Selv om det har skjedd mye i tidsbruken i familier, er det fremdeles kvinner i par som bruker mest tid på Husarbeid inkluderer oppgaver som matlaging, oppvask, klesvask og renhold. og Omsorgsarbeid omfatter aktiv omsorg for barn. Dette er perioder der respondentene noterer at stell, pass, eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall. , mens menn i par bruker mer tid på Inntektsgivende arbeid inkluderer tid til arbeid og pauser på arbeidsstedet. og Vedlikeholdsarbeid inkluderer stell av hage, stell av kjæledyr, oppussing og reparasjoner. . Forskjellene mellom kvinner og menn i par er mindre enn de har vært tidligere, men ikke så små at fordelingen er lik hjemme og på jobb. Det ser ut til at den norske familien ennå ikke er helt likestilt når det gjelder tidsbruk.
Tidsbruksundersøkelsen gir innblikk i hvor mye tid ulike grupper bruker på forskjellige aktiviteter, som betyr at vi kan se på hvordan kvinner og menn som er i parforhold fordeler tiden sin. Undersøkelsen gir ikke oversikt over den totale tidsbruken til en hel husholdning, kun enkeltpersoner. Vi kan derfor ikke kommentere hvordan fordelingen er innad i et par, da vi ikke har samlet inn tidsbruken til begge parter i paret.
Formålet med tidsbruksundersøkelsen er å gi en bred bekrivelse av folks dagligliv, og hvordan tiden vår fordeler seg på ulike gjøremål til ulike tider på døgnet, på ukedager og i helgene og i løpet av året. Dataene til Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble samlet inn gjennom et helt kalenderår, fra oktober 2022 til oktober 2023 ved hjelp av en webapplikasjon som respondentene hentet opp på mobiletelefon, nettbrett eller PC. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å føre opp hva de gjorde i to døgn. De skrev inn hva de gjorde, hva de eventuelt gjorde samtidig, hvor de var og hvem de var sammen med så detaljert som intervaller på 10 minutter. I tillegg svarte respondentene på en del bakgrunnsspørsmål om seg selv og sin husholdning i den samme webapplikasjonen.
Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0–19 år. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Denne analysen er avgrenset til respondenter mellom 18 og 66 år. I undersøkelsen registrerer hver respondent to døgn. Enheten i analysen er derfor døgn. Totalt er det registrert 4444 døgn for respondenter mellom 18 og 66 år. Det er registrert 2701 døgn for respondenter i par. 668 er i par med barn 0–6 år, 907 er i par med barn 7–19 år og 1126 er i par uten barn.
Foreldres arbeidsmønster
Inntoget av mødre på arbeidsmarkedet siden 1970-tallet har skapt store endringer for familier. Tiden kvinner bruker på inntektsgivende arbeid har økt betraktelig, samtidig som tiden menn bruker på dette har gått litt ned.
Figur 1 viser at tiden foreldre med små barn brukte på inntektsgivende arbeid, endret seg mellom 2000–2010. Vi ser at tiden mødre med små barn brukte på inntektsgivende arbeid økte, samtidig som fedrenes tidsbruk gikk ned. Det skjedde samtidig som det kom flere store satsninger i familiepolitikken som la til rette for toinntektsfamilien og likedeling hjemme mellom 2000 og 2010, hovedsakelig økt barnehagedekning og utvidelse av fedrekvote (Kitterød, 2022). Fra 2010 til 2022 ser vi ingen videre utjevning i tiden foreldre bruker på inntektsgivende arbeid en gjennomsnittsdag.
I 2022 brukte mødre i par med små barn 2 timer og 26 minutter på inntektsgivende arbeid et gjennomsnittsdøgn. Dette gjennomsnittet inkluderer både Et døgn hvor inntektsgivende arbeid er registrert., helger og ferier, og er derfor lavere enn gjennomsnittet når kun arbeidsdager er inkludert. Mødre i par med eldre barn bruker over en time mer på inntektsgivende arbeid i et gjennomsnittsdøgn enn mødre med yngre barn. Fedre i par med små barn bruker i gjennomsnitt 4 timer og 22 minutter på inntektsgivende arbeid, mens fedre i par med eldre barn bruker 5 timer og 15 minutter.
I figur 2 ser vi både gjennomsnittlig tid brukt på inntektsgivende arbeid, inkludert helger og ferier, samt tid brukt på inntektsgivende arbeid en arbeidsdag i 2022. I figuren ser vi at kvinner i gjennomsnitt har kortere arbeidsdager enn menn. I tillegg ser vi at kvinner bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid enn menn totalt – når også fridager er inkludert.
Vi vet fra sysselsettingsstatistikken at kvinner i større grad enn menn jobber deltid. Deltidsarbeid betyr ikke nødvendigvis kortere arbeidsdager, men kan også bety færre arbeidsdager i uken. Det er derfor ikke så overraskende at forskjellen mellom den gjennomsnittlige tidsbruken for alle dager er litt større for kvinner enn for menn.
Selv om et overveldende flertall i par oppgir at kvinner og menn bør ta like mye ansvar for å forsørge familien økonomisk (Kitterød & Nygård, 2024), bruker menn i par mer tid på inntektsgivende arbeid enn kvinner i par. Det er tegn til et «tosporet foreldreskap» hvor kvinner tar permisjoner og jobber deltid, mens tiden menn bruker på inntektsgivende arbeid er mindre preget av familiesituasjonen (Ellingsæter, 2006). Altså, fedres tilpasning i barnefasen er mer beskjeden enn den vi finner blant mødre.
Mødre i par med barn mellom 0 og 6 år har de korteste arbeidsdagene av gruppene i figur 2, 6 timer og 33 minutter i gjennomsnitt. Til sammenligning bruker fedre i par med små barn 7 timer og 46 minutter på jobb en arbeidsdag. Kjønnsforskjellene er også til stede blant mødre og fedre i par med eldre barn, hvor mødrenes arbeidsdag er 6 timer og 56 minutter i gjennomsnitt mens fedrenes er 8 timer og 10 minutter.
Både mødre og fedre i par med små barn bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid enn de med eldre barn. For fedre med barn under 7 år utgjør forskjellen 53 minutter per dag sammenlignet med fedre som har eldre barn, noe som tilsvarer over 6 timer mindre arbeidstid i løpet av en uke. Forskjellen er større blant mødre: De med eldre barn jobber i snitt 1 time og 11 minutter mer per dag enn de med yngre barn, en ukentlig forskjell på mer enn 8 timer. Så selv om fedrenes tilpasning i barnefasen er mer beskjeden enn den vi ser blant mødre, er det fremdeles en synlig tilpasning i tidsbruken.
Menn og kvinner i parforhold bruker mer tid på husarbeid
Mengden tid brukt på husarbeid og vedlikeholdsarbeid handler delvis om prioriteringer og avveininger mellom ulike oppgaver, men for de fleste er et visst minimum av matlaging, rengjøring og rydding nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt. Mellom år 2000 og 2010 var det en slakere nedgang i tiden kvinner brukte på husarbeid sammenlignet med tidligere. I 2022 ser vi igjen en større nedgang i tiden brukt på husarbeid (Rønning, 2024).
Den totale mengden husarbeid i en husstand vil trolig variere. Det er ikke mulig med dette datagrunnlaget å si noe om fordelingen av arbeidet innad i en husstand. For noen vil en time med husarbeid utgjøre alt husarbeidet, for andre vil dette utgjøre halvparten eller en tredjedel av arbeidet hvor resten gjøres av den andre parten.
Personer i par med barn bruker i gjennomsnitt 1 time og 24 minutter på husarbeid en gjennomsnittsdag. Det er 17 minutter mer enn personer i par uten barn bruker en gjennomsnittsdag. Enslige bruker minst tid på husarbeid, da de bruker i gjennomsnitt 50 minutter. Samtidig er det store kjønnsforskjeller som vi ser i figur 3.
Kjønnsforskjellen i tid brukt på husarbeid er større i par med barn enn i par uten barn. Kvinner i par med barn bruker i gjennomsnitt 1 time og 44 minutter på husarbeid. Det utgjør 12 timer og 8 minutter i uken. Menn i par med barn bruker 1 time og 6 minutter på husarbeid i gjennomsnitt, altså 7 timer og 42 minutter i uken.
Vedlikeholdsarbeid er også en del av arbeidet som gjøres hjemme. Når tid brukt på vedlikeholdsarbeid legges til tid brukt på husarbeid blir kjønnsforskjellene mindre, dog fremdeles tydelige i par med barn. Det er omtrent ingen forskjell i hvor mye tid kvinner og menn i par uten barn bruker på hus- og vedlikeholdsarbeid lagt sammen, kun 2 minutter i et gjennomsnittsdøgn.
Kvinner i par med barn bruker nesten 3 timer i et gjennomnsittsdøgn på hus- og vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tjenester og annet husholdsarbeid slått sammen. Det er 41 minutter mer i et gjennomnsittsdøgn enn menn i par med barn.
Selv om menn i par med barn bruker mer tid på husarbeid enn menn i par uten barn, bruker menn i par uten barn mer tid på både vedlikeholdsarbeid og kjøp av varer og tjenester. Den totale tiden brukt et gjennomnsittsdøgn på oppgavene i figur 3 blir dermed mindre for menn i par med barn enn for menn i par uten barn, helholdsvis 2 timer og 18 minutter sammenlignet med 2 timer 32 minutter.
Menn oppgir større likedeling av husarbeidet enn kvinner
I undersøkelser om fordeling av husarbeid og omsorgsarbeid mellom kvinner og menn i parforhold, oppgir de fleste – både kvinner og menn – at de gjør omtrent like mye. I de tilfellene hvor det ikke gjøres like mye er det som regel kvinnen som gjør oppgaven (Arnesen, 2023).
Forskjellen mellom hva menn og kvinner svarer i andre undersøkelser kan skyldes at det er uenighet i hvor mye de bidrar på ulike områder hjemme, at mange fremstiller seg selv i mer gunstig lys enn de har grunnlag for, eller at man vurderer innholdet i oppgavene og svaralternativene ulikt. Tidsbruksundersøkelsen krever færre vurderinger fra hver enkelt respondent, og vil dermed kunne gi et mer nøytralt bilde på tidsbruken til ulike grupper.
Som nevnt vet vi ikke hvor mye husarbeid som gjøres i en husholdning totalt, eller hvordan fordelingen er mellom paret. I tidsbruksundersøkelsen stilles det derfor også spørsmål om arbeidsdeling for fem husarbeidsoppgaver – matlaging, oppvask, klesvask, handle dagligvarer og rengjøring.
Her oppgir 46 prosent av menn i parforhold at arbeidsdelingen i husarbeid er likedelt, mot 38 prosent av kvinner i parforhold.
Vi kan anta at husarbeid krever omtrent like mye tid uavhengig av personen, og derfor at personer som oppgir at arbeidsdelingen er likedelt bruker mindre tid på husarbeid enn de som oppgir at de som regel gjør arbeidet selv. Selv om det er vanlig at andre husholdningsoppgaver deles likt, er det – i de tilfellene de ikke deles likt – vanligst at kvinnen gjør arbeidet. Det ser vi reflektert i hvor mye tid kvinner og menn i de minst likedelte parene bruker på husarbeid. Kvinner bruker 1 time og 39 minutter i gjennomsnitt på husarbeid, mens menn bruker 48 minutter.
I figur 4 ser vi at kvinner i par bruker mer tid på husarbeid enn menn i par, også når de oppgir at de deler mesteparten av husarbeidet likt. Kvinner i par som deler mesteparten av husarbeidet likt, bruker 19 minutter mer på husarbeid på en gjennomsnittsdag enn menn i par som oppgir likedeling av husarbeidsoppgaver.
Forskjellen kan komme av at menn i par har lavere terskel for å oppgi at oppgaven deles likt, enn det er for kvinner. Vi vet fra tidligere undersøkelser at både kvinner og menn oppgir sin innsats i hjemmet som større enn motparten (Arnesen, 2023). Forskjellene i figur 4 kan også komme av at kvinner gjør husarbeidsoppgaver som tar mer tid. Det er også mulig at kvinner gjør husarbeid som ikke dekkes av de fem oppgavene matlaging, oppvask, klesvask, handle dagligvarer og rengjøring, som vi spør om hvordan de deler med partner.
Likestilte par gjør omtrent like mange husholdnings- og omsorgsoppgaver. I middels likestilte par gjør den ene parten litt flere husholdnings- og omsorgsoppgaver enn partner. Lite likestilte par har en veldig skjev fordeling av husholdnings- og omsorgsoppgaver. Oppgavene: Svaralternativene var (1) alltid meg, (2) vanligvis meg, (3) jeg og min partner omtrent like mye, (4) vanligvis partner, (5) alltid partner. De er delt inn ved å bruke differansen mellom svaralternativene; (1) alltid meg og (5) alltid partner, samt differansen mellom (2) vanligvis meg og (4) vanligvis partner til å estimere hvor likestilt et par er. De er delt inn slik for å ta hensyn til at mange deler oppgaver mellom seg i stedet for å dele alle oppgaver likt. Fordelingen av par er 25 prosent lite delt, 33 prosent middels delt og 42 prosent likedelt.
Vedlikeholdsarbeidet er den mest kjønnede oppgaven hjemme
Kun 8 prosent av menn i par oppgir at de og partneren gjør omtrent like mye vedlikeholdsarbeid. 90 prosent oppgir at de alltid eller vanligvis gjør oppgaven selv. Selv om kvinner i par er enige i at det vanligvis eller alltid er partneren som gjør vedlikeholdet, oppgir 26 prosent av kvinner at de gjør omtrent like mye som partner.
I tiden brukt på vedlikeholdsarbeid ser vi at det er mennene som bruker mest tid, men forskjellen er ikke så stor da totaltiden brukt på vedlikehold en dag heller ikke er så stor. Menn i par bruker 42 minutter i gjennomsnitt, mens kvinner i par bruker 28 minutter. Det er kun 5 minutter forskjell mellom enslige kvinner og kvinner i par, hvor kvinner i par bruker mest tid. Blant mennene ser vi større forskjell ved at menn i par bruker dobbelt så mye tid på vedlikehold sammenlignet med enslige. Menn i par bruker i gjennomsnitt 42 minutter på vedlikeholdsarbeid. Vi vet fra tidligere at kvinner er fornøyde med at denne oppgaven ikke deles likt (Arnesen, 2023).
Ut fra hva menn oppgir som fordelingen av vedlikeholdsarbeidet i parforholdet, kunne vi forvente å se større kjønnsforskjeller i tidsbruk. Det er mulig kvinner og menn legger ulik betydning i hva som inngår i vedlikeholdsarbeid.
Omsorgsarbeid er fremdeles ikke helt likedelt
Det er høy oppslutning for likedelt omsorgsansvar mellom mødre og fedre (Kitterød og Nygård, 2024). Andre undersøkelser har vist at omsorgsoppgaver i større grad er likedelt enn husarbeid. Tidligere analyser gjort i SSB viser at 62 prosent av par med barn under 15 år deler omsorgsarbeidet likt. 28 prosent oppgir at det vanligvis eller alltid blir gjort av mor og kun 8 prosent at det er blir gjort av far (Arnesen, 2023).
Samtidig som det er enighet i at forsørgeransvaret skal deles likt, er det tydelige kjønnsforskjeller i hvem som bruker tid på omsorgsarbeid, spesielt når barna er små. I par med barn under syv år bruker kvinner nesten én time mer på omsorgsoppgaver enn menn en gjennomsnittsdag. Disse kjønnsforskjellene forsvinner nesten helt når parets yngste barn er syv år eller eldre.
I par med barn mellom 7 og 19 år bruker både kvinner og menn under en time på omsorgsarbeid, hvor Hovedaktivitet er den aktiviteten respondenten anser som viktigst på et gitt tidspunkt. Bi-aktivitet er det man gjør samtidig som en hovedaktivitet mens man også gjør noe annet og viktigere, for eksempel spiser eller vasker opp og hører på radio samtidig. er inkludert. Omsorgsoppgaver rettet mot eldre barn er gjerne integrert i andre oppgaver som gjøres i hjemmet. Dermed blir ikke alt omsorgsarbeidet for eldre barn registrert som omsorgsoppgaver, men heller som at man spiser middag med familien eller ser på tv med familien.
For å gi et mer helhetlig bilde av tid brukt på og med barn, er også Samvær med barn er tidsperioder der barn oppholdt seg på samme sted som en selv, og der det var en viss grad av sosial kontakt. inkludert i figur 5. Foreldre med små barn bruker også mer tid sammen med barna. Her er også kjønnsforskjellene størst. Samvær med barn er nesten likt for mødre og fedre når barna er mellom 7 og 19 år. Mødre i par med barn mellom 0 og 6 år bruker 8 timer og 6 minutter sammen med barn et gjennomsnittsdøgn. Tilsvarende for fedre er 6 timer og 32 minutter.
Oppsummering
Fra 1970-tallet har mødres økte deltakelse i arbeidslivet ført til endringer i tidsbruken til kvinner og menn i par, hvor kvinner bruker mer tid på inntektsgivende arbeid og menn noe mindre. Kvinner har fremdeles kortere arbeidsdager enn menn.
Menn i par med barn mellom 0 og 6 år bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid enn når det yngste barnet har blitt eldre enn 6 år. Menn ser ut til å ha en mer beskjeden tilpasning i arbeidstid når barna er små enn kvinner, hvor vi ser at tid brukt på inntektsgivende arbeid er mye lavere blant de med små barn, enn de med eldre barn. Likevel ser vi at både mødre og fedre justerer arbeidstiden i småbarnsfasen, selv om tilpasningen skjer i ulik grad mellom kjønnene.
Personer i par med barn bruker mest tid på husarbeid, med kvinner som i snitt bruker 1 time og 44 minutter daglig, mot menns 1 time og 6 minutter. Enslige bruker minst tid på husarbeid, i snitt 50 minutter per dag. Ser vi på husarbeid og vedlikeholdsarbeid samlet, blir kjønnsforskjellene mindre, spesielt i par uten barn, hvor forskjellen nesten forsvinner.
En større andel menn i par enn kvinner oppgir at de deler husarbeidet omtrent likt, 46 prosent av menn og 38 prosent av kvinner. Kvinner som oppgir å dele husarbeidet omtrent likt bruker i gjennomsnitt mer tid på husarbeid enn menn som oppgir det samme. Siden det er kvinner som i all hovedsak gjør husarbeidsoppgaven der det ikke deles likt, ser vi at tiden kvinner bruker på husarbeid, går ned når oppgavene i større grad deles likt. Av samme grunn ser vi det motsatte for menn. Men i par som deler likt – bruker mer tid på husarbeid.
Det er bred enighet om likt omsorgsansvar mellom mødre og fedre, men kjønnsforskjeller i omsorgsarbeid er tydelige, særlig når barna er små. Mødre i par med barn under 7 år bruker nesten 1 time mer på omsorgsoppgaver per dag enn fedre. Mye av forskjellen forsvinner når barna blir eldre.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste
Arnesen, H. (2023). Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde? SSB Analyse: 2023/7. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde
Ellingsæter, A. L. (2006). Nordiske permisjoner for foreldre - et columbi egg? Tidsskrift for velferdsforskning, 9 (2): 73-87.
Kitterød, Hege (2022). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn : bind 2. Gyldendal Akademisk. s. 107–131.
Kitterød, H & Nygård, S, T. (2024). Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til Mannsutvalget. Institutt for samfunnsforskning Notat 2024:8. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/3123233
Rønning, E. (2024). Vi bruker stadig mindre tid på husarbeid. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/vi-bruker-stadig-mindre-tid-pa-husarbeid
