Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen, 2015

Selv om det er små variasjoner i gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra år til år, har det vært en liten økning de siste seks årene. En stor del av økningen fra i fjor til i år skyldes at valgfagene er tatt med i beregningen av grunnskolepoeng fra og med skoleåret 2014-2015.

Elevene i Vestfold og Aust-Agder har hatt den største økningen på rundt 2 grunnskolepoeng siden 2009. Elevene i Akershus har det høyeste karaktersnittet i 2015 på 41,8 grunnskolepoeng i 2015. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for alle elevene i landet er 40,8.

Jentene har hatt en økning på 1,5 grunnskolepoeng siden 2009, mens guttenes snitt til sammenligning økte med 1 grunnskolepoeng.

Ser vi på kjønn i sammenheng med fylker, er det jentene i Akershus og Hordaland som oppnår det høyeste karaktersnittet på 43,8 grunnskolepoeng. Guttene i Finnmark har det laveste snittet på 36,8 grunnskolepoeng. Blant alle elevene i hele landet har jentene 4,4 grunnskolepoeng mer enn guttene.

Innvandrerelevers snittkarakter har økt noe mer enn øvrige elevers

Elever med innvandrerbakgrunn oppnår et lavere karaktersnitt enn de øvrige elevene, men karakterene varierer også i stor grad innenfor denne gruppen. Innvandrerelever har et snitt på 36,2 grunnskolepoeng, mens norskfødte med innvandrerforeldre har et snitt på 39. De øvrige elevene har i snitt 41,2 grunnskolepoeng.

Blant elever med innvandrerbakgrunn ser vi en positiv utvikling de siste seks årene, spesielt blant elever som selv har innvandret. Siden 2009 har innvandrerelever i gjennomsnitt fått nesten 2 grunnskolepoeng mer, mens de øvrige elevene har hatt en økning på 1,3 grunnskolepoeng siden 2009.

Det er også forskjeller i grunnskolepoeng etter hvilken landbakgrunn og hvilket kjønn elevene med innvandrerbakgrunn har. Innvandrere fra EU/EØS etc. oppnår i snitt flere grunnskolepoeng enn innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (unntatt Australia og New Zealand) og Europa utenom EU/EØS. I tillegg oppnår jenter flere grunnskolepoeng enn gutter i alle kategorier, både for innvandringsbakgrunn og landbakgrunn. Det er minst forskjeller mellom gutter og jenter blant norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS etc., hvor gutter i snitt har 41,8 grunnskolepoeng mens jentene har 44,5.

Sosial bakgrunn har betydning for karakterene

Det er relativt store variasjoner i elevenes resultater etter foreldrenes utdanningsnivå. Elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning har 34,5 grunnskolepoeng, mens elever med foreldre med lang høyere utdanning har 11,4 grunnskolepoeng mer. Forskjellen er enda større når vi ser på kjønn i sammenheng med sosial bakgrunn. Gutter med lavest utdannede foreldre har et snitt på 32,5, som er 15,4 grunnskolepoeng mindre enn jenter med de høyest utdannede foreldrene.

Økningen i grunnskolepoeng de siste 6 årene har vært litt større blant elever med lavt utdannede foreldre enn blant de øvrige elevene. Elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har hatt en økning på nesten 1 grunnskolepoeng siden 2009, mens elever med foreldre med lang høyere utdanning hatt en økning på 0,3 grunnskolepoeng. På den andre siden har det blitt færre elever med lavt utdannede foreldre, som er en trend som går i takt med at utdanningsnivået i befolkningen øker. Mens 57 prosent av elevene hadde foreldre med utdanning på videregående- eller grunnskolenivå i 2009, var det bare 49 prosent i 2015.

Lavest karakter i matematikk og norsk sidemål

Som tidligere år oppnår elevene høyest standpunktkarakterer i kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og musikk, med en snittkarakter på 4,4 – 4,5. Matematikk og norsk sidemål er de fagene hvor elevene får lavest karakter, både til standpunkt og på eksamen. Faget med størst forskjell mellom kjønnene er norsk hovedmål, hvor jentene i snitt får 0,7 karakterpoeng mer enn guttene. Kroppsøving er på den andre siden det eneste faget hvor guttene har et høyere karaktersnitt enn jentene. Jentene oppnår høyere karakterer enn guttene på samtlige eksamener, men forskjellen mellom kjønnene er minst i matematikk skriftlig og samfunnsfag muntlig.

Når det gjelder elever med ulik sosial bakgrunn ser vi at det er størst forskjell i de teoretiske fagene som matematikk, naturfag og samfunnsfag. Elever med foreldre med grunnskoleutdanning har et karaktersnitt på 2,6 i matematikk standpunkt og 2 på skriftlig eksamen i matematikk, mens matematikksnittet blant dem med høyt utdannede foreldre er 4,2 i standpunkt og 3,7 på skriftlig eksamen.