Norsk mediebarometer

Norsk mediebarometer og Mediebruksundersøkelsen
Norsk mediebarometer er en rapportserie som baserer seg på Mediebruksundersøkelsen, som er en årlig utvalgsundersøkelse hvor et utvalg av befolkningen svarer på spørsmål om bruk av og tilgang til ulike medier.

Lydmedier
Lydmedier inkluderer vinylplater, CD-er, MP3-spillere, nedlastet musikk, strømmet musikk og podkast. Direktesendt radiolytting regnes ikke med.

Videomedier
Videomedier inkluderer strømmet videoinnhold, nedlastet videoinnhold og DVD/Blu-ray. Tallene inkluderer ikke direktesendt nett-TV.

Person med innvandringsbakgrunn
Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Helse
Norsk mediebarometer spør om langvarige sykdommer eller funksjonsnedsettelser, og om dette skaper begrensninger i å utføre vanlige hverdagsaktiviteter.

Respondenter
Personer som svarer på spørreundersøkelsen.

Alder
F.o.m. 2022 har ikke Mediebruksundersøkelsen noen øvre aldersgrense. Utvalget består av personer i alderen 9 år og eldre, etter Standard for aldersinndeling. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år.

Respondentene registreres med den alderen de hadde ved utgangen av året, før de besvarte undersøkelsen.

Respondentene er gruppert etter alder ved intervjutidspunktet. Dette innebærer at personer som er født sent på året, men som blir intervjuet tidlig på året, vil være registrert med den alderen de har i løpet av det året de har svart på undersøkelsen.

Yrkesstatus (16 år eller eldre)
Yrkesstatus hos de over 16 år som svarte på undersøkelsen er gruppert etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08):

• Yrkesgruppe 1: Administrative ledere og politikere
• Yrkesgruppe 2: Akademiske yrker
• Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere
• Yrkesgruppe 4: Kontor- og kundeserviceyrker
• Yrkesgruppe 5: Salgs-, service- og omsorgsyrker
• Yrkesgruppe 6: Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske
• Yrkesgruppe 7: Håndverkere og lignende yrker
• Yrkesgruppe 8: Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere og lignende yrker
• Yrkesgruppe 9: Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte. Menige plasseres i yrkesgruppe 9, befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2.

Pensjonister: Omfatter personer med førtidspensjon, alderspensjon, etterlattepensjon, uføretrygd og overgangsstønad til enslige forsørgere.

Andre statuser: Omfatter personer som ikke hører til i noen andre grupper, som for eksempel hjemmeværende og de utenfor arbeidslivet.

Utdanning (16 år eller eldre)
Variabelen refererer til respondentenes høyeste utdanningsnivå. Opplysninger om utdanningsnivå gjelder personer i alderen 16 år eller eldre og hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Grupperingen bygger på Standard for utdanningsgruppering (NUS):

• Grunnskolenivå: Fullført grunnskolenivå.
• Videregående skolenivå: Fullført videregående opplæring eller fagskole.
• Universitets- og høgskolenivå kort: Fullført høyere utdanning til og med 4 år.
• Universitets- og høgskolenivå lang: Fullført høyere utdanninger med en varighet på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Bostedsstrøk
De som har svart på undersøkelsen er gruppert etter om de bor i spredtbygd eller tettbygd strøk, etter Standard for bostedsstrøk. Tettbygd strøk er et område med flere enn 200 bosatte, og hvor avstanden mellom husene som regel ikke er mer enn 50 meter. Spredtbygd strøk er områder hvor avstand mellom hus er mer spredt, og i boligområder med færre enn 200 bosatte.

Husholdningstype (tidligere familiefase)
Respondentene grupperes etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Standard for gruppering av husholdninger er brukt:

• Aleneboende
• Par uten hjemmeboende barn
• Par med små barn (yngste barn 0-5 år)
• Par med store barn (yngste barn 6-17 år)
• Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)
• Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)
• Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
• Flerfamiliehusholdninger (flere familier som bor sammen)
• Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år
• Flerfamiliehusholdninger med små barn (yngste barn under 0-5 år)
• Flerfamiliehusholdninger med store barn (yngste barn 6-17 år)

Undersøkelsen skiller mellom enslige og par (både gifte og samboende). Enslig refererer til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om personen bor alene. Par som ikke har egne barn, blir ordnet etter alderen til den eldste personen.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er registrert bosatt i eller ved en felleshusholdning (for eksempel institusjon eller militærforlegning) regnes som bosatt i privathusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier.

Husholdningsstørrelse
Respondentenes husholdningsstørrelse sier noe om hvor mange medlemmer det er i husholdningen. Inndelingen er slik:

• Aleneboende
• 2 husholdningsmedlemmer
• 3 husholdningsmedlemmer
• 4 husholdningsmedlemmer
• 5 husholdningsmedlemmer eller flere

Husholdningsinntekt
Husholdningsinntekt er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.