Hvordan bruker barn tiden sin? De siste 20 årene har hverdagen vår endret seg, og vi bruker tiden annerledes enn vi gjorde for 20 år siden. Dette gjelder også barn og unge.
Tidsbruksundersøkelsen gir oss mulighet til å se hvordan barn og unge fyller tiden sin, fra de står opp til de legger seg, hverdager og helgedager, i skoleåret og i sommerferien. I denne artikkelen skal vi se nærmere på endringer i barns tidsbruk fra 2000-tallet og fram til i dag, med søkelys på forskjeller mellom gutter og jenter.
I 2022 er det tredje gang vi kartlegger tidsbruk blant barn i alderen 9-15 år i tidsbruksundersøkelsen. Vi kan dermed følge utvikling i denne gruppas tidsbruk gjennom 22 år, fra 2000, 2010 og 2022.
Halvparten av døgnet til søvn og mat
For barn i alderen 9 til 15 år er de viktigste aktivitetene i løpet av et døgn tid til Personlige behov inkluderer søvn, måltider, å dusje og å stelle seg, som søvn, måltider og stell, tid til Utdanning inkluderer tid på skolen, reiser til og fra skolen, samt lekser/hjemmearbeid. og tid til Fritidsaktiviteter inkluderer blant annet idrett og friluftsliv, underholdning og kulturbruk, være sammen med andre, se på TV, game, være på sosiale medier, lese, høre på musikk, slappe av og være på reise (se visualisering).
Visualisering
Visualiseringen viser andel av døgnet som brukes til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag for barn og unge som et såkalt "tree map"-diagram. Døgnet er delt inn visuelt i seks hovedaktiviteter representert med ulike farger, og hver av disse er delt inn i én eller flere aktiviteter. Diagrammet viser begge kjønn for aldersgruppe 9-15 år, men jenter eller gutter kan velges fra filteret "kjønn". Arkfanene "Gruppert etter hovedaktivitet" og "Rangert etter aktivitet" viser de samme tallene presentert som stolpediagram. Bruksanvisning: Bruk filterboksene "Velg kjønn" for å se på ulike kjønn. Klikk på hovedaktivitet i tegnforklaringen for å framheve en hovedaktivitet. Det er også mulig å redusere diagrammet til kun én hovedaktivitet ved å klikke på "Keep only". Dersom du for eksempel vil se fordelingen av aktiviteter unntatt nattsøvn, det vil si hva folk bruker tiden på i det våkne døgnet, klikk på denne aktiviteten, vent litt og klikk på "Exclude". Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Tidsbruksundersøkelsen.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i Statistikkbank-tabellen 14320.
Barn og unge rapporterer mer tid til personlige behov enn for ti og tjue år siden (figur 1). 12 timer av døgnet brukes til dette, nesten 50 minutter mer per dag enn i 2000 og 2010. 9-15 åringene sover 9 timer og 41 minutter i døgnet. Dette er 20 minutter mer enn de brukte i 2010. De bruker også mer tid til måltider og stell enn tidligere.
Seks timer skole på hverdagene
9-15 åringene bruker rundt 3 timer og 20 minutter på utdanningsaktiviteter en gjennomsnittsdag i 2022. Dette gjennomsnittet er imidlertid inkludert helger, ferie og fridager. Tiden 9-15 åringene bruker på skole, skolearbeid og det å komme seg til og fra skolen i hverdagene, når det er skole, er rundt 6 timer både for gutter og jenter.
Formålet med tidsbruksundersøkelsen er å gi en bred bekrivelse av folks dagligliv, og hvordan tiden vår fordeler seg på ulike gjøremål til ulike tider på døgnet, på ukedager og i helgene og i løpet av året. Dataene til Tidsbruksundersøkelsen 2022 ble samlet inn gjennom et helt kalenderår, fra oktober 2022 til oktober 2023 ved hjelp av en webapplikasjon som respondentene hentet opp på mobiletelefon, nettbrett eller PC. I undersøkelsen ble de bedt om å føre opp hva de gjorde i to døgn. De skrev inn hva de gjorde, hva de eventuelt gjorde samtidig, hvor de var og hvem de var sammen med så detaljert som intervaller på 10 minutter. I tillegg svarte de på en del bakgrunnsspørsmål om seg selv og sin husholdning i den samme webapplikasjonen.
Jenter gjør mer husholdsarbeid enn gutter
Som tidligere tidsbruksundersøkelser også har vist (Vaage 2002, Vaage 2012), bruker jenter mer tid til Husholdsarbeid inkluderer husarbeid, som matlaging, oppvask, stell av tøy og renhold. samt vedlikeholdsarbeid, omsorg og hjelp til barn og andre i husholdet som trenger det og hjelp til andre husholdninger. enn gutter. Mens gutter bruker 44 minutter en gjennomsnittsdag til ulike former for husholdsarbeid, bruker jentene 1 time og 13 minutter (figur 2).
Gutter bruker noe mindre tid til husholdsarbeid i 2022 enn de gjorde for 20 år siden, mens jentene bruker litt mer. Forskjellene er imidlertid små og hovedtendensen er at forskjellene mellom gutter og jenters tid brukt på husholdsarbeid har endret seg lite siden 2000-tallet. I løpet av en uke bruker jenter rundt tre og en halv time mer på husholdsarbeid enn guttene.
Jenter bruker mer tid enn guttene på de fleste husholdsoppgaver (figur 3), men vi ser størst forskjell på tiden til typiske husarbeidsoppgaver, spesielt rydding og rengjøring og innkjøp. Jentene bruker omtrent to og en halv time til husarbeid i uka, en time mer enn guttene.
9-15 åringene utfører oftest husholdsarbeid tidlig på morgenen før skoletid og særlig rett etter skolen, rundt middagstid (figur 4). Blant de husholdsoppgavene flest av 9-15 åringene oppgir å gjøre er nettopp å hjelpe til i forbindelse med måltider, både med matlaging, servering og på – og avdekking.
Endringer i barns fritid
Foruten skoletiden er fritiden viktig i barn og ungdommers liv og vi skal se nærmere på hva barn og unge gjør på fritiden. De siste 20 årene har det skjedd relativt store endringer i måten barn og unge bruker fritiden sin og med tidsbruksdata er det mulig å se endringer i forskjellige aktiviteter eller gjøremål i sammenheng.
Totalt bruker 9-15 åringene 7 timer og 19 minutter per dag på fritidsaktiviteter. Det er nesten en time mer enn den voksne befolkningen (16-79 år). Allikevel ser vi en nedgang i tid både barn og voksne bruker på fritidsaktiviteter sammenlignet med for 20 år siden.
I 2022 bruker 9-15 åringene 40 minutter mindre daglig enn de gjorde i 2000. Det er særlig jentene som har mindre tid til fritidsaktiviteter enn tidligere (figur 6). Jentene har 46 minutter mindre fritid per dag enn før. I løpet av en uke betyr det 5 timer og 21 minutter mindre fritid enn for tjue år siden. Noe av nedgangen i fritidsaktiviteter henger sammen med at tiden til personlige behov som søvn, pleie og måltider har økt.
Vi ser også endringer i hva 9-15 åringene bruker tid på. I 2000 gikk mest av fritiden til 9-15 åringen til TV-titting, sosialt samvær og lek. I 2022 har dette endret seg. I tillegg til sosialt samvær, går nå mest av fritiden til aktiviteter knyttet til idretts- og friluftsliv og til å spille ulike former for dataspill (figur 6).
Mer tid til idrett og friluftsliv
Selv om 9-15 åringene bruker mindre tid på fritidsaktiviteter totalt sett enn før, ser vi altså en betydelig økning av tiden denne aldersgruppa bruker på idrett og friluftsliv (figur 6 og 7). Nær en time og et kvarter går til dette i løpet av en dag i 2022. For barn og unge er det i størst grad idrett og trening som registreres under idrett og friluftsliv, men også andre uteaktiviteter som turer, gå på ski eller skøyter eller være på fisketur.
Barn og unge bruker nesten 20 minutter mer per dag og dermed nesten to og en halv time mer per uke på aktiviteter knyttet til idrett og friluftsliv i 2022 enn de gjorde i 2000. Det er både flere som sier de bruker tid på idrett og friluftsliv i løpet av en dag enn tidligere, og de som bruker tid på dette bruker også mer tid. Dette gjelder særlig jentene. En økning i tiden brukt på trening og idrett ser vi også i andre undersøkelser, blant annet i ungdataundersøkelsen (ungdata.no) for 2023/2024 (Enstad og Bakken 2024, Bakken 2024).
Guttene bruker mer tid på idrett og friluftsliv enn jentene. Mens jentene bruker 51 minutter i snitt per dag, bruker guttene 1 time og 13 minutter, 22 minutter mer enn jentene (figur 7). Denne kjønnsforskjellen har vi også sett i de tidligere tidsbruksundersøkelsene (Vaage 2012, Vaage 2002).
I hverdagene knytter barnas idretts- og friluftsaktiviteter seg i stor grad til å drive med organisert idrett og det er grunn til å tro at mye av økningen i tid brukt på idrett og friluftsliv er mer tid til organisert idrett. I løpet av en dag oppgir i gjennomsnitt nesten halvparten av 9-15 åringene at de bruker tid på idrett og friluftsliv. Dette er særlig knyttet til aktiviteter på ettermiddagen. Hver fjerde gutt og hver femte jente driver med idrett mellom kl.17.30 og 19.30 på hverdager (figur 8).
Mindre sammen og mer hjemme
En annen tydelig endring i tidsbruk for 9-15 åringene er mindre tid til Sosialt samvær er tid brukt sammen med andre. Enten ved at du er på besøk hos andre eller at andre er på besøk hos deg, eller at du er sammen med medlemmer av familien (oppgir samvær som aktivitet, ikke bare oppholder seg sammen).. Mens 80 prosent oppga at de var sammen med andre på fritiden i løpet av en dag i 2000, er andelen 40 prosent i 2022. I 2022 er 9-15 åringene sammen med andre litt i overkant av en time i snitt per dag, 35 minutter mindre enn i 2000. Her ser vi også at det er store kjønnsforskjeller. Jentene er sammen med andre 1 time og 17 minutter per dag i snitt, 26 minutter mer enn guttene (figur 9).
Dette viser seg også når vi spør om tid brukt alene eller sammen med andre og om hvor man var da en aktivitet ble utført. Tiden barna bruker alene eller bare sammen med familien har økt, og flere timer enn før tilbringes også hjemme.
Vi skal allikevel huske på at det er nye måter å være sammen på i dag, som ikke er like lett å fange opp. En del av barnas sosiale liv foregår nok i større grad hjemme foran skjermen enn det gjorde tidligere, gjennom å spille sammen med venner eller være sammen digitalt på andre måter. For mange barn innebærer også deltakelse i idrett sosialt samvær, og en økt tid til dette kan ha erstattet noe av det som tidligere ble målt som å være sammen med andre.
TV er erstattet med gaming og mobilbruk
Siden 2000-tallet har skjermbruk i form av gaming og bruk av sosiale medier som Tik Tok og Snapchat blitt en del av de fleste barns liv. I tidsbruksundersøkelsen kan vi følge utviklingen i barns tid brukt til både TV, dataspill (gaming) og Sosiale medier er tid brukt på nettsider, applikasjoner og plattformer hvor man kan dele innhold og delta i nettverk og interaksjon med andre, for eksempel Tik Tok, Snapchat, Instagram..
Siden tidsbruksundersøkelsene i 2000 og 2010 har skjermbruken til barna endret seg. Mens barn brukte mer tid foran TV-skjermen for tjue år siden brukes nå tiden på flere digitale flater - og dataspill og bruk av sosiale medier har tatt over for mye av TV- tittingen (figur 10). Mens barn i snitt brukte mer enn to timer om dagen på å se på TV i 2000, bruker de nå bare en time. Andelen som ser på TV i løpet av dagen, har også gått betraktelig ned. Mens 90 prosent av barna så på TV en vanlig dag i 2000, har bare halvparten sett på TV i løpet av en dag i 2022. Tiden til gaming, andre typer dataspill og sosiale medier har derimot økt. 9-15 åringene bruker nå rundt en time mer på dette i løpet av en dag enn til å se på TV, når vi ser på tid brukt på disse aktivitetene som Hovedaktivitet: I tidsbruksundersøkelsen skiller vi mellom hovedaktivitet og biaktivitet. Hovedaktivitet er det viktigste gjøremålet. I tillegg spørres det om man gjør noe samtidig. F. eks. hører radio, eller skroller på Facebook eller TikTok mens man spiser. Disse aktivitetene blir registrert som biaktiviteter..
I dag brukes imidlertid skjerm – og mobiltelefonen til mange av våre dagligdagse aktiviteter. Blant annet til å høre på musikk, lese aviser, kjøpe billetter og sjekke været. I tillegg kan skjermen brukes i kortere eller lengre tidsrom mens du egentlig gjør noe annet som hovedaktivitet. For eksempel at man skroller på telefonen, mens man sitter på bussen til skolen. Det kan derfor gi et riktigere bildet av tiden 9-15 åringene rapporterer som skjermtid dersom vi også inkluderer I tidsbruksundersøkelsen skiller vi mellom hovedaktivitet og biaktivitet. Hovedaktivitet er det viktigste gjøremålet. I tillegg spørres det om man gjør noe samtidig. F. eks. hører radio, eller skroller på Facebook eller TikTok mens man spiser. Disse aktivitetene blir registrert som biaktiviteter. for de viktigste skjermaktivitetene (figur 11). For mer informasjon om hvordan vi måler tid til sosiale medier og skjerm, se tekstboks.
Formålet med tidsbruksundersøkelsen er å kartlegge og beskrive dagliglivet i sin helhet og hvordan vi fordeler tiden vår på ulike aktiviteter gjennom døgnet. Fordelen med denne måten å kartlegge tidsbruk på er at vi kan se hvordan tid brukt på for eksempel skjerm og sosiale medier henger sammen med andre aktiviteter i livet vårt. Vi kan skille mellom hovedaktiviteter og biaktiviteter, og få oversikt over gjennomsnittlig tidsbruk både over døgnet og gjennom året. Tidsbruksdata gir også innsikt i hvor mange som bruker tid på en aktivitet på ulike tider av døgnet, og hvor mye tid de bruker på den. For eksempel kan vi vise gjennomsnittlig tid til ulike skjermaktiviteter for 9-15-åringer, og hvordan dette står i forhold til alt det andre som fyller dagene til denne aldersgruppa. Denne måten å måle tidsbruk på kan imidlertid føre til at mer overordnede aktiviteter som å være på skolen, jobbe eller trene, som ofte foregår over et lengre tidsrom, får mest fokus. Det kan være mer utfordrende å fange opp skjermbruk, og da særlig bruk av mobil og sosiale medier, som ofte skjer i små lommer her og der. Det er også slik at mange bruker mobilen og sosiale medier samtidig med at man gjør flere andre ting. I tidsbruksundersøkelsen registreres også for eksempel å lese nyheter som å lese nyheter, selv om man gjør dette på mobilen. Deler av tid brukt på skjerm blir derfor underrapporter i tidsbruksundersøkelsen sammenlignet med undersøkelser der formålet er å måle all tid på skjerm. I artikkelen viser vi både tidsbruk for et gjennomsnitt av alle 9-15 åringer og tiden brukt blant de som har registrert tid til disse aktivitetene. Vi viser tall for tid brukt på skjermaktiviteter der vi inkluderer sosiale medier, TV-titting og gaming som biaktivitet. Bruk av skjerm i sammenheng med skole eller jobb er ikke målt i tidsbruksundersøkelsen.
Når vi ser hovedaktivitet og biaktivitet under ett bruker 9-15 åringene totalt 4 timer per dag på TV, gaming og sosiale medier. De bruker rundt 1 ½ time på sosiale medier, 1 time og 20 minutter til å se på TV og opp mot 1 ½ time til gaming hver dag.
Gutter gamer mest
I løpet av en dag bruker 9-15 åringene i snitt en time og et kvarter på dataspill som hovedaktivitet. Dette er 22 minutter mer enn i 2010. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller når det kommer til gaming. Guttene bruker vesentlig mer tid enn jentene (figur 12). I snitt bruker gutter mer enn to timer til gaming hver dag, mens jentene bare bruker 26 minutter. Vi ser også at de eldre guttene mellom 13 og 15 år er de som bruker mest tid til gaming. De yngste guttene mellom 9 og 12 år bruker rundt to timer hver dag, mens de eldre bruker 50 minutter mer per dag.
60 prosent av guttene bruker tid på å spille i løpet av en dag, og de som bruker tid på spilling bruker nesten tre og en halv time hver dag. Blant jentene er det bare 18 prosent som spiller i løpet av dagen, og da bruker de 2 timer og 20 minutter daglig.
Vi ser også at det er tiden rett etter skoletid som i størst grad fylles med å spille, særlig for guttene (figur 13).
Jentene er mest på sosiale medier
Mens guttene gamer mest er det jenter som bruker mest tid på sosiale medier. Jentene bruker i snitt nesten 50 minutter hver dag, mens guttene bruker 35 minutter hvis vi kun ser på bruk av sosiale medier som hovedaktivitet (figur 12). Denne forskjellen mellom gutter og jenter ser vi i størst grad hos de eldste barna. Gutter og jenter mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier nesten like mye, mens jentene mellom 13 og 15 bruker sosiale medier 20 minutter mer i snitt per dag en guttene på samme alder.
Leser mindre og mindre
Tidsbruksundersøkelsen viser i likhet med andre undersøkelser at barn og ungdom leser mindre enn tidligere (SSB 2023, Roe 2020). Mindre tid til, og lavere engasjement for å lese på fritiden kobles til synkende skoleresultater i flere fag (Roe 2020). Mens nesten 40 prosent av 9-15 åringene oppga at de leste en gjennomsnittsdag i 2000 er denne andelen nå 13 prosent. I snitt leste en 9-15 åring 17 minutter per dag i 2000 – ti minutter mer enn i 2022. Tidligere tidsbruksundersøkelser viste også at jentene leste mer enn guttene, mens i 2022 er den gjennomsnittlige tiden til lesing, på 7 minutter i løpet av en dag, lik for begge kjønn (figur 14).
Mindre tid til lek
9-15 åringene bruker mindre tid til lek og spill enn de gjorde i 2000 og i 2010. Det er i denne kategorien vi finner det vi gjerne omtaler som frilek eller den uorganiserte leken ute og inne. I snitt brukte barn 52 minutter på dette i 2000, mens de i 2022 bruker 36 minutter (figur 15). Dette betyr nesten to timer mindre tid til lek i løpet av en uke enn i 2000. Vi ser også en nedgang i tiden som brukes på mer kunstneriske aktiviteter, som å spille musikk, være med i korps eller å bruke tid på maling og tegning og lignende.
Oppsummering
- Barn og unge mellom 9- og 15 år bruker 50 minutter mer per dag til personlige behov som søvn, stell og måltider enn de gjorde for 20 år siden. 12 timer av døgnet brukes til dette. 9-15 åringene sover 9 timer og 41 minutter i døgnet. Jenter bruker noe mer tid enn gutter.
- I løpet av en skoledag bruker 9-15 åringene rundt 6 timer på skole, skolearbeid og det å komme seg til og fra skolen. Jenter bruker litt mer tid på lekser enn gutter.
- I løpet av en uke bruker jenter nesten tre og en halv time mer på husholdsoppgaver enn gutter, og forskjellene har endret seg lite siden 2000-tallet. Det er størst kjønnsforskjell i tiden som brukes til typiske husarbeidsoppgaver, spesielt rydding og rengjøring og innkjøp.
- 7 timer og 19 minutter daglig bruker 9-15 åringene på fritidsaktiviteter. Dette er allikevel rundt 40 minutter mindre per dag på fritidsaktiviteter enn i 2000. Gutter bruker 42 minutter mer enn jentene per dag til fritid.
- I 2022 bruker 9-15 åringene nesten 20 minutter mer per dag og dermed nesten to og en halv time mer per uke på idrett og friluftsliv enn de gjorde i 2000. Mens jentene bruker 51 minutter i snitt per dag, bruker guttene 1 time og 13 minutter, 22 minutter mer enn jentene.
- En tydelig endring i tidsbruk for 9-15 åringene er mindre tid til sosialt samvær. Mens 80 prosent oppga at de var sammen med andre på fritiden i løpet av en dag i 2000, er andelen 40 prosent i 2022. I 2022 er 9-15 åringene sammen med andre litt i overkant av en time i snitt per dag, 35 minutter mindre enn i 2000.
- Andelen som ser på TV i løpet av dagen har gått betraktelig ned. Mens 90 prosent av barna så på TV en vanlig dag i 2000, har bare halvparten sett på TV i løpet av en dag i 2022. Tiden som brukes til å se på TV er også halvert, fra to timer til en time per dag.
- Tiden til gaming, andre typer dataspill og sosiale medier har derimot økt, og 9-15 åringene bruker nå rundt en time mer på dette i løpet av en dag enn til å se på TV. Gutter gamer langt mer enn jentene og det er særlig tiden rett etter skolen som brukes til å spille. Jentene bruker mer tid til sosiale medier enn guttene.
- Tidligere tidsbruksundersøkelser viste at jentene leste mer enn guttene. I 2022 er den gjennomsnittlige tiden til lesing på 7 minutter i løpet av en dag, lik for begge kjønn. I 2000 leste 9-15 åringene ti minutter mer per dag i enn i 2022.
- 9-15 åringene bruker mindre tid til lek og spill enn de gjorde i 2000 og i 2010. Denne kategorien omfatter frilek eller den uorganiserte leken ute og inne. I 2022 bruker 9-15 åringene 36 minutter på lek per dag, nesten to timer mindre i løpet av en uke enn i 2000.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Referanser
SSB (2023): Norsk mediebarometer
Bakken, Anders (2024). Ungdata 2024, Nasjonale resultater, NOVA rapport 6/24
Enstad, F. og Bakken, A. (2024). Ungdata junior 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/24 (oda.oslomet.no)
Vaage, Odd (2012): Barns dagligliv i endring. Samfunnsspeilet 2012/4, statistisk sentralbyrå.
Vaage, Odd (2002): Jenter og gutter bruker tiden forskjellig. Samfunnsspeilet 2002/4-5, statistisk sentralbyrå.
Roe Astrid (2020): Elevenes lesevaner og holdninger til lesing. Kapittel 5 i Frønes, Tove Stjern og Fredrik Jensen (red.) (2020): Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA, Universitetsforlaget
