Tidsbruksundersøkelsen har blitt gjennomført hvert tiende år siden 1971. Det betyr at vi kan se hvordan kvinner og menns tidsbruk har endret seg gjennom de siste 50 årene.

– De største endringene i hva vi bruker tiden vår på siden 70-tallet, ser vi hos kvinner. Kvinner har brukt stadig mindre tid på husarbeid og mer tid på inntektsgivende arbeid, sier likestillingskoordinator Hanna Stangebye Arnesen.

Tidsbruksundersøkelsen 2022 viser at befolkningen i alderen 16–74 år bruker i overkant av 3 timer i døgnet på Husholdsarbeid inkluderer husarbeid, som matlaging, oppvask, klesvask og renhold. I tillegg kommer husholdsarbeid i videre forstand: vedlikeholdsarbeid, pass og stell av barn og andre i husholdet som trenger hjelp, samt innkjøp og hjelp til andre hushold..

I 1971 brukte befolkningen 2 timer og 30 minutter på Husarbeid inkluderer oppgaver som matlaging, oppvask, klesvask og renhold.per døgn i gjennomsnitt. I 2022 har dette gått ned til 1 time og 7 minutter. Endringer kom hovedsakelig av at kvinner bruke langt mindre tid på husarbeid fram mot 2000-tallet. Fra 2000 til i dag ser vi fremdeles en nedgang, men ikke like stor.

På 70-tallet brukte kvinner 4 timer og 14 minutter på husarbeid en gjennomsnittsdag. I 2022 bruker kvinner i snitt 1 time og 23 minutter.

– I dag bruker kvinner nesten tre timer mindre på husarbeid om dagen, enn på 70-tallet. Dette er en av de største endringene i kvinners tidsbruk de siste 50 årene, sier Hanna Stangebye Arnesen

Da forrige tidsbruksundersøkelse ble publisert i 2012, meldte SSB om «ikke lenger nedgang i husarbeidet». Tallene fra 2022 derimot viser at det igjen er en nedgang i tid brukt på husarbeid.

Tidsbruksundersøkelsen har blitt gjennomført omtrent hvert 10. år siden 1971. I 2022 ble et utvalg på 8800 personer i alderen 9-79 år trukket ut til å delta i undersøkelsen. 34 prosent, eller 3077 personer deltok. 

Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble gjennomført fra oktober 2022 til oktober 2023. Dataene ble samlet inn ved hjelp av en webapplikasjon som deltakerne hentet opp på mobiletelefon, nettbrett eller PC. Tidligere år har tidsbruksdataene blitt samlet inn ved hjelp av papirdagbøker. I undersøkelsen ble de bedt om å føre opp hva de gjorde i to døgn. De skrev inn hva de gjorde, hva de eventuelt gjorde samtidig, hvor de var og hvem de var sammen med så detaljert som intervaller på 10 minutter. I tillegg svarte de på en del bakgrunnsspørsmål om seg selv og sin husholdning i den samme webapplikasjonen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. 

I de eldste Tidsbruksundersøkelsene ble undersøkelsen kun gjort blant personer fra 16 til 74 år, så når vi skal se på hvordan tidsbruken har endret seg over tid, benytter vi denne aldersavgrensningen. 

Figur 1. Tid brukt på husarbeid blant alle, etter kjønn. 16–74 år. 1971–2022.

Tidsbruksundersøkelsen viser hvordan befolkningen som helhet, eller ulike grupper, fordeler tiden mellom ulike gjøremål. Resultatene rapporteres gjerne som gjennomsnitt per dag for den aktuelle gruppen. Gjennomsnittet dekker både dem som faktisk brukte tid på aktiviteten den dagen de førte dagbok, og dem som ikke brukte tid på aktiviteten.

Alle dager i året inngår i gjennomsnittet, altså både hverdager, helger og ferier. Gjennomsnitt per uke får man ved å multiplisere med sju.

Vi publiserer også tall for andelen som faktisk utførte den aktuelle aktiviteten på føringsdagen, samt gjennomsnittlig tidsbruk blant dem som utførte aktiviteten. Endringer i en gruppes gjennomsnittlige tidsbruk kan altså bunne i endringer i andelen utøvere og/eller endringer i tidsbruken blant utøverne.

Mens kvinner mellom 16–74 år har redusert sin tidsbruk på husarbeid de siste 50 årene, har menn hatt en liten økning i tiden de bruker på husarbeid. Men siden forrige tidsbruksundersøkelse har også menns tidsbruk på husarbeid gått ned for først gang. I 2022 bruker menn 52 minutter på husarbeid. Andelen som har gjort husarbeid har gått ned for både kvinner og menn siden forrige undersøkelse.

– Vi kan ikke si helt sikkert hvorfor husarbeid kommer lenger ned på prioriteringslisten i dag enn for ti år siden, men det kan ha sammenheng med økt bruk av tekniske hjelpemidler som effektiviserer husarbeidet. Samtidig kan normer og forventinger til hva som er et rent og ryddig hjemme endre seg med tiden, sier Hanna Stangebye Arnesen.

Menn bruker en time mer på inntektsgivende arbeid

– Kvinner og menn bruker litt mer tid på inntektsgivende arbeid i 2022 enn de gjorde i 2010. Økningen er størst for menn, derfor har også kjønnsforskjellene økt litt, sier Hanna Stangebye Arnesen.

Mye i samfunnet har forandret seg de siste 50 årene. Et godt eksempel på dette er tid brukt på inntektsgivende arbeid. På tidlig 70-tallet var under halvparten av kvinner sysselsatte, i 2022 hadde dette økt til 67 prosent, (Arbeidskraftundersøkelsen). Tiden kvinner bruker på inntektsgivende arbeid har altså økt med kvinners deltagelse i arbeidslivet.

På 70-tallet brukte kvinner mellom 16–74 år i gjennomsnitt 1 time og 47 minutter på inntektsgivende arbeid. I 2022 har dette økt til 2 timer og 47 minutter. Mye av økningen skjedde mellom 1971 og 2000. De siste 20 årene har tiden kvinner bruker på inntektsgivende arbeid kun økt med 6 minutter.

Det er viktig å huske at disse tallene er gjennomsnittstall for alle personer i alderen 16–74 år for alle dager i uken, inkludert helg og fridager.

– Noe av grunnen til at vi fremdeles ser at kvinner bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid enn menn er at sysselsettingen blant kvinner er litt lavere i tillegg til at det er mye vanligere for kvinner å jobbe deltid. Det gir utslag på tidsbruken, sier Hanna Stangebye Arnesen.

Figur 2. Tid brukt på inntektsgivende arbeid blant alle, etter kjønn. 16–74 år. 1971–2022.

Par med små barn bruker mest tid på omsorgsoppgaver

Tid brukt på Omsorgsarbeid omfatter aktiv omsorg for barn eller hjelpetrengende voksne. Dette er perioder der deltakerne noterer at stell, pass eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall. en gjennomsnittsdag har gått ned for både kvinner og menn. Dette kan delvis forklares med at andelen som har utført denne oppgaven er lavere i 2022 enn den var i 2010. Ser vi på tiden kun de som utførte omsorgsoppgaver brukte, har den økt med 25 minutter for både kvinner og menn siden 2010. Altså, det er færre som bruker tid på omsorgsoppgaver, men de som gjør det bruker mer tid enn tidligere.

I 2022 er tidsbruk blant de som utførte en omsorgsoppgave på det høyeste målt i Tidsbruksundersøkelsen, for både kvinner og menn. Det var en nedgang i kvinners tidsbruk på omsorgsoppgaver mellom 1990 og 2000, men den har økt i både 2010 og 2022. Økningen ser vi også blant menn. Mellom 1971 og 2000 brukte menn som utførte en omsorgsoppgave rundt en og en halv time i gjennomsnitt. I 2022 har tidsbruken økt til rett over to timer.

Figur 3. Tid brukt på omsorgsoppgaver blant de som utførte aktiviteten, etter kjønn. 16–74 år. 1971–2022.

Vi bruker mer tid på omsorgsoppgaver når barna er små enn når barna blir eldre. I par med barn under syv år bruker kvinner nesten en time mer på omsorgsoppgaver enn menn en gjennomsnittsdag. Disse kjønnsforskjellene forsvinner nesten helt når parets yngste barn er syv år eller eldre.

Når barna er små bruker både menn og kvinner mer tid på husarbeid enn når barna er eldre.

I par med små barn bruker både menn og kvinner mindre tid på inntektsgivende arbeid. Menn i par med barn yngre enn syv år bruker 53 minutter mindre på inntektsgivende arbeid enn menn med eldre barn. Det utgjør en forskjell på rett over seks timer i uken. Forskjellen er større for kvinner. Kvinner i par med barn over seks år jobber i gjennomsnitt 1 time og 11 minutter mer hver dag. Det utgjør en forskjell på over åtte timer i uken.

Figur 4. Tid par med barn bruker på omsorgsoppgaver, husarbeid og inntektsgivende arbeid i gjennomsnitt, etter kjønn og yngste barns alder. 2022.