Tegneserier og sommernostalgi

Den virkelige storhetstiden for tegneserier var fra 1950-tallet og fram mot 1980-tallet. På 1990-tallet, da mediebruksundersøkelsen til SSB begynte å telle tegneserielesing som en egen kategori, var tegneserier fortsatt populært, selv om kurven var på vei nedover. I 1991 leste 11 prosent av befolkningen tegneserier. I 2017 har andelen falt til 3 prosent.

Barnas verden

Det er barna som hele tiden har toppet tegneseriestatistikken. I 1991 leste over halvparten av barna tegneserier. Tegneserier var rekreasjon. Etter skoletid, før mamma og pappa kom hjem, akkompagnert av en bolle med Corn Flakes (derav melk og syltetøyflekker i alle Donald-blader) eller en nøye utvalgt bunke i strandbaggen. Sommeren var ensbetydende med å ligge på brygga og la seg oppsluke av gamle tegneserier som ikke var lest siden sist sommer. 

I 2017 leser 16 prosent av barn i alderen 9-15 år tegneserier. Det er langt over alle de andre aldersgruppene som ligger på kun 1 eller 2 prosent. Kjønnsforskjellen man tidligere så, at det var flest gutter som leste tegneserier, har jevnet seg ut de aller siste årene. Det er nå like mange jenter som gutter som leser tegneserier.

Foreldres bekymring

Voksne uroer seg alltid for den oppvoksende generasjon. Når det gjelder mediebruk, er det særlig bruken av PC-spill og nettbrett som nå diskuteres. Da tegneseriebølgen skyllet inn over USA på 1950-tallet, var det derimot tegneserier som vakte bekymringer. Amerikaneren Fredric Wertham forsket på tegneserielesing blant barn og hevdet at tegneserier var årsak til mye uønsket adferd hos unge. Ikke bare var tegneserier hovedårsaken til ungdomskriminalitet, men blader som Supermann kunne gi barna feilaktige idéer om de fysiske lover, og Wonderwoman ga små jenter «gale idéer» om kvinnens plass i samfunnet). 

I dag vil nok (uten at SSB har statistikk om akkurat det) de fleste foreldre bli lykkelige av å se barna sine velge et Donald-blad eller et Tintin-album framfor nettbrettet og YouTube. Og kanskje med rette.

Leseferdigheter er en sentral del av Kunnskapsløftet, og lesing integreres i opplæringen i alle fag (kilde: udir.no). I statistikken ser vi en sammenheng mellom lesing av litteratur og lesing av tegneserieblader. I en analyse fra 2014 sammenligner SSB de som leser bøker og de som leser tegneserier. 

«For begge kjønn, både blant befolkningen generelt og blant barn og unge, er det nesten uten unntak slik at de som har lest tegneserieblader i løpet av ei uke, i større grad også har lest bøker i samme periode enn dem som ikke har lest tegneserieblader», skriver Odd Vaage i SSB.

Pocket-tårn

Donald Duck har hele tiden ligget på topp når det gjelder tegneserier. Donald ble for første gang utgitt i Norge i 1948 og er et av de få bladene som fortsatt holder stand. 69 prosent av dem som leser tegneserier, velger Donald. Fantomet har også lang fartstid, men interessen er meget liten i dag. Pondus er det nest mest populære tegneseriebladet: 16 prosent av tegneserieleserne leser dette bladet.

Gleden var stor da den gamle Donaldpocket-samlingen på rundt 100 bøker ble overgitt tre entusiastiske brødre i alderen 5-9 år. Riktignok ble de brukt til å lage høye tårn de første månedene, men guttenes mor rapporterer at de alle nå er lest fra perm til perm opptil flere ganger.  

Kjør retro i sommer

Tegneserieblader konkurrer i dag med mye annen underholdning. Trådløst nettverk, nettbrett, elektroniske spill og TV-er er lett tilgjengelige i de fleste hjem. Det er nok derfor ikke overraskende for noen at pilene peker nedover for tegneserier.

Men hvorfor ikke se på det på en annen måte? Slik statistikken slår ut i dag, er tegneserielesing både retro og alternativt. Hvis vi legger til mindfulness og stressmestring, er det gode grunner til å slenge seg ned på gresset i sommer og fordype seg i den lille gallerbyens utfordringer med romerne eller de dramatiske konsekvensene av Donalds noe tankeløse handlinger. God tegneserie-sommer!