Tid til fritid har også gått noe ned fra 2010. Dette er noen av hovedtallene fra Tidsbruksundersøkelsen 2022, der 3077 personer i alderen 9–79 år har notert hva de gjør i to døgn.
Mest tid til personlige behov
Befolkningen i alderen 9–79 år bruker i gjennomsnitt 10 timer og 36 minutter på personlige behov per døgn, inkludert helger og feriedager. Personlige behov omfatter nattesøvn, måltider og personlig stell og pleie (vaske seg, dusje, kle på og av, hvile m.m.). Vi bruker naturlig nok aller mest tid på Nattesøvn inneholder også tid hvor man ligger våken i forbindelse med sin viktigste søvnperiode, før man sovner om kvelden og før man står opp om morgenen., og i gjennomsnitt bruker personer i alderen 9–79 år 8 timer og 19 minutter på nattesøvn.
Vi bruker 6 timer og 23 minutter på fritid. Fritid inneholder aktiviteter som trening, idrett- og friluftsaktiviteter, sosialt samvær, det å se på TV, game eller spille dataspill/mobilspill, være på sosiale medier, lese o.l. Når vi ser på 9–79-åringers fritid samlet, går mest fritid med til ulike former for sosialt samvær, TV-titting og idrett- og friluftslivsaktiviteter, men her er det store forskjeller innad i befolkningen, blant annet etter alder.
Vi bruker 3 timer og 10 minutter på Inntektsgivende arbeid inkluderer tid til arbeid, pauser på arbeidsstedet og reiser til og fra arbeid., som også inkluderer arbeidsreiser og pauser m.m. Vi bruker i underkant av 3 timer på ulike former for Husholdsarbeid inkluderer husarbeid, som matlaging, oppvask, stell av tøy og renhold, samt vedlikeholdsarbeid, omsorg og hjelp til barn og andre i husholdet som trenger det, kjøp av varer og tjenester og hjelp til andre husholdninger.. Det er husarbeidet, som f.eks matlaging, rydding og renhold, som er den delen av husholdsarbeidet som tar mest tid. Vi bruker 45 minutter på utdanning.
Det er viktig å huske at disse tallene er gjennomsnittstall for alle personer i alderen 9–79 år for alle dager i uken, inkludert helg og fridager. Tid brukt til inntektsgivende arbeid blant dem som har inntektsgivende arbeid er for eksempel 7 timer og 19 minutter en gjennomsnittsdag og tid til utdanning blant dem som holder på med det er 4 timer og 44 minutter.
Visualisering
Visualiseringen viser andel av døgnet som brukes til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag som et såkalt "tree map"-diagram. Døgnet er delt inn visuelt i seks hovedaktiviteter representert med ulike farger, og hver av disse er delt inn i én eller flere aktiviteter. Diagrammet viser begge kjønn og aldersgruppe 9-79 år, men ulike kombinasjoner av kjønn og aldersgruppe kan justeres. Arkfanene "Gruppert etter hovedaktivitet" og "Rangert etter aktivitet" viser de samme tallene presentert som stolpediagram. Bruksanvisning: Bruk filterboksene "Velg kjønn" og "Velg aldersgruppe" for å se på ulike kombinasjoner av kjønn og alder. Klikk på hovedaktivitet i tegnforklaringen for å framheve en hovedaktivitet. Det er også mulig å redusere diagrammet til kun én hovedaktivitet ved å klikke på "Keep only". Dersom du for eksempel vil se fordelingen av aktiviteter unntatt nattsøvn, det vil si hva folk bruker tiden på i det våkne døgnet, klikk på denne aktiviteten, vent litt og klikk på "Exclude". Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Tidsbruksundersøkelsen.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabellen 14320.
Menn mest tid til inntektsgivende arbeid, kvinner mest tid til husholdsarbeid
Selv om hovedtrekkene er de samme, er det forskjeller i menn og kvinners tidsbruk. Mens kvinner i gjennomsnitt bruker i overkant av to og en halv time på inntektsgivende arbeid og arbeidsreiser en gjennomsnittsdag (2 t 39 min) bruker menn omtrent en time mer (3 t 40 min). Dette er i tråd med annen statistikk. En høyere andel menn enn kvinner er sysselsatte, og blant de sysselsatte er det flere kvinner enn menn som jobber deltid (Køber og Horgen, 2024; Horgen, 2023).
Kvinner bruker mer tid enn menn på husholdsarbeid, 3 timer og 18 minutter mot 2 timer og 36 minutter. Dette er resultater vi også finner i andre undersøkelser (Arnesen, 2023). Dette gjelder alle former for husholdsarbeid (husarbeid, omsorgsarbeid, innkjøp m.m.) bortsett fra vedlikeholdsarbeid, der menn bruker mer tid enn kvinner. Menn bruker 15 minutter mer på fritid enn kvinner, og kvinner bruker omtrent en halv time mer på personlige behov enn menn på en gjennomsnittsdag.
Minst fritid i etableringsfasen
25–44 åringer bruker mest tid på inntektsgivende arbeid og har minst fritid på en gjennomsnittsdag. De bruker nær 4 ½ time på inntektsgivende arbeid og i tillegg 3 timer og 32 minutter på husholdsarbeid. Dette skyldes nok livsfasen 25–44 åringene er i. Tidlig i denne fasen starter de fleste opp sin yrkeskarriere og det er vanlig å stifte familie i denne perioden, noe som fører til at det går med tid til omsorgsarbeid. 45–66 åringene bruker også mye tid på inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid, men litt mindre enn 25–44 åringene, og har dermed noe mer fritid tilgjengelig, 6 timer og 8 minutter mot 5 timer og 28 minutter blant 25–44 åringene.
Det er kun de eldste i undersøkelsen som bruker mer tid på husholdsarbeid enn 25–44 åringene. De over 67 år bruker 3 timer og 55 minutter på dette en gjennomsnittsdag. De eldste har også mest fritid, hele 7 timer og 57 minutter av en gjennomsnittsdag brukes til fritidssysler. De aller fleste over 67 år er pensjonister, noe som gjør at tiden i stor grad kan fordeles på andre aktiviteter enn inntektsgivende arbeid.
9–15 åringene har nesten like mye tid til fritid som de eldste vi har kartlagt, 7 timer og 19 minutter, men bruker også mye tid på skole, 3 timer og 21 minutter. Mønsteret er det samme for 16–24 åringene, men der går tid brukt til utdanning noe ned og inntektsgivende arbeid overtar i større grad, noe som er naturlig da andelen som er i jobb øker. 9–15-åringene bruker mest tid på personlige behov, rundt 12 timer, der 9 timer og 41 minutter av dette er nattesøvn. 16–24 åringene bruker omtrent en time mindre på personlige behov (11 t 10 min) og også litt mindre tid på nattesøvn (9 t 1 min).
Hvordan har tidsbruken utviklet seg over tid?
Tidsbruksundersøkelsen har blitt gjennomført omtrent hvert 10. år siden 1971. Tidligere ble undersøkelsen kun gjort blant personer fra 16 til 74 år, så for å sammenligne med tidligere år må vi bruke denne aldersavgrensningen.
Tid til husholdsarbeid har gått mye ned fra 2010 til 2022, hele 17 minutter på en gjennomsnittsdag, eller nær 2 timer mindre per uke. Tid til husholdsarbeid har gått gradvis nedover fra 1971 og fram til 2000. Fra 2000 til 2010 så vi en liten økning, men i 2022 er tid til husholdsarbeid på sitt laveste. En gjennomsnittsdag bruker vi 3 timer og 8 minutter på husholdsarbeid, omtrent 1 time mindre per dag enn i 1971. Vi ser også en nedgang i andel som gjør husholdsarbeid, noe som kan være med på å forklare nedgangen i tidsbruk blant alle.
Samlet tid til inntektsgivende arbeid, gikk noe opp fra 1980-tallet og fram til 2000, og deretter ned fra 2000 til 2010, og har fra 2010 til 2022 holdt seg stabilt. Tid til fritid økte fra 1971 og fram til 2000, deretter har det vært en liten nedgang. Vi har sett en motsatt trend for tid til personlige behov, som har økt med 13 minutter en gjennomsnittsdag fra 2010 til 2022, der både tid til måltider og tid til nattesøvn har økt. Økning i tid brukt på nattesøvn finner vi også fra andre Tidsbruksundersøkelser (Pérez, Gershuny, Forster, De Vos, 2019).
Når vi ser på endringer i tid brukt til inntektsgivende arbeid, fritid og andre aktiviteter over så lang tid som vi gjør i Tidsbruksundersøkelsen er det viktig å ha med seg at populasjonen endrer seg. Vi har en populasjon som samlet sett er eldre i gjennomsnitt nå enn på 1970-tallet (Aalandslid, 2024).
Det er også viktig å være klar over at vi i denne artikkelen først og fremst viser tall på utvikling over tid blant alle, både de som har gjort de ulike aktivitetene og de som ikke har gjort dem. Hvis vi ser nærmere på utvikling over tid blant de som utfører ulike aktiviteter, kan bildet være annerledes.
Tidsbruksundersøkelsen viser hvordan befolkningen som helhet, eller ulike grupper, fordeler tiden mellom ulike gjøremål. Resultatene rapporteres gjerne som gjennomsnitt per dag for den aktuelle gruppen. Gjennomsnittet dekker både dem som faktisk brukte tid på aktiviteten den dagen de førte dagbok, og dem som ikke brukte tid på aktiviteten. Alle dager i året inngår i gjennomsnittet, altså både hverdager, helger og ferier. Gjennomsnitt per uke får man ved å multiplisere med sju. Vi publiserer også tall for andelen som faktisk utførte den aktuelle aktiviteten på føringsdagen, samt gjennomsnittlig tidsbruk blant dem som utførte aktiviteten. Endringer i en gruppes gjennomsnittlige tidsbruk kan altså bunne i endringer i andelen utøvere og/eller endringer i tidsbruken blant utøverne.
Mindre tid til husholdsarbeid for både kvinner og menn
Kvinner fortsetter å bruke mindre tid til husholdsarbeid. Fra 1971 og fram til i dag bruker de omtrent 2 ½ time mindre tid på husholdsarbeid en gjennomsnittsdag, og 20 minutter mindre fra sist gang vi gjennomførte tidsbruksundersøkelsen i 2010. Til tross for at menns tid til husholdsarbeid har økt fra 1971 til 2010, har nå også menns tid til husholdsarbeid gått ned med 14 minutter fra forrige målepunkt. Dette er første gang vi ser en nedgang i tiden menn bruker på husholdsarbeid. Les flere detaljer om endringer i kvinner og menns tid til husarbeid i artikkelen Vi bruker stadig mindre tid på husarbeid.
Kvinners tid til inntektsgivende arbeid økte mye fra 1971 til 2000, deretter har endringene vært mindre. Menns tid til inntektsgivende arbeid har gradvis gått ned fram til 2010, men holdt seg stabilt de siste 10 årene. Både menn og kvinner har fått mer fritid over tid. Kvinners fritid økte kraftig fra 1971 til 2000, men har deretter gått litt ned både i 2010 og 2022. Menns fritid har fulgt samme mønster, med en økning fram til 2000, deretter en liten nedgang som har holdt seg stabil. Figur 4 viser endring i tid brukt på ulike aktiviteter fra 1971 til 2022 for kvinner og menn.
Hvor mye tid tilbringer vi alene?
Fra 1990 til 2010 økte tiden man var alene. Nå har dette snudd, og personer i alderen 16-74 år tilbringer 14 timer og 51 minutter alene en gjennomsnittsdag. Dette er 21 minutter mindre enn i 2010.
Selv om tiden man bruker alene har gått ned når vi ser på alle under ett, har mønsteret vært forskjellig for ulike aldersgrupper. De yngste, 16–24 åringene, tilbringer mest tid alene, og de tilbringer hele 51 minutter mer tid alene i 2022 enn i 2010. Også 25–44 åringene tilbringer mer tid alene i 2022, mens vi ser en motsatt trend blant de eldre. Kontakt via ulike former for sosiale medier og dataspill har økt betraktelig de siste 10 årene, noe både statistikk om IKT-bruk (Statistisk sentralbyrå, 2023) og SSBs årlige Mediebarometer viser (Bekkengen, 2024). Digital kontakt kan ha erstattet noe av den fysiske kontakten man tidligere hadde, spesielt for de yngre aldersgruppene.
Vi ser knapt noen endring i tid tilbragt alene blant 25–44 åringene, mens de to eldste aldersgruppene vi har kartlagt tilbringer mindre tid alene i 2022 enn de gjorde i 2010. Dette slår også ut på gjennomsnittstallet for alle. Det kan hende at en friskere eldrebefolkning fører til økt aktivitet og mindre tid hjemme alene for de aller eldste?
Vi bruker mer tid hjemme nå enn før
Det er ikke bare hva vi gjør gjennom døgnet som er interessant å følge med på, også hvor vi er og hvordan dette har utviklet seg over tid kan si noe om tiden vi lever i. Fra 1990 og fram til 2022 ser vi at vi bruker mer og mer tid hjemme i eller ved egen bolig. I 1990 brukte vi 15 timer og 11 minutter hjemme, i 2022 har tid brukt hjemme økt til 15 timer og 27 minutter hvis vi ser på aldersgruppen 16-74 år. Dette er inkludert tiden vi sover. Trenden er motsatt når det gjelder tid på arbeidssted/skole og tid hjemme hos andre. Her bruker vi mindre tid enn før. Vi bruker også mindre tid på reise.
Mer bruk av hjemmekontor kan være noe av forklaringen på at vi benytter mindre tid på arbeidssted/skole enn før og mindre tid på reise. Selv om Tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført etter koronaepidemien (oktober 2022 – september 2023), har deler av arbeidslivet endret seg permanent med bruk av mer hjemmekontor. Også utdanningsinstitusjonene har endret seg i retning av mer bruk av fjernstudier enn tidligere.
Tidsbruksundersøkelsen har blitt gjennomført omtrent hvert 10. år siden 1971. I 2022 ble et utvalg på 8800 personer i alderen 9-79 år trukket ut til å delta i undersøkelsen. 34 prosent, eller 3077 personer deltok. Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble gjennomført fra oktober 2022 til oktober 2023. Dataene ble samlet inn ved hjelp av en webapplikasjon som deltakerne hentet opp på mobiletelefon, nettbrett eller PC. Tidligere år har tidsbruksdataene blitt samlet inn ved hjelp av papirdagbøker. I undersøkelsen ble de bedt om å føre opp hva de gjorde i to døgn. De skrev inn hva de gjorde, hva de eventuelt gjorde samtidig, hvor de var og hvem de var sammen med så detaljert som intervaller på 10 minutter. I tillegg svarte de på en del bakgrunnsspørsmål om seg selv og sin husholdning i den samme webapplikasjonen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. I de eldste Tidsbruksundersøkelsene ble undersøkelsen kun gjort blant personer fra 16 til 74 år, så når vi skal se på hvordan tidsbruken har endret seg over tid, benytter vi denne aldersavgrensningen.
Referanser
Aalandslid, V. (2024, 21. juni). Økende antall eldre, men fortsatt blant de yngste i Europa. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/okende-antall-eldre-men-fortsatt-blant-de-yngste-i-europa
Arnesen, H. S. (2023, 24. august). Arbeidsdelingen i hjemmet: er likestilte par mer fornøyde? SSB analyse 2023/7. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde
Bekkengen, F. V. (2024). Norsk mediebarometer 2023 (Statistiske analyser 177). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/norsk-mediebarometer-2023
Horgen, E. H. (2023, 6. februar). Norge blant landene med flest i jobb. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/norge-blant-landene-med-flest-i-jobb
Køber, T. og Horgen, E. H. (2024, 8. februar). Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/befolkningens-tilknytning-til-arbeidsmarkedet
Pérez, J. L., Gershuny, J., Forster, R. & De Vos, M. (2019). Sleep differences in the UK between 1974 and 2015: Insights from detailed time diaries. Journal of Sleep Research, 28(1). https://doi.org/10.1111/jsr.12753
Statistisk sentralbyrå. (2023, 1. mars). Ni av ti nordmenn bruker sosiale medier. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene/artikler/ni-av-ti-nordmenn-bruker-sosiale-medier
