Statistikk innhold

Statistikk om

Norsk kulturbarometer

Statistikken baserer seg på en spørreundersøkelse om befolkningens bruk av forskjellige kulturtilbud, som kino, teater, konsert, museum, bibliotek og idrettsarrangementer.

Oppdatert: 5. mars 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

  • Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    Andel av befolkningen (prosent)
    201620212023
    Folkebibliotek463744
    Teater/musikal501638
    Opera837
    Ballett-/danseforestilling14513
    Museum442945
    Kunstutstilling361825
    Konsert622358
    Tros-/ livsynsmøte361927
    Kino724065
    Festival32829
    Idrettsarrangement552948
    Standardtegn i tabeller
  • Andel av befolkningen som har benyttet ulike fysiske kulturtilbud. Prosent

  • Andel av befolkningen som ønsker å bruke kulturtilbud oftere. Prosent

  • Gjennomsnittlig antall besøk på ulike kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    Gjennomsnittlig antall besøk på ulike kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    Besøk eller bruk (antall)
    201620212023
    Folkebibliotek4,32,53,6
    Teater/musikal1,30,30,8
    Opera0,20,10,1
    Ballett-/danseforestilling0,30,90,2
    Museum1,10,71,4
    Kunstutstilling1,00,40,6
    Konsert2,50,51,8
    Tros-/ livsynsmøte2,91,32,6
    Kino2,81,12,1
    Festival0,50,10,5
    Idrettsarrangement7,01,94,4
    Standardtegn i tabeller
  • Andel som har brukt analoge og digitale kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    Andel som har brukt analoge og digitale kulturtilbud siste 12 måneder (9 år og eldre)
    2023
    Analog bruk, andel av befolkningen (prosent)Digital bruk, andel av befolkningen (prosent)
    Folkebibliotek4418
    Teater/musikal3813
    Opera75
    Ballett-/danseforestilling138
    Museum457
    Kunstutstilling256
    Konsert5827
    Tros-/ livsynsmøte2711
    Bok1 6619
    1Gjelder lesing av papirbøker og lesing av e-bøker
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 13. september 2023.

Norsk kulturbarometer og Kulturbruksundersøkelsen

Norsk kulturbarometer er en rapport som baserer seg på Kulturbruksundersøkelsen, som er en spørreundersøkelse. En tilleggsrapport som heter Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn, baserer seg også på Kulturbruksundersøkelsen.

Folkebibliotek

Alle kommuner skal ha et folkebibliotek som er åpent for alle og som er finansiert av offentlige midler. Kulturbarometeret ser også på skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek.

Idrettsarrangement

Idrettsarrangementer som krever fysisk oppmøte. Arrangementer hvor man selv deltar som utøver, og idrett man ser på tv eller internett regnes ikke med.

Tros- og livssynsmøte

Tros- og livssynsmøter er gudstjenester, messer eller møter arrangert av trossamfunn eller organisasjoner som representerer ikke-religiøse livssyn. Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser regnes ikke med.

Person med innvandringsbakgrunn

Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Helse

Kulturbruksundersøkelsen spør om langvarige sykdommer eller funksjonsnedsettelser, og om dette skaper begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter.

Respondenter

Personer som svarer på spørreundersøkelsen.

Alder

Kulturbruksundersøkelsen 2021 har ingen øvre aldersgrense. Utvalget består av personer i alderen 9 år og eldre, etter Standard for aldersinndeling. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år.

Respondentene registreres med den alderen de hadde ved utgangen av året, før de besvarte undersøkelsen.

Det vil si at noen som for eksempel er født sent på året, men som blir intervjuet tidlig på året, vil være registrert med den alderen de har i løpet av det året de har svart på undersøkelsen.

Utdanning (Over 16 år)

Variabelen refererer til respondentenes høyeste utdanningsnivå. Opplysninger om utdanningsnivå gjelder personer i alderen 16 år eller eldre og hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Grupperingen bygger på Standard for utdanningsgruppering (NUS):

  • Grunnskolenivå: Fullført grunnskolenivå.
  • Videregående skolenivå: Fullført videregående opplæring eller fagskole.
  • Universitets- og høgskolenivå kort: Fullført høyere utdanning til og med 4 år.
  • Universitets- og høgskolenivå lang: Fullført høyere utdanninger med en varighet på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Foreldres utdanningsnivå

Foreldrenes utdanningsnivå refererer til den av foreldrene med høyest utdanningsnivå.

Yrkesstatus (over 16 år)

Yrkesstatus hos de over 16 år som svarte på undersøkelsen er gruppert etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08):

  • Yrkesgruppe 1: Administrative ledere og politikere
  • Yrkesgruppe 2: Akademiske yrker
  • Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere
  • Yrkesgruppe 4: Kontor- og kundeserviceyrker
  • Yrkesgruppe 5: Salgs-, service- og omsorgsyrker
  • Yrkesgruppe 6: Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske
  • Yrkesgruppe 7: Håndverkere og lignende yrker
  • Yrkesgruppe 8: Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere og lignende yrker
  • Yrkesgruppe 9: Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte. Menige plasseres i yrkesgruppe 9, befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2.

Pensjonister: Omfatter personer med førtidspensjon, alderspensjon, etterlattepensjon, uføretrygd og overgangsstønad til enslige forsørgere.

Andre statuser: Omfatter personer som ikke hører til i noen andre grupper, som for eksempel hjemmeværende og de utenfor arbeidslivet.

Landsdeler

Inndelingen bygger på Standard for landsdelsinndeling:

  • Oslo/Viken
  • Innlandet
  • Agder og Sør-Østlandet
  • Vestlandet
  • Trøndelag
  • Nord-Norge
  • Uoppgitt

Bostedsstrøk

De som har svart på undersøkelsen er gruppert etter om de bor i spredtbygd eller tettbygd strøk, etter Standard for bostedsstrøk. Tettbygd strøk er et område med flere enn 200 bosatte, og hvor avstanden mellom husene som regel ikke er mer enn 50 meter. Spredtbygd strøk er områder hvor avstand mellom hus er mer spredt, og i boligområder med færre enn 200 bosatte.

Husholdningstype (tidligere familiefase)

Respondentene grupperes etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Standard for gruppering av husholdninger er brukt:

  • Aleneboende
  • Par uten hjemmeboende barn
  • Par med små barn (yngste barn 0-5 år)
  • Par med store barn (yngste barn 6-17 år)
  • Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)
  • Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)
  • Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
  • Flerfamiliehusholdninger (flere familier som bor sammen)
  • Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år
  • Flerfamiliehusholdninger med små barn (yngste barn under 0-5 år)
  • Flerfamiliehusholdninger med store barn (yngste barn 6-17 år)

Undersøkelsen skiller mellom enslige og par (både gifte og samboende). Enslig refererer til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om personen bor alene. Par som ikke har egne barn, blir ordnet etter alderen til den eldste personen.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er registrert bosatt i eller ved en felleshusholdning (for eksempel institusjon eller militærforlegning) regnes som bosatt i privathusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier.

Adresse betyr hvor respondentene bor, og er ikke nødvendigvis det samme som folkeregistrert adresse.

Husholdningsstørrelse

Respondentenes husholdningsstørrelse sier noe om hvor mange medlemmer det er i husholdningen. Inndelingen er slik:

  • Aleneboende
  • 2 husholdningsmedlemmer
  • 3 husholdningsmedlemmer
  • 4 husholdningsmedlemmer
  • 5 husholdningsmedlemmer eller flere

Husholdningsinntekt

Husholdningsinntekt er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.

Relatert innhold