Tidsbruksundersøkelsen
Oppdatert: 5. september 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
Menn | Kvinner | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
1980 | 2000 | 2022 | 1980 | 2000 | 2022 | |
I alt | 24,00 | 24,00 | 24,00 | 24,00 | 24,00 | 24,00 |
Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. | 4,40 | 4,34 | 4,11 | 2,23 | 2,59 | 3,01 |
Husholdsarbeid | 2,26 | 2,41 | 2,46 | 4,46 | 3,56 | 3,30 |
Utdanning | 0,30 | 0,22 | 0,27 | 0,31 | 0,27 | 0,31 |
Personlige behov | 10,11 | 9,46 | 10,08 | 10,19 | 10,11 | 10,44 |
Fritid | 6,08 | 6,28 | 6,17 | 5,56 | 6,20 | 6,06 |
Annet, uoppgitt | 0,05 | 0,08 | 0,11 | 0,04 | 0,07 | 0,09 |
Flere tall fra denne statistikken
- 14320: Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter kjønn og alder 1970 - 2022
- 14321: Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter familiefase 2022
- 14324: Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter sentralitet 2022
- 14339: Tid tilbrakt alene og sammen med andre, etter kjønn og alder 2022
- 14337: Andel som utfører ulike aktiviteter til forskjellige tider av døgnet, etter ukedag (prosent) 2022
Om statistikken
Tidsundersøkelsen kartlegger hvor mye tid folk bruker til å utføre ulike aktiviteter; blant annet inntektsgivende arbeid, husarbeid, frivillig arbeid og fritidsaktiviteter. Den sier også noe om vår døgnrytme og vårt samværsmønster.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 3. september 2024.
Aktiviteter i Tidsbruksstatistikken deles inn i følgende 5 hovedgrupper:
- Inntektsgivende arbeid
- Husholdsarbeid
- Utdanning
- Personlige behov
- Fritid
Inntektsgivende arbeid
Inntektsgivende arbeid inkluderer tid til alt inntektsgivende arbeid, både innenfor ordinær arbeidstid og overtidsarbeid. Også måltider på arbeidsplassen, tid tilbrakt på arbeidsplassen før eller etter arbeidstid (til skifting osv), pauser og arbeidsreiser er med i hovedgruppen «Inntektsgivende arbeid».
Husholdsarbeid
Husholdsarbeid inkluderer tid til all ulønnet produksjon av varer og tjenester. Husholdsarbeid inneholder aktiviteter som husarbeid (f.eks matlaging, oppvask, rengjøring), vedlikeholdsarbeid (stell av hage og tomt, egen oppussing av bolig), omsorgsarbeid (omsorg for egne barn eller andre), kjøp av varer og tjenester samt reiser i forbindelse med husholdsarbeid.
Utdanning
Utdanning inkluderer all tid brukt til utdanning, både selve undervisningen (skoletimer, forelesninger, seminarer o.l), hjemmearbeid knyttet til utdanning, friminutt og pauser på utdanningsstedet og reiser i forbindelse med utdanning.
Personlige behov
Personlige behov inkluderer tid brukt til søvn, hvile, personlig hygiene o.l og tid brukt til måltider.
Fritid
Fritid inkluderer all tid brukt til fritid, dvs tid som hverken er inntektsgivende arbeid, husholdsarbeid, utdanning eller tid brukt til personlige behov. Idretts- og friluftsaktiviteter, underholdning og kulturliv, sosialt liv, tid brukt til lesing, se på TV, høre på musikk, frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse, håndarbeid, kunst og hobbyaktiviteter, spill, brukt av PC, tid brukt til sosiale medier og reiser i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter
Hovedaktivitet og biaktivitet
Hovedaktivitet: de som deltar i undersøkelsen blir bedt om å skrive inn hva de gjorde i løpet av to døgn, så detaljert som ned til 10 minutter. De skal beskrive hva de gjorde med egne ord, og kun et gjøremål av gangen.
Biaktivitet: hvis man gjør flere ting samtidig, innenfor samme tidsintervall, skriver man det gjørmålet man mener er viktigst i feltet for hovedaktivitet og det nest viktigste i gjøremålet i feltet for biaktivitet.
Sted / reisemåte
For hvert gjøremål skal de som deltar si hvor de er hvis de er et sted, for eksempel hjemme, på jobb eller skole, hjemme hos andre, på kjøpesenteret eller på hytta. Hvis de er på vei fra et sted til et annet skal de rapportere hvilket transportmiddel de benytter, for eksempel om de går, sykler, kjører bil, offentlig kommunikasjon e.l
Sammen med
For hvert gjøremål skal de som deltar si hvem de er sammen med, hvis de ikke er alene. Med samvær mener vi tiden da andre personer oppholder seg på samme sted som deg og hvor de har en viss grad av kontakt. Når man sover definerer vi at man er alene, selv om andre befinner seg i samme rom. Hvis andre husholdningsmedlemmer er hjemme, men oppholder seg i andre rom enn den som svarer, skal man også svare at man er alene.
Ulike mål for tidsbruk
I statistikken opererer vi med tre mål for tidsbruk:
Tidsbruk blant alle
Gjennomsnittlig tid brukt på en aktivitet i hele befolkningen eller innenfor en hel gruppe av befolkningen, f.eks. kvinner. Her er det tatt med både de som har brukt tid til en aktivitet en gjennomsnittsdag og de som ikke har gjort det, dvs. at de har 0 minutter til denne aktiviteten.
Tidsbruk blant dem som har utført aktiviteten
Tid de som har utført aktiviteten en gjennomsnittsdag har brukt på dette.
Andelen som har utført aktiviteten
Hvor stor prosentandel som har utført en aktivitet en gjennomsnittsdag.
Kjønn
https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/2
Alder
Alder er alder på datoen for første føringsdag.
Utdanning (16-79 år)
Respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå.
- Grunnskole
- Videregående
- Universitet og høyskole kort (opptil 4 år).
- Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).
Familiefase
Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Økonomisk status
Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra definisjonen fra ILO (International Labour Organization), som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.
- Yrkesaktiv (består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende, heltid og deltid)
- Arbeidsledig
- Student (inkluderer vernepliktige)
- Pensjonist
- Arbeidsufør
- Annet (inkluderer hjemmearbeidende)
Sentralitet
Sentralitetsindeksen fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finnes her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/korrespondanser/619
Tidsbruksundersøkelsen
350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
Landsrepresentativ, gis tall for sentralitet
Ca. hvert tiende år
Data leveres til Eurostat i tråd med europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2019/1700. Denne rammeforodningen trådte i kraft i november 2019.
Tidsbruksundersøkelsen er ikke forordnet, men følger rammeforordningen og leverer data frivillig i tråd med denne.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom SIKT: https://sikt.no/
Hovedformålet med å lage statistikk om tidsbruk er å måle hvor mye tid befolkningen bruker på ulike aktiviteter. Tidsbruksstatistikk har en særlig viktig rolle i å gi kunnskap om tid brukt til ulønnet arbeid.
SSB har publisert statistikk om tidsbruk siden 1971, og deretter omtrent hvert tidende år. Det ble gjort en del endringer i kategoriseringen i 1980, slik at sammenligninger mellom 1971 og senere år bare kan gjøres på overordnet nivå.
Viktige eksterne brukere er forvaltningen, media og forskere, blant annet innenfor kjønnsforskning, forskning på fritid, levekårs og livskvalitet. Utover dette tjener statistikken som informasjonsgrunnlag for andre med interesse for tidsbruk og hvordan befolkningens tidsbruk har endret seg over tid.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no.
Publisering varsles på forhånd i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukere https://www.ssb.no/omssb/kvalitet-i-offisiell-statistikk/prinsipper-for-kommunikasjon-og-formidling/prinsipper-for-likebehandling.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-32?q=statistikkloven . Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Kultur og fritid, underområde Tids- og mediebruk.
Frivillig undersøkelse.
Det er anbefalt at Tidsbruksundersøkelsen gjennomføres i alle EU/EØS-land. Dette er i tråd med europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2019/1700 som etablerer et felles rammeverk for europeisk statistikk basert på undersøkelser rettet mot personer og husholdninger. Denne rammeforodningen trådte i kraft i november 2019.
Populasjonen i statistikken er bosatte personer i alderen 9-79 år som ikke bor i institusjon. I undersøkelsene i 1990 og 2000 var populasjonen 16-79 år, mens den i undersøkelsene i 1971 og 1980 var 16-74 år.
Hver person som er med i undersøkelsen registrerer hva de gjør i en webapplikasjon i to dager. Enheten i statistikken er dag.
Datakildene er opplysninger som det representative utvalget fører inn i en webapplikasjon der de svarer på et spørreskjema og fyller inn opplysninger om sine aktiviteter for to dager. I tidligere tidsbruksundersøkelser ble det gjennomført et intervju og det representative utvalget førte inn opplysninger om sine aktiviteter i en papirdagbok istedenfor i en webapplikasjon.
Det kobles også til opplysninger fra register. Inntektsopplysningene er hentet fra SSBs inntektsregister som i hovedsak bygger på opplysninger fra skatteetaten. Husholdningsinformasjon og andre bakgrunnsvariabler som kjønn og alder hentes fra befolkningsregisteret. Utdanningsnivå hentes fra utdanningsregisteret: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36
Bruttoutvalget for Tidsbruksundersøkelsen er i siste undersøkelse 8800 personer. Utvalget er trukket fra SSBs kosthusholdningsregister og føringsdager fordelt tilfeldig slik at alle dager av året er likt representert.
Datainnsamlingen foregår gjennom et helt år, i 2022-undersøkelsen fra 10.10.2022 til 09.10 2023.
Datainnsamlingen gjøres gjennom en webapplikasjon som respondentene får tilsendt på SMS etter å ha blitt kontaktet av en intervjuer hos SSB. Etter å ha logget inn og samtykket til å delta, svarer respondentene på en del bakgrunnsinformasjon om seg selv og sin livssituasjon, som kan bidra i analysene av respondentenes tidsbruk. For de to døgnene respondentene skal delta, fyller de inn hva de gjorde- og hva de eventuelt gjorde samtidig, ned til minimum ti minutters intervaller. For hver aktivitet, skal de også fylle inn hvem de er sammen med og hvor de var når de gjorde aktiviteten, både sted og eventuelt reisemåte, hvis aktiviteten var å bevege seg fra et sted til et annet. Alle timer de to døgnene de deltar skal fylles ut.
Ikke relevant
SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene skal svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs en kan bare gi opplysninger om grupper, ikke for enkeltindivider.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud. SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Tidsbruksundersøkelsen har blitt lagt om fra telefon/besøksassistert intervju og dagbøker på papir til en selvadministrert webapplikasjon der de som deltok svarte på et webskjema og førte inn aktiviteter/gjøremål i en app. Slike endringer kan påvirke svarene vi får.
Aktiviteter som registreres i Tidsbruksundersøkelsen kodes etter et kodeverk som i stor grad har vært holdt stabilt over tid. Kodelisten har blitt endret noe i takt med endringer i samfunnet.
Fram til 1990 har tidsintervallet for detaljering av aktiviteter/gjøremål vært 15 minutter. Deretter har det vært 10 minutter.
Måle- og bearbeidingsfeil
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.
Innsamlingsfeil
Datainnsamlingen i Tidsbruksundersøkelsen har foregått ved hjelp av en webapplikasjon som respondenten har administrert selv. En intervjuer kontaktet de som ble trukket ut til å delta i forkant og forklarte hva undersøkelsen handler om, hvordan de skulle installere webapplikasjonen og hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. Til tross for informasjon i forkant blir forståelse og tolkning av spørsmål i selvadministrerte undersøkelser overlatt til de som deltar. Dette kan påvirke kvaliteten på svarene, for eksempel ved at spørsmål misforstås. Det ble gjennomført brukertester av webapplikasjonen i forkant av undersøkelsen for å sørge for at den ble utformet så forståelig og brukervennlig som mulig. Dette er dokumentert nærmere her: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/brukertesting-av-ny-tidsbruksundersokelse/_/attachment/inline/57f7a98e-71e9-4420-a090-27ea92a6a739:f7275036e70727c0d8be47bd7e75904e1cdbee5a/NOT2023-26.pdf
Bearbeidingsfeil
Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registrerer inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan for eksempel oppstå i kodeprosessen. Aktiviteter som de som deltar registrerer i webapplikasjonen kodes til 3-sifrede koder for tidsbruk. Dette har blitt gjort ved hjelp av maskinlæring og manuell kvalitetssjekk av maskinlæringen. Både manuell koding og koding ved bruk av maskinlæring/algoritmer er beheftet med usikkerhet, spesielt for aktiviteter som forekommer sjeldent eller hvor det respondenten har skrevet inn er vanskelig å tolke.
Frafallsfeil
Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere for skjevhetene i nettoutvalget i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet.
Utvalgsfeil
Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om målinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen på utvalgsvariansen (standardavviket) avhenger bl.a av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og måten utvalget er trukket på.
Ikke relevant