Tids- og mediebruk

Menn i par bruker mer tid på arbeidet hjemme enn tidligere, og bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid. Forskjellene mellom kvinner og menn i par har blitt mindre enn før, men det er fremdeles ikke full likhet i tidsbruken.

Barns hverdagsliv har endret seg de siste 20 årene. 9-15 åringer bruker 25 timer per uke på TV, sosiale medier og gaming. Mindre tid går til lek og lesing enn før, mens tiden til idrett og friluftsliv har økt med mer enn to timer per uke siden 2000.

Seniorer bruker mindre tid på husholdsarbeid nå sammenliknet med for 20 år siden. Tid til fritid har blitt redusert noe og seniorer bruker mer tid på inntektsgivende arbeid nå enn tidligere på 2000-tallet.

Fedre med høy inntekt bruker minst tid på omsorgsarbeid, mens fedre med høyere utdanning tilbringer mest tid med barna.

Medievanene til den norske befolkningen viser et generasjonsskille. De yngre benytter seg mer av strømmetjenester, lydmedier og andre digitale medier, mens de eldre i større grad bruker tradisjonelle medier som radio, avis og lineær-TV.

I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Mediebruksundersøkelsen 2023.

Vi bruker mindre tid på husholdsarbeid enn før – 17 minutter mindre en gjennomsnittsdag enn i 2010, og omtrent 1 time mindre enn i 1971. Vi bruker omtrent like mye tid på inntektsgivende arbeid og utdanning som i 2010, men mer tid på personlige behov som å spise og sove.

Siden 1970-tallet har kvinner redusert tiden brukt på husarbeid med 2 timer og 51 minutter. På 50 år har menn hatt en liten økning i tiden brukt på husarbeid, men kjønnsforskjellene er fortsatt tydelige i hjemmet.

Tre av ti nordmenn spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Barn og unge spiller mest, men færre 9-15-åringer spiller, sammenlignet med tidligere år.

Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk: Hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår.

Det er aldri målt færre lesere av papiraviser enn i 2023. Den største nedgangen fra året før finner vi blant de som i utgangspunktet leser papiraviser mest, nemlig de eldste i befolkningen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt nordmenns tidsbruk siden 1971. Tidsbruksundersøkelsen er en av SSBs mest komplekse personundersøkelser, og har tradisjonelt blitt samlet inn ved hjelp av papirdagbøker og besøksintervju.

Ny rapport viser at medievanene til personer med innvandrerbakgrunn i stor grad gjenspeiler hele befolkningen. Likevel er det noen forskjeller.

SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk.

8 av 10 brukte sosiale medier daglig i 2022 og litt over halvparten av befolkningen bruker sosiale medier til å følge med på nyheter.

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse blant innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre i 2022

Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk: Hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår.

I 2023 lyttet 16 prosent av befolkningen på podkast daglig og de er mer villige til å betale sammenlignet med året før, ifølge Norsk mediebarometer 2023.

SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk.

Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk: Hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår.

35 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år får ikke med seg nyheter på TV, radio, papir- eller nettavis. 17 prosent i samme aldersgruppe får utelukkende med seg nyheter på sosiale medier, mens 18 prosent er nyhetsunnvikere.

88 prosent av befolkningen i Norge har tilgang til abonnement på en eller flere betalte strømmetjenester.

Andelen av befolkningen som så på lineær-TV og hørte på radio, holdt seg stabil i 2020 etter mange års nedgang. Flere så og hørte direktesendte nyheter på TV og radio, og flere har også lest nettaviser.