolepoeng. Det tilsvarer 4 prosent av avgangselevene dette året. Den samme andelen lå på 2,2 prosent i 2009, men stiger året etter og fortsetter å øke jevnt fram mot 2015.

Guttene i flertall, men jenteandelen øker

58 prosent av elevene som mangler grunnskolepoeng i 2015, er gutter. Jenteandelen er lavere i utgangspunktet fra 2009, men begge kjønn øker med nærmest likt antall elever fra 2009 til 2015.

Halvparten har foreldre uten høyere utdanning

Mens 52 prosent av elevene som oppnår grunnskolepoeng i 2015, har foreldre med høyere utdanning, har 52 prosent av elevene som mangler grunnskolepoeng foreldre med videregående og/eller grunnskole som høyest fullførte utdanningsnivå.

For hele 20 prosent av dem som mangler grunnskolepoeng, kjenner vi ikke til foreldrenes utdanningsnivå. Denne andelen er svært stor sammenlignet med elevene som oppnår grunnskolepoeng. Her er det kun knapt 2 prosent av foreldrene vi ikke vet utdanningsnivået til.

Dette kan forklares ved å se på gruppen «innvandrerelever som mangler grunnskolepoeng». Over halvparten av innvandrerelever som mangler grunnskolepoeng, har foreldre med ukjent utdanningsnivå. En del innvandrere har kommet til landet som asylsøkere, og det tar tid før asylsøkeres kompetanse registreres for statistikkformål, noe som fører til en forsinkelse i informasjon om såkalt medbrakt kompetanse. Den store andelen uoppgitt utdanning kan derfor ses i sammenheng med hvor kort tid mange av elevene i denne gruppen har vært i Norge. Blant innvandrerelevene som mangler grunnskolepoeng, der vi kjenner til foreldrenes utdanningsnivå, har størst andel grunnskole som høyest fullførte utdanning.

1 av 5 er innvandrerelever

75 prosent av elevene som mangler grunnskolepoeng, er uten innvandrerbakgrunn, mens andelen innvandrerelever ligger på 21 prosent. De resterende 4 prosentene er elever som er født i Norge, med foreldre som har innvandret til Norge. Blant elever som oppnår grunnskolepoeng, er andelen innvandrere mindre (7 prosent), mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre er 5 prosent. Dette vil si at innvandrere er overrepresentert blant elevene som mangler grunnskolepoeng. Fordelingen mellom de ulike innvandringskategoriene er så å si stabil fra 2009 til 2015.

Blant elevene som oppnår grunnskolepoeng, har andelen elever uten innvandrerbakgrunn falt fra 91 til 88 prosent siden 2009, mens andelen innvandrere økte fra 5 til 7 prosent. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre er mest stabil over tid, den har økt fra 4 til 5 prosent siden 2009.

73 prosent av innvandrerne som mangler grunnskolepoeng kommer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), og Europa (utenom EU28/EØS). De resterende 27 prosentene kommer fra EU28/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Blant innvandrerelevene som oppnår grunnskolepoeng er 65 prosent fra førstnevnte gruppe.

80 prosent kom til Norge etter skolestart

80 prosent av innvandrerelevene som ikke oppnådde grunnskolepoeng i 2015 har bodd i Norge i sju år eller kortere, og har dermed kommet til landet etter at deres jevnaldrende startet norsk skolegang. 65 prosent har vært i Norge tre år eller kortere før de gikk ut av grunnskolen.

Fritak hovedårsak

Fagmerknader kan føres på elevenes vitnemål for å gi andre opplysninger om faget enn karakter og/eller eksamensform. Disse kodene angir noe av årsaken til at elevene mangler vurdering i det enkelte fag. Samme elev kan få ulike fagmerknader i forskjellige fag og merknadene kan vise til forskjellige grunner for at eleven samlet mangler vurdering i åtte fag eller flere og dermed ikke oppnår grunnskolepoeng.

En opptelling av fagmerknader ført på elevgruppen som mangler grunnskolepoeng i 2015, viser at særlig tre fagmerknader blir mye brukt; to av dem viser til fritak, mens den tredje er en følge av manglende vurderingsgrunnlag. Fagmerknadene viser at fritak blant annet er basert på at eleven følger en individuell opplæringsplan eller er minoritetsspråklig og har begynt opplæringen i siste halvdel av året. Blant elevene som oppnår grunnskolepoeng med fagmerknad, er fritak fra sidemålsopplæring hyppigst brukt.

Tabell 1. Elever som mangler grunnskolepoeng, etter kjønn og innvandringskategori. 2015

Til tabellen

Tabell 2. Elever som mangler grunnskolepoeng, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 2015

Til tabellen

Tabell 3. Innvandrerelever som mangler grunnskolepoeng, etter kjønn og botid. 2015

Til tabellen

Tabell 4. Innvandrerelever som mangler grunnskolepoeng, etter kjønn og landbakgrunn. 2015

Til tabellen