Mannsutvalget overleverte våren 2024 rapporten «Likestillingens neste steg» til kulturministeren. Utvalget presiserte at menn er en sammensatt gruppe, og at menns likestillingsutfordringer henger sammen med faktorer som blant annet inntekt, utdanning og geografi (NOU 2024:8).
Tidsbruksundersøkelsen belyser hvor mye tid vi bruker på ulike aktiviteter. Menns tidsbruk kan ses i sammenheng med likestilling. Likestillingspolitikken har hatt som mål å legge til rette for at både kvinner og menn skal kunne balansere arbeid og familieliv på en god måte. Samtidig ser vi at menn fremdeles bruker mer tid på inntektsgivende arbeid enn kvinner og at de bruker mindre tid på hus- og omsorgsarbeid.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på tidsbruken til menn mellom 25 og 66 år langs ulike skillelinjer. Vi ser på aktivitetene:
- Omsorgsarbeid omfatter aktiv omsorg for barn eller hjelpetrengende voksne. Dette er perioder der respondentene noterer at stell, pass, eller annen hjelp er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall.
- Husarbeid inkluderer oppgaver som matlaging, oppvask, klesvask og renhold. Vedlikeholdsarbeid omfatter stell av hage, stell av kjæledyr, oppussing og reparasjoner.
- Inntektsgivende arbeid inkluderer tid til arbeid, pauser på arbeidsstedet.
... og kjennetegnene:
- Inntekt
- Utdanning
- Sentralitet
De tre kjennetegnene i analysen – inntekt, utdanning og sentralitet – er delvis overlappende. Det er høyere inntekter i byene enn på bygda, det er høyere utdanning blant menn i byene, og de med høyere utdanning har også høyere inntekt. Samtidig er det noen viktige nyanser som betyr at det ikke er tilstrekkelig å ta for seg bare ett av disse kjennetegnene.
Hvor mye tid bruker menn på omsorgsarbeid, hus- og vedlikeholdsarbeid og inntektsgivende arbeid?
Hva man bruker mest tid på i løpet av dagen er i stor grad knyttet til alder og livsfase. Gutter på 9 år bruker tid på andre ting enn fedrene sine på 45 år, som igjen bruker tiden annerledes enn sine pensjonerte fedre på 70 år.
I denne analysen avgrenser vi til menn mellom 25 og 66 år. De er i større grad i arbeidslivet, gamle nok til å jobbe, men ikke så gamle at de har begynt å pensjonere seg.
Menn mellom 25 og 44 år bruker omtrent like mye tid på inntektsgivende arbeid i gjennomsnitt som menn mellom 45 og 66 år. De bruker også like mye tid på husarbeid i snitt. For omsorgsarbeid er det større forskjeller mellom aldersgruppene, men det tar vi hensyn til ved å avgrense til kun de som har barn, spesielt unge barn, når omsorg omtales.
I gjennomsnitt bruker menn 25–66 år 6 timer og 45 minutter på omsorgsarbeid, hus- og vedlikeholdsarbeid og inntektsgivende arbeid til sammen et døgn. Dette gjennomsnittet inkluderer Et døgn hvor inntektsgivende arbeid er registrert, helger og ferier, som gjør at tallet blir lavere. På arbeidsdager bruker menn i gjennomsnitt 8 timer og 50 minutter på jobb, husarbeid og vedlikeholdsarbeid.
Naturlig nok er tiden brukt på omsorgsarbeid avhengig om man har barn og om barna er små. Foreldre bruker også mer tid på inntektsgivende arbeid og husarbeid. Ser vi på fedre med barn under 16 år, bruker de i gjennomsnitt 10 timer og 22 minutter på inntektsgivende arbeid, husarbeid og vedlikehold og omsorgsarbeid en arbeidsdag. Altså 1 time¹ og 32 minutter¹ mer enn alle menn, hvor omsorgsarbeidet utgjør 1 time og 11 minutter.
¹ Tallet ble rettet, 6. desember 2024
Formålet med tidsbruksundersøkelsen er å gi en bred bekrivelse av folks dagligliv, og hvordan tiden vår fordeler seg på ulike gjøremål til ulike tider på døgnet, på ukedager og i helgene og i løpet av året. Dataene til Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble samlet inn gjennom et helt kalenderår, fra oktober 2022 til oktober 2023 ved hjelp av en webapplikasjon som respondentene hentet opp på mobiletelefon, nettbrett eller PC. I undersøkelsen ble de bedt om å føre opp hva de gjorde i to døgn. De skrev inn hva de gjorde, hva de eventuelt gjorde samtidig, hvor de var og hvem de var sammen med så detaljert som intervaller på 10 minutter. I tillegg svarte de på en del bakgrunnsspørsmål om seg selv og sin husholdning i den samme webapplikasjonen. I undersøkelsen registrerer hver person to døgn. Enheten i analysen er derfor døgn. Totalt er det 3001 døgn for menn. Når vi ytterligere avgrenser på alder, sitter vi igjen med 1886 døgn.
Omsorgsarbeid
Omsorgsarbeid ble trukket frem av mannsutvalget som et viktig aspekt ved menns likestillingsutfordringer (NOU 2024:8). Menns økte tilstedeværelse i familielivet har vært en målsetting i likestillingspolitikken, hvor blant annet fedrekvote har vært et tiltak. Det har vært en gradvis økning i tiden menn bruker på omsorgsarbeid mellom 1980 og 2022 (Statistikkbanktabell: 14320). Det er derfor spesielt interessant å se på forskjellene i tid brukt på omsorgsarbeid og sosialt Samvær med barn er tidsperioder der barn oppholdt seg på samme sted som en selv, og der det var en viss grad av sosial kontakt., langs skillelinjene inntekt, utdanning og sentralitet.
Foreldre generelt bruker mer tid på omsorgsarbeid når barna er små enn når barna blir eldre. Spesielt i barnets første leveår bruker foreldre mye tid på omsorgsarbeid. Foreldre bruker mindre og mindre tid på omsorgsarbeid når barna blir eldre. Når barna blir eldre får omsorgsarbeidet en annen art, og blir gjerne en del av andre oppgaver som gjøres i huset. Omsorgsarbeidet for eldre barn blir derfor ikke fanget opp som direkte omsorgsarbeid.
I par med barn under syv år bruker kvinner nesten en time mer på omsorgsoppgaver enn menn en gjennomsnittsdag. Disse kjønnsforskjellene forsvinner nesten helt når parets yngste barn er syv år eller eldre (Rønning, 2024).
Figur 1 viser hvor mye tid fedre bruker på omsorgsarbeid og samvær med barn. Samvær med barn er inkludert for å vise ikke bare tiden som er brukt spesifikt på omsorg, men også tiden som blir tilbrakt sammen med barn, som kan være en annen form for omsorg vi ikke ellers fanger opp. 53 prosent av de mannlige respondentene mellom 25 og 66 år har ikke barn og er derfor ikke inkludert i gjennomsnittene i figur 1.
Fedre mellom 25–66 år bruker i gjennomsnitt 1 time og 12 minutter på omsorgsarbeid på et døgn. Her er både omsorgsarbeid som Hovedaktivitet er den aktiviteten respondenten anser som viktigst på et gitt tidspunkt og Bi-aktivitet er det man gjør samtidig som en hovedaktivitet mens man også gjør noe annet og viktigere, for eksempel spiser eller vasker opp og hører på radio samtidig. inkludert. Inkluderer vi kun fedre hvor yngste barn er 15 år eller yngre, bruker de 1 time og 30 minutter i gjennomsnitt. Det er fedre hvor yngste barn er 15 år eller yngre vi tar utgangspunkt i videre. Alle fedre hvor yngste barn er 15 år eller yngre har registrert at de tilbringer mer enn 5 timer sammen med barn et gjennomsnittlig døgn – dette inkluderer arbeidsdager og fridager.
Fedrene med høyest inntekt bruker mindre tid på omsorgsarbeid
Fedre i de to laveste inntektskvartilene bruker mest tid på omsorgsarbeid, 1 time og 46 minutter. Det er 22 minutter mer enn fedre i tredje inntektskvartil og 27 minutter mer enn de i den høyeste inntektskvartilen, hvert døgn.
Det er lignende tendenser i tid tilbragt sammen med barn. Fedre i de laveste inntektskvartilene tilbringer i gjennomsnitt 5 timer og 27 minutter med barn per dag. Tiden tilbragt med barn på arbeidsdager er lavere enn gjennomsnittet inkludert fridager, men også på arbeidsdager er det fedrene i de laveste inntektskvartilene som bruker mest tid sammen med barn.
Fedre i den laveste og andre inntektskvartilen er i gjennomsnitt et par år yngre, 40 år, sammenlignet med tredje inntektskvartil, hvor gjennomsnittsalder er 41, og de i høyeste inntektskvartil, hvor gjennomsnittsalder er 43 år. Blant fedrene i de laveste inntektskvartilene finner vi også de med yngst barn. Gjennomsnittsalderen til de yngste barna er 6 år for denne gruppen, og henholdsvis 7 år og 8 år for de andre inntektskvartilene. Siden tid brukt på omsorgsarbeid henger sammen med barnets alder, kan dette bidra til å forklare noe av forskjellen i tidsbruken.
De mannlige respondentene er delt inn i fire grupper (kvartiler) basert på inntektsnivå. Grenseverdiene mellom kvartilene er basert på inntekten til alle bosatte menn mellom 25-66 år i 2022. Den laveste inntektsvartilen er den fjerdedelen av de mannlige respondentene som har lavest inntekt etter avgrensingen basert på inntektsinndelingen blant alle bosatte menn 25-66 år. Inntekt etter skatt: Øvre grense for den laveste inntektskvartilen = 340 969 kr Øvre grense for andre inntektskvartil = 464 585 kr Øvre grense for tredje inntektskvartil = 609 688 kr I tillegg er det satt en grense på formue, hvor de med stor formue og lav inntekt er plassert i den høyeste inntektskvartilen.
Fedre med høyere utdanning bruker mer tid på omsorgsarbeid
Fedre med lang høyere utdanning bruker mer tid på omsorgsarbeid enn fedrene i de andre utdanningsgruppene. Fedre med lang høyere utdanning bruker i gjennomsnitt 2 timer på omsorgsarbeid hvert døgn, 23 minutter mer enn fedre med kort høyere utdanning og 41 minutter mer enn fedre med videregående eller grunnskoleutdanning. Fedre med lang høyere utdanning er i større grad bosatt i mer sentrale kommuner, hvor tid brukt på omsorg også er større. Fedre med lang høyere utdanning tilbringer også mer tid sammen med barn.
Tidligere forskning har vist at økningen i tid brukt på omsorgsarbeid har vært mer markant blant fedre med lang høyere utdanning. Ellingsæter og Kitterød forklarer dette med at menn med høyere utdanning har større sannsynlighet for å ha vokst opp med en mor som arbeidet og har derfor opplevd en større grad av kjønnsbalanse i barndomshjemmet (Ellingsæter & Kitterød, 2023).
Fedre i Oslo og omegn bruker mest tid sammen med barn
SSB har beregnet en standard for sentralitet som er basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Siden ulike regioner i Norge har sin lokale kontekst med varierende næringsstruktur, lokale arbeidsmarked og lokale miljøer, vil det påvirke hva vi bruker tid på.
Fedrene i de mest sentrale kommunene – Oslo og omegn – bruker mest tid på omsorgsarbeid, 1 time og 43 minutter i døgnet. Tiden brukt på omsorgsarbeid går gradvis ned etter sentralitet, men forskjellene er ikke spesielt store. Det er 9 minutter som skiller fedre i sentralitet 1 og fedre i sentralitet 2, 8 minutter mellom sentralitet 2 og 3, 4 minutter mellom sentralitet 3 og 4, 5 og 6 slått sammen.
Større enn forskjellen i tid brukt på omsorg etter sentralitet er tid tilbrakt sammen med barn. Her skiller fedre i sentralitet 1 seg ut. Disse fedrene tilbringer i gjennomsnitt 6 timer og 1 minutt sammen med barn i døgnet. Det er 41 minutter mer enn fedre i sentralitet 2, og 52 minutter mer enn fedre i sentralitetene 4, 5 og 6.
Gjennomsnittsalderen til det yngste barnet er et par år lavere i sentralitet 1 enn i de andre sentralitetene. Det kan forklare noe av forskjellen vi ser i tid brukt på omsorgsarbeid og tid sammen med barn.
Kommuner med sentralitet 5 og 6 er slått sammen, da gruppene ellers ville blitt for små og resultatene for usikre. 68 person-døgn på sentralitet 6, disse er derfor slått sammen til en samlet kategori for sentralitet 5 og 6. Det betyr at denne gruppen både inkluderer både kommuner som verken har tettsteder eller sentre og småsenterkommuner. Det er til sammen 209 kommuner som utgjør over 71 prosent av Norges areal. Sentralitet 4 inkluderer distriktenes byer og regionssentre. De fleste byene i Nord-Norge faller innenfor denne kategorien. Her er også tettsteder med tydelige regionssenterfunksjon for distriktskommunene i sentralitet 5 og 6. I figur 1 er også sentralitet 4 slått sammen med sentralitet 5 og 6 da gruppene eller ville blitt for små. Kommuner med sentralitet 3 er typiske mellomstore byer og byomland, en fjerdedel av befolkningen bor i kommuner med sentralitet 3. Sentralitet 2 er storbyene utenom Oslo, og Oslos ytre omland. Typisk storbykommuner og kommuner på det sentrale Østlandet. Blant annet Bergen og Trondheim og kommuner Stavangerregionen. Her bor 26 prosent av befolkningen på mindre enn 2 prosent av Norges areal. Hovedstaden er rangert som den mest sentrale kommunen, men også de nærmeste kommunene rundt Oslo har sentralitet 1. Her bor 20 prosent av befolkingen på under 1 prosent av arealet.
Husarbeid og vedlikeholdsarbeid
Når tidsbruk og likestilling diskuteres trekkes ofte husarbeid inn som en viktig likestillingsarena. Kvinner bruker mer tid på husarbeid også i 2022. Samtidig som menn har brukt stadig mer tid på husarbeid mellom 1970 og 2010, har det vært en liten nedgang mellom 2010 og 2022.
Menn mellom 25 og 66 år bruker i gjennomsnitt 56 minutter på husarbeid per dag. Ikke overraskende er gjennomsnittet lavere de dagene man også har gjort inntektsgivende arbeid og høyere på fridager.
Hvor mye tid vi bruker på husarbeid varierer etter om det er en arbeidsdag eller ikke. Figur 2. viser at det er forskjeller mellom hvilke grupper som gjør mest husarbeid en arbeidsdag og en fridag.
Vedlikeholdsarbeid er også arbeid som gjøres på hjemmebane. Kvinner gjør mer husarbeid enn menn, men menn gjør mer vedlikeholdsarbeid enn kvinner. Tidligere undersøkelser har også vist at vedlikeholdsarbeid i stor grad er en mannsdominert oppgave (Arnesen, 2023). For å gi et mer helhetlig inntrykk av tiden menn bruker på arbeid i hjemmet, er også vedlikeholdsarbeid inkludert i figur 3.
Menn i de høyeste inntektskvartilene bruker mest tid på hus- og vedlikeholdsarbeid
Det er små forskjeller i tid brukt på husarbeid etter inntekt. På arbeidsdager er det mindre enn 10 minutter forskjell mellom menn i de ulike inntektskvartilene – fra 34 til 42 minutter. Menn i den høyeste inntektskvartilen bruker litt mer tid på husarbeid i arbeidsdager.
Menn bruker i snitt dobbelt så mye tid på husarbeid på fridager sammenlignet med arbeidsdager. Denne forskjellen er spesielt stor blant menn i tredje inntektskvartil. Denne gruppen bruker i gjennomsnitt 1 time på husarbeid på arbeidsdager, mot 2 timer og 30 minutter på fridager.
Når vi regner med vedlikeholdsarbeid hjemme, blir forskjellene større – spesielt på fridager. Menn i tredje og høyeste inntektskvartil bruker mer tid på hus- og vedlikeholdsarbeid på fridager enn de med lavere inntekt. Tid brukt på vedlikeholdsarbeid henger trolig sammen med om man eier boligen eller leier. Å eie egen bolig har en sammenheng med inntekt (Statistikkbanktabell: 11346).
Menn med videregående utdanning bruker mest tid på husarbeid på fridager
På arbeidsdager er det ingen forskjell i tid brukt på husarbeid blant menn med grunnskole, videregående og kort høyere utdanning, de bruker 36–37 minutter. Menn med lang høyere utdanning bruker i gjennomsnitt 10 minutter mer enn de andre gruppene.
På fridager bruker menn med lang høyere utdanning mindre tid på husarbeid sammenlignet med de andre utdanningsnivåene. Det er altså mindre forskjell mellom hvor mye tid mennene med høyest utdanning bruker på husarbeid på arbeidsdager og fridager. På fridager skiller menn med videregående utdanning seg ut som de som bruker desidert mest tid på husarbeid, 1 time og 30 minutter.
Mer tid på vedlikeholdsarbeid i mindre sentrale kommuner
Mengden tid brukt på husarbeid og vedlikeholdsarbeid handler delvis om prioriteringer og avveininger med andre oppgaver, men for de fleste er et visst minimum av matlaging, rengjøring og rydding nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt. Størrelsen på boligen legger føringer for hvor mye tid denne rengjøringen og ryddingen tar. I de minst sentrale kommunene er det vanligere å bo i eneboliger, hvor størrelsen på boligen er større enn i de mer sentrale kommunene hvor det er vanligere å bo i boligblokker (Statistikkbanktabell: 06830). Menn som bor i sentralitet 1, 2 og 3 bruker litt mer tid på husarbeid på arbeidsdagene, enn menn i sentralitet 4, 5 og 6. Mindre sentrale kommuner har lavere tidsbruk på husarbeid på arbeidsdager, men langt høyere tidsbruk på fridager, spesielt sentralitet 5 og 6.
For menn i de minst sentrale kommunene – sentralitet 5 og 6 – øker tiden brukt på husarbeid betraktelig på fridager sammenlignet med arbeidsdager. Den mer enn tredobler seg fra rett over en halvtime på arbeidsdager til 1 time og 45 minutter på fridager. Siden gruppen er liten, er det mer usikkerhet knyttet til disse resultatene.
Det er tydelige forskjeller i tiden brukt på vedlikehold og husarbeid på fridager. Menn i de minst sentrale kommunene bruker en god del mer tid på vedlikeholdsarbeid de dagene vi kan anta er helger og ferier. Det er ikke så overraskende da det er behov for mer vedlikeholdsarbeid med eneboliger og hager, noe det er mer av i distriktene.
Inntektsgivende arbeid
I Norge har likestillingspolitiske mål i stor grad vært knyttet til likestilling i arbeidslivet og på hjemmebane. Hvor lenge man jobber og hvor mye man jobber legger føringer for hvor tilstedeværende man kan være på hjemmebane. Tradisjonelt sett har mannens rolle vært som forsørger og kvinners sfære har vært hjemmet, men siden 1970-tallet har det skjedd store endringer.
Siden 1970 har menns tid til inntektsgivende arbeid gått ned. Menn bruker mer tid på arbeid i hjemmet – som inkluderer husarbeid og omsorgsarbeid – i tillegg til fritid. Samtidig er det forskjeller i hvor mye tid ulike grupper menn bruker på å jobb.
Ser vi på gjennomsnitt for hele året – inkludert fridager og ferie – bruker menn mellom 25 og 66 år i gjennomsnitt 4 timer og 37 minutter på inntektsgivende arbeid per døgn. Tid brukt på inntektsgivende arbeid på arbeidsdager er 7 timer og 48 minutter. Et gjennomsnittstall for hele gruppen skjuler noen forskjeller vi nå skal se nærmere på.
Vi bruker ulik mengde tid på aktiviteter avhengig av om det er en arbeidsdag eller ikke. Figur 4 viser hvor mange minutter menn i alderen 25 til 66 år bruker på inntektsgivende arbeid på en arbeidsdag. Dette gir et tydeligere bilde av faktisk arbeidstid, heller enn gjennomsnittet for hele året – som inkluderer fridager og ferier.
Menn i laveste inntektskvartil har kortere arbeidsdager
I figur 4 ser vi hvor mange minutter menn mellom 25 og 66 år bruker på inntektsgivende arbeid, etter inntektskvartiler. De med lavest inntekt registrerer i gjennomsnitt færre timer på jobb enn de andre inntektsgruppene, 7 timer og 1 minutt. Menn i tredje inntektskvartil registrerer flest timer på inntektsgivende arbeid, 8 timer og 11 minutter.
Menn med grunnskoleutdanning bruker mest tid på inntektsgivende arbeid
Menn med utdanning på grunnskolenivå er den gruppen som bruker mest tid på inntektsgivende arbeid en arbeidsdag. De bruker i gjennomsnitt 8 timer og 20 minutter på jobb en arbeidsdag.
Menn med videregående utdanning som sin høyeste fullførte utdanning – 43 prosent av menn er i denne utdanningsgruppen – bruker rett over 8 timer på jobb. Menn med kort høyere utdanning bruker 7 timer og 19 minutter i gjennomsnitt på jobb en arbeidsdag, som er 6 minutter mer enn de med lang høyere utdanning.
Det blir ekstra interessant å se på dette videre ettersom befolkningens utdanningsnivå fortsetter å øke, også blant menn. Andelen menn som fullfører videregående skole og tar høyere utdanning – både kort og lang – øker (Statistikkbanktabell: 08921).
Menn i Oslo og omegn har de korteste arbeidsdagene
Som nevnt har ulike regioner i Norge har sin lokale kontekst med varierende næringsstruktur og lokale arbeidsmarked.
Menn som bor i kommuner i sentralitet 4, skiller seg ut som de med lengst arbeidsdager. Kommuner med sentralitet 4 er distriktenes byer og regionssentre. De fleste byene i Nord-Norge er i denne gruppen.
Menn som bor i sentralitet 1 registrerer de korteste arbeidsdagene, 7 timer og 14 minutter. Sentralitet 1 består av Oslo og de nærmeste kommunene rundt Oslo. Det er sentralitet 1 vi finner mennene med de lengste utdanningene og siden menn med lang utdanning har kortere arbeidsdager, er det ikke så overraskende at vi også ser kortere arbeidsdager i Oslo og omegn.
Oppsummering
Menns tidsbruk reflekterer både kjønnsroller og endringer i likestillingspolitikken. Menn bruker mer tid på hus- og omsorgsarbeid nå enn tidligere, og mindre tid på jobb. Samtidig er det forskjeller i menns tidsbruk.
Hva man bruker mest tid på i løpet av dagen er også knyttet til alder og livsfase. I denne analysen har vi avgrenset til menn mellom 25 og 66 år.
Fedre med lavere inntekt bruker mer tid på omsorgsarbeid enn de med høy inntekt. Fedre med lang høyere utdanning bruker mer tid på omsorgsarbeid enn de med kortere utdanning og menn i Oslo og omegn bruker mest tid sammen med barn.
Menn bruker i gjennomsnitt 1 time og 2 minutter på husarbeid daglig. Dette dobles på fridager. Menn i de minst sentrale kommunene bruker mest tid på vedlikeholdsarbeid, spesielt på fridager, trolig på grunn av større boliger og hager.
Menn i den laveste inntektskvartilen jobber færre timer daglig enn de i andre og tredje inntektskvartil. Menn med grunnskoleutdanning har lengst arbeidsdager, og i Oslo og omegn er arbeidsdagene kortere.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste
Arnesen, H. (2023). Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde
Ellingsæter, A. L., & Kitterød, R. H. (2023). Enabling family policies, changing gender norms: increasing childcare and housework among Norwegian fathers from 1980–2010. Journal of Family Studies, 29(6), 2491–2508. https://doi.org/10.1080/13229400.2023.2179524
NOU 2024: 8. Likestillingens neste steg. Kultur- og likestillingsdepartementet.
Rønning, E. (2024). Vi bruker stadig mindre tid på husarbeid. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/vi-bruker-stadig-mindre-tid-pa-husarbeid
