I 2020 hadde 71 prosent av befolkningen tilgang til strømmetjenester i hjemmet, og andelen økte til 88 prosent i 2023. I 2024 har 90 prosent av befolkningen tilgang til minst et abonnement på en eller flere strømmetjenester, viser nye tall fra Norsk mediebarometer 2024.

– Nær alle i befolkningen under 44 år har tilgang til abonnement på minst en strømmetjeneste i husholdningen. Det er noe lavere andeler blant de eldre generasjonene, men også her ser vi en stadig økning, forteller Fam Vivian Bekkengen, statistikkansvarlig for Norsk mediebarometer i Statistisk sentralbyrå.

I løpet av de siste årene har også den eldre generasjonen tatt mer i bruk digitale medier, som for eksempel strømmetjenester. Blant de eldste har andelen som har abonnement på strømmetjenester nesten doblet seg fra 2022 til 2024.

– 68 prosent av aldersgruppen 80 år eller eldre har tilgang til abonnement på en eller flere strømmetjenester i 2024, det er en økning fra 37 prosent i 2022, forklarer Bekkengen.

Figur 1. Andel av befolkningen som har tilgang til abonnement på en eller flere strømmetjenester, etter alder

¹Mediebruksundersøkelsen 2024 har ingen øvre aldersgrense. Fra og med 2022 består utvalget av personer i alderen 9 år og eldre. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år

Halvparten av befolkningen ser på strømmet innhold daglig

Det er forskjeller i hvor ofte og hvor mye strømmetjenestene brukes. Selv om man har tilgang til abonnement på de ulike tjenestene, er det ikke nødvendigvis slik at de brukes hver dag.

– Nær halvparten av befolkningen ser på strømmet innhold daglig, og i gjennomsnitt bruker befolkningen i overkant av en time daglig på å se strømmet innhold, sier Bekkengen.

Størst seerandel finnes blant de mellom 25 og 44 år, med 60 prosent. Blant personer 80 år eller eldre er andelen på kun 7 prosent i 2024. Særlig kvinner mellom 16 og 24 år er ivrige seere av strømmet innhold, med 67 prosent som ser på dette en gjennomsnittsdag, mot 48 prosent av menn i samme aldersgruppe.

– Vi ser et generasjonsskille i mediebruken til befolkningen. Selv om de eldre i mindre grad ser strømmet innhold daglig, får de likevel med seg nyheter og underholdning gjennom andre plattformer, som lineær-TV, forteller Bekkengen.

Den daglige mediebruken blant personer over 67 år preges fortsatt i stor grad av de tradisjonelle mediene som lineær-TV, radio og papiravis, samtidig som bruken av de digitale mediene gradvis øker.

Figur 2. Andel av befolkningen som bruker ulike medier en gjennomsnittsdag, etter alder. 2024

¹Gjelder både tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett og direkte TV-seing på nett-TV gjennom f.eks. NRK Direkte eller Tv2 Play Direkte.

Nær halvparten av befolkningen ser på lineær-TV

Noen av de største endringene i befolkningens mediebruk de tre siste tiårene ser vi i bruken av de tradisjonelle mediene papiravis, radio og lineær-TV. 46 prosent av befolkningen ser på Gjelder både tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett og direkte TV-seing på nett-TV gjennom f.eks. NRK Direkte eller TV2 Play Direkte. en gjennomsnittsdag i 2024, 43 prosent lytter til radio, mens kun 15 prosent leser papiraviser.

– I 2010 så hele 8 av 10 på lineær-TV en gjennomsnittsdag, og befolkningen brukte i overkant av 2,5 time daglig på å se lineær-TV. Både andelen seere og tidsbruken har siden da blitt nærmest halvert, sier Bekkengen.

Mens den yngre generasjonen er aktive brukere av strømmet innhold, ser de eldre i befolkningen mer på lineær-TV i løpet av en gjennomsnittsdag.

– Det er de eldre i befolkningen som ser mest lineær-TV, og spesielt personer mellom 67 og 79 år, med en seerandel på 82 prosent i 2024. Dette er også gruppen som lytter mest til radio daglig, sier Bekkengen.

1 av 3 i befolkningen ser nyheter på TV-kanaler som ikke er nett-TV, f.eks. tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett. i løpet av en dag. Nest mest vanlig er det å se serier, film eller underholdning, etterfulgt av sport.

Eldre foretrekker tradisjonelle medier som kilde til nyheter

Nyhetskonsumet til befolkningen og hvor de oppsøker nyheter er i stadig endring. 32 prosent av befolkningen får med seg nyheter gjennom tradisjonell lineær-TV.

– De eldste får med seg nyheter gjennom de lineære plattformene som radio eller TV, og de leser mer papiraviser, mens de yngre aldersgruppene i større grad bruker sosiale medier og nettaviser, forklarer Bekkengen.

75 prosent av de mellom 67 og 79 år får med seg nyheter på tradisjonell lineær-TV daglig. Til sammenligning er det kun 10 prosent av de mellom 25 og 44 år som bruker lineær-TV som nyhetskilde.

Figur 3. Andel av befolkningen som bruker ulike plattformer for nyheter en gjennomsnittsdag, etter alder. 2024

Unge får med seg nyheter på TikTok

Stadig mer av nyhetsbruken i befolkningen skjer digitalt og via sosiale medier, og denne endringen er spesielt tydelig blant unge voksne.

– 82 prosent av personer mellom 16 og 24 år får med seg nyheter på sosiale medier daglig, og tilsvarende andel blant barn mellom 9 og 15 år er 35 prosent, sier Bekkengen.

Å få med seg nyheter på sosiale medier henger sammen med bruk av sosiale medier generelt. De mest populære sosiale mediene er også der flest finner nyheter. Facebook, Instagram og Snapchat er de tjenestene hvor flest får med seg nyheter, samtidig som bruken av TikTok som nyhetskilde øker.

– TikTok er blitt populært de siste årene, særlig blant unge. Halvparten av barn mellom 13 og 19 år får i 2024 daglig med seg nyheter via denne plattformen, forteller Bekkengen.