Statistikk innhold

Statistikk om

Norsk mediebarometer

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som aviser, TV, radio, internett, sosiale medier, videomedier, lydmedier, digitale spill, ulike blader og tilgangen til disse.

Oppdatert: 14. mai 2024
Neste oppdatering: 8. april 2025

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag
    Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag1
    Prosent
    1991200020222023
    Papiravis84772117
    Nettavis2 ....6459
    TV3 81824747
    Radio71574948
    Lydmedier43505760
    Ukeblad211775
    Bøker24202625
    Tidsskrift181487
    Tegneserieblad11965
    Videomedier4 10105150
    Internett..279394
    Digitale spill..2931
    1Tallene før 2022 gjelder dem i aldersgruppen 9-79 år. Fra og med 2022-tall er det ingen øvre aldersgrense.
    2Frem til og med 2021 gjaldt dette kun nettversjonen av papiraviser. Fra og med 2022-tall gjelder det alle nettaviser
    3Gjelder både tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett og direkte TV-seing på nett-TV gjennom f. eks. NRK Direkte eller TV2 Play Direkte.
    4Inkluderer også strømmetjenester via internett
    Standardtegn i tabeller
  • Andel som har brukt tradisjonelle og nettbaserte medier en gjennomsnittsdag
    Andel som har brukt tradisjonelle og nettbaserte medier en gjennomsnittsdag1 2
    2023
    Prosent
    Papiravis17
    Nettavis59
    Avis totalt66
    TV3 41
    Nett-TV4 32
    TV totalt5 60
    Papirbok25
    Elektronisk bok4
    Bok totalt28
    Tidsskrift7
    Nett-tidsskrift7
    Tidsskrift totalt10
    Ukeblad5
    Nett-ukeblad4
    Ukeblad totalt8
    Tegneserieblad5
    Nett-tegneserieblad4
    Tegneserieblad totalt8
    1Totaltallene for hver medietype er ikke en sum av de to undergruppene. Dette skyldes at noen har brukt begge undergrupper (f.eks. både papir- og nettavis) i løpet av samme dag.
    2Tallene før 2022 gjelder dem i aldersgruppen 9-79 år. Fra og med 2022-tall er det ingen øvre aldersgrense.
    3Tradisjonell lineær TV. TV-kanaler som ikke er nett-TV, f.eks. tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett.
    4Nett-TV er summen av nett-TV lineært og ikke-lineær nett-TV. Nett-TV lineært gjelder direkte TV-seing på nett-TV gjennom f.eks. NRK Direkte eller TV2 Play Direkte. Ikke-lineær nett-TV gjelder seing av Nett-TV som ikke er lineært.
    5All TV-seing totalt, også inkludert ikke-lineær nett-TV.
    Papiraviser ble med feil lastet uten verdier, dette ble rettet 27. april 2023 kl. 08.00.
    Standardtegn i tabeller
  • Tid brukt til ulike medier en gjennomsnittsdag (minutter), etter år og medietype
    Linjediagram med 9 linjer.
    Figuren har 1 X akse som viser År.
    Figuren har 1 Y akse som viser Minutter. Dataene varierer fra 5 til 249.
    Tid brukt til ulike medier en gjennomsnittsdag (minutter), etter år og medietype
    ÅrPapiravisTVRadioLydmedierBøkerVideomedierInternettDigitale spillVideoklipp
    1992391089132137
    1994391139638118
    1995401249931125
    1996381178430127
    1997361198736106
    1998341198333106
    1999331419334117
    200034138844612718
    200131156954312721
    200231146874214822
    200332141914212830
    200430142804112933
    200529147843915844
    200629148834114953
    2007291558040131162
    2008271458039131065
    2009251488239151273
    2010231528141141285
    2011241578635171286
    2012211318836171294
    20132113390371714112
    201419132100361520120
    20151610783341620127
    2016141127839162214025
    2017111047848153715824
    201811986847143616728
    20199786550134417829
    20201061135620230
    20218575964125821832
    20221053751783239
    2023974527617812493142
  • Andel som har brukt medier en gjennomsnittsdag (prosent), etter medietype og år
    Linjediagram med 8 linjer.
    Figuren har 1 X akse som viser År.
    Figuren har 1 Y akse som viser Andel. Dataene varierer fra 7 til 94.
    Andel som har brukt medier en gjennomsnittsdag (prosent), etter medietype og år
    ÅrPapiravisTVRadioLydmedierBøkerVideomedierInternettDigitale spill
    1992848065382110
    1994858267441811
    199584846638198
    199682825937199
    1997848461411797
    19988183594218810
    19998184604419918
    200077825750201027
    20017885564722935
    200277855849231035
    20037784584523942
    200475835847231044
    20057485554525955
    200674835443241060
    200772825343231166
    200868805442231271
    200965805341271373
    201064825642241377
    201163815538271480
    201255776040251280
    201351745941251585
    201449746439252288
    201542675938232187
    20163967593725268935
    20173262545025379033
    20183060505124379135
    20192748485525439035
    20202448495723519235
    20212246475821529333
    20222147495726519329
    20231747486025509431

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 30. mai 2024.

Norsk mediebarometer og Mediebruksundersøkelsen
Norsk mediebarometer er en rapportserie som baserer seg på Mediebruksundersøkelsen, som er en årlig utvalgsundersøkelse hvor et utvalg av befolkningen svarer på spørsmål om bruk av og tilgang til ulike medier.

Lydmedier
Lydmedier inkluderer vinylplater, CD-er, MP3-spillere, nedlastet musikk, strømmet musikk og podkast. Direktesendt radiolytting regnes ikke med.

Videomedier
Videomedier inkluderer strømmet videoinnhold, nedlastet videoinnhold og DVD/Blu-ray. Tallene inkluderer ikke direktesendt nett-TV.

Person med innvandringsbakgrunn
Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Helse
Norsk mediebarometer spør om langvarige sykdommer eller funksjonsnedsettelser, og om dette skaper begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter.

Respondenter
Personer som svarer på spørreundersøkelsen.

Alder
F.o.m. 2022 har ikke Mediebruksundersøkelsen noen øvre aldersgrense. Utvalget består av personer i alderen 9 år og eldre, etter Standard for aldersinndeling. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år.

Respondentene registreres med den alderen de hadde ved utgangen av året, før de besvarte undersøkelsen.

Respondentene er gruppert etter alder ved intervjutidspunktet. Dette innebærer at personer som er født sent på året, men som blir intervjuet tidlig på året, vil være registrert med den alderen de har i løpet av det året de har svart på undersøkelsen.

Yrkesstatus (16 år eller eldre)
Yrkesstatus hos de over 16 år som svarte på undersøkelsen er gruppert etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08):

  • Yrkesgruppe 1: Administrative ledere og politikere
  • Yrkesgruppe 2: Akademiske yrker
  • Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere
  • Yrkesgruppe 4: Kontor- og kundeserviceyrker
  • Yrkesgruppe 5: Salgs-, service- og omsorgsyrker
  • Yrkesgruppe 6: Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske
  • Yrkesgruppe 7: Håndverkere og lignende yrker
  • Yrkesgruppe 8: Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere og lignende yrker
  • Yrkesgruppe 9: Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte. Menige plasseres i yrkesgruppe 9, befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2.

Pensjonister: Omfatter personer med førtidspensjon, alderspensjon, etterlattepensjon, uføretrygd og overgangsstønad til enslige forsørgere.

Andre statuser: Omfatter personer som ikke hører til i noen andre grupper, som for eksempel hjemmeværende og de utenfor arbeidslivet.

Utdanning (16 år eller eldre)
Variabelen refererer til respondentenes høyeste utdanningsnivå. Opplysninger om utdanningsnivå gjelder personer i alderen 16 år eller eldre og hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Grupperingen bygger på Standard for utdanningsgruppering (NUS):

  • Grunnskolenivå: Fullført grunnskolenivå.
  • Videregående skolenivå: Fullført videregående opplæring eller fagskole.
  • Universitets- og høgskolenivå kort: Fullført høyere utdanning til og med 4 år.
  • Universitets- og høgskolenivå lang: Fullført høyere utdanninger med en varighet på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Foreldres utdanningsnivå
Foreldrenes utdanningsnivå refererer til den av foreldrene med høyest utdanningsnivå.

Landsdeler
Inndelingen bygger på Standard for landsdelsinndeling:

  • Oslo/Viken
  • Innlandet
  • Agder og Sør-Østlandet
  • Vestlandet
  • Trøndelag
  • Nord-Norge
  • Uoppgitt

Bostedsstrøk
De som har svart på undersøkelsen er gruppert etter om de bor i spredtbygd eller tettbygd strøk, etter Standard for bostedsstrøk. Tettbygd strøk er et område med flere enn 200 bosatte, og hvor avstanden mellom husene som regel ikke er mer enn 50 meter. Spredtbygd strøk er områder hvor avstand mellom hus er mer spredt, og i boligområder med færre enn 200 bosatte.

Husholdningstype (tidligere familiefase)
Respondentene grupperes etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Standard for gruppering av husholdninger er brukt:

  • Aleneboende
  • Par uten hjemmeboende barn
  • Par med små barn (yngste barn 0-5 år)
  • Par med store barn (yngste barn 6-17 år)
  • Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)
  • Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)
  • Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
  • Flerfamiliehusholdninger (flere familier som bor sammen)
  • Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år
  • Flerfamiliehusholdninger med små barn (yngste barn under 0-5 år)
  • Flerfamiliehusholdninger med store barn (yngste barn 6-17 år)

Undersøkelsen skiller mellom enslige og par (både gifte og samboende). Enslig refererer til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om personen bor alene. Par som ikke har egne barn, blir ordnet etter alderen til den eldste personen.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er registrert bosatt i eller ved en felleshusholdning (for eksempel institusjon eller militærforlegning) regnes som bosatt i privathusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier.

Husholdningsstørrelse
Respondentenes husholdningsstørrelse sier noe om hvor mange medlemmer det er i husholdningen. Inndelingen er slik:

  • Aleneboende
  • 2 husholdningsmedlemmer
  • 3 husholdningsmedlemmer
  • 4 husholdningsmedlemmer
  • 5 husholdningsmedlemmer eller flere

Husholdningsinntekt
Husholdningsinntekt er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.

Relatert innhold