Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse om mediebruk. I undersøkelsen svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9 år og eldre på spørsmål om tilgang til og bruk av ulike medier. I 2024 ble det gjort intervjuer med 3 340 personer, noe som gir en svarprosent på 55,9.
Siden 1991 har medievanene i befolkningen endret seg i takt med endringene i samfunnet. Frem til 2008 var papiraviser, lineær-TV og radio de viktigste mediene, men de siste 15 årene har mobiltelefoner og internett gradvis blitt de mest sentrale verktøyene i den daglige mediebruken. Mediebruksundersøkelsen 2024 viser at befolkningens mediebruk stadig blir mer digitalisert. Daglig kommunikasjon og konsum av nyheter og underholdning foregår i økende grad på digitale plattformer, mens bruken av de tradisjonelle mediene synker.
I 2024 har nesten alle i befolkningen over 9 år tilgang til en mobiltelefon, og tiden vi bruker på mobiltelefon og internett fortsetter å øke. I gjennomsnitt bruker befolkningen 4 timer og 35 minutter på internett daglig, med variasjoner mellom aldersgruppene. De mellom 16 og 19 bruker mest tid på internett, med et snitt på over 7,5 time daglig. Sistnevnte aldersgruppe er også størst brukere av sosiale medier. 80 prosent av befolkningen bruker sosiale medier daglig, og tilbringer i snitt 1 time og 53 minutter på ulike sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag. Kvinner er mer aktive brukere av sosiale medier enn menn, og spesielt unge kvinner.
Sosiale medier har også blitt en viktig kilde til nyheter. 57 prosent av befolkningen oppdaterer seg på nyheter på sosiale medier en gjennomsnittsdag i 2024. Facebook, Instagram og Snapchat er de tjeneste hvor flest leser nyheter blant befolkningen som helhet, samtidig som de yngre i befolkningen i stor grad oppsøker TikTok for nyheter.
Andelen av befolkningen som følger med på nyheter via papiravis har sunket gradvis over årene, og i 2024 er det 15 prosent av befolkningen som leser papiravis en gjennomsnittsdag. Det er derimot en større andel av befolkningen som leser nyheter i nettaviser, med 58 prosent, men også her er det en liten nedgang fra tidligere år.
46 prosent av befolkningen ser på lineær-TV en gjennomsnittsdag, inkludert tradisjonell lineær-TV og lineær nett-TV. Det er de eldre i befolkningen som i størst grad ser på lineær-TV og leser papiraviser daglig. Tilsvarende mønster ser vi for radiolytting. 43 prosent av befolkningen lytter til radio i løpet av en dag, og sammenlignet med 2023 er det i 2024 en nedgang blant alle aldersgruppene for radiolytting.
Dette betyr imidlertid ikke at befolkningen får med seg mindre medieinnhold i løpet av en dag. Tvert imot bruker vi generelt mer tid på medier i 2024, bare gjennom andre kanaler og i et annet format. Mens tradisjonell radiolytting blir mindre populært, vokser interessen for andre lydmedier, slik som musikk, podkast og lydbok. Samtidig som færre får med seg kanalenes tradisjonelle TV-sendinger, er det aldri før blitt målt flere som har tilgang på et abonnement på en plattform som strømmer film, serier og annet videoinnhold. 9 av 10 i befolkningen har tilgang til minst en strømmetjeneste, slik som Netflix, TV2 Play eller MAX i 2024.
De som leser tidsskrifter, ukeblader eller tegneserier gjør det i 2024 tilnærmet like ofte på nett som på papir. Unntaket i denne digitaliseringstrenden er bøker. Å lese papirbøker daglig har historisk sett vært den mest stabile medievanen blant befolkningen, og det er fortsatt langt flere som åpner en papirbok sammenlignet med de som leser nettbaserte bøker i 2024.