Siden 1991 har medievanene i befolkningen endret seg i takt med endringene i samfunnet. Frem til 2008 var papiraviser, TV-programmer som blir sendt på tradisjonelle TV-kanaler blir kalt lineær-TV, og det kan være både gjennom kabelboks, parabol eller digitalt bakkenett, men også gjennom nett-TV i strømmetjenestens applikasjon, som f.eks. NRK Direkte. Det er TV-kanalen som bestemmer hvilke TV-programmer som skal sendes, og til hvilken tid. og radio de viktigste mediene, men de siste 15 årene har mobiltelefoner og internett gradvis blitt de mest sentrale verktøyene i den daglige mediebruken. Statistisk sentralbyrå har fra 1991 gjennomført Mediebruksundersøkelsen er en årlig utvalgsundersøkelse hvor et utvalg av befolkningen svarer på spørsmål om bruk av og tilgang til ulike medier. Resultater fra undersøkelsen presenteres i rapportserien Norsk mediebarometer. , og funnene fra undersøkelsen presenteres i rapportserien Norsk mediebarometer.
De nyeste tallene fra Norsk mediebarometer 2023 viser at befolkningen fortsetter å trekke mot de mer digitaliserte mediene. Samtidig er det store forskjeller mellom ulike aldersgrupper, og medievanene til de eldre er særlig preget av de tradisjonelle mediene mens de yngre stadig tar mer i bruk digitale medier.
«Seniorer i Norge 2024» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorbefolkningen i Norge. Artikkelserien er en videreføring av SSBs tidligere publikasjoner «Eldre i Norge 1999», «Seniorer i Norge 2005» og «Seniorer i Norge 2010». Formålet med artikkelserien er å belyse viktige områder i seniorers liv gjennom å presentere statistikk over seniorers demografi, levekår, helse, tidsbruk, utdanning, yrkesdeltakelse og økonomi blant annet. Dette er den femte artikkelen i denne serien. Arbeidet med artikkelserien er finansiert av «Senteret for et aldersvennlig Norge».
Samlekategorien "Hele befolkningen" vil også brukes, som inkluderer alle aldersgruppene. I tillegg gis det tall for yngre aldersgrupper i utvalgte tabeller, for å tydeliggjøre ulik mediebruk mellom ulike aldersgrupper. Fra og med 2022 består utvalget i mediebruksundersøkelsen av personer i alderen 9 år og eldre. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år. For tabeller med mer detaljerte aldersinndelinger, se vedleggstabeller nederst i artikkelen.
I 2023 er det seniorbefolkningen som lytter mest til radio, ser mest lineær-TV og leser mest ukeblader, aviser og tidsskrifter en gjennomsnittsdag. Til sammenligning lytter seniorene minst til lydmedier, ser minst videomedier, spiller minst digitale spill og de bruker generelt sett internett i mye mindre grad enn den øvrige befolkningen.
Bruk av medier henger sammen med hvor vi finner nyheter og hva som er befolkningens kilde til informasjon. Befolkningens nyhetskonsum skjer stadig oftere digitalt og via sosiale medier. Denne endringen er spesielt tydelig blant unge voksne. De eldre oppsøker derimot mer tradisjonelle medier for nyheter, som papiraviser, lineær-TV og radio. Dette er medier som tidligere var dominerende kilder for nyheter. I nyere tid har både tilfanget av nyheter og tilgjengeligheten av medier endret seg i takt med digitaliseringen.
Medievanene våre er i stor grad preget av interesse, tilgjengelighet og kompetanse. Når stadig mer av hverdagen digitaliseres må vi også tilegne oss ny kunnskap for å kunne gjennomføre hverdagslige aktiviteter. Statistisk sentralbyrås rapport Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor? (2022) viser at enkelte kjennetegn øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt; høy alder, lavere utdanningsnivå, det å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav befolkningstetthet.
I denne artikkelen belyses medievanene til seniorbefolkningen, og hvordan utviklingen i mediebruk har vært fra 1991 til 2023. I tillegg ser artikkelen nærmere på nyhetskonsum og tilgang til ulike enheter i hjemmet.
Fra tradisjonelle til nye medievaner
Medievanene endrer seg i takt med medienes utvikling i samfunnet. Samtidig som vi tilpasser oss nye medier, holder vi også fast ved gamle medievaner. Norsk mediebarometer 2023 viser at det har skjedd store endringer i medievanene til befolkningen de siste 32 årene. Noen av de største endringene i befolkningens mediebruk ser vi i bruken av Tradisjonelle medier er hovedsakelig papirbaserte medier og enveiskommuniserende medier som radio og TV, mens nyere medier tilfører interaktivitet og legger mer til rette for en toveiskommunikasjon. De nyere mediene går gjerne under begrepet digitale medier..
Lesing av papiraviser har siden første mediebruksundersøkelse i 1991 vært mer utbredt blant de eldre i befolkningen. Det var allikevel over halvparten av 9-15 åringene som leste papiravis daglig i 1991, mot kun 3 prosent i 2023. Det er en gjennomgående nedgang i papiravislesere blant alle aldersgruppene i befolkningen i løpet av de siste tre tiårene, men i 2023 er det fortsatt størst andel lesere blant de eldre. 42 prosent av de mellom 67 og 79 år leser papiravis daglig, en nedgang fra 61 prosent i 2021. Blant de eldste, 80 år eller eldre, leser 61 prosent papiravis daglig i 2023, fra 70 prosent i 2022.
I likhet med papiravislesing, har de eldre i befolkningen også hatt størst andel som lytter til radio daglig siden 1991. 75 prosent av 67-79 åringene lyttet til radio en gjennomsnittsdag i 1991. 67 prosent i denne aldersgruppen lytter til radio daglig i 2023, mens blant personer 80 år eller eldre er andelen 79 prosent.
Tilbake i 1991 så 90 prosent av 67-79 åringene på lineær-TV en gjennomsnittsdag, og blant de yngre aldersgruppene lå tilsvarende andel på omkring 80 prosent. 20 år senere, i 2016, er det en betydelig nedgang i TV-seing blant aldersgruppene mellom 9 og 66 år. Blant 67-79 åringene er det også en nedgang, men fortsatt 81 prosent som så på lineær-TV daglig i 2016.
I 2023 er nedgangen i TV-seing enda mer markant. 62 prosent av 45-66 åringer ser på lineær-TV daglig i 2023, 31 prosent av 9-15 åringer, og 21 prosent blant 16-24 åringer. Derimot holder denne andelen seg stabil blant de eldste i befolkningen. 82 prosent av befolkningen mellom 67 og 79 år ser på lineær-TV en gjennomsnittsdag, og blant de eldste, 80 år eller eldre, er andelen 86 prosent.
Ser vi mot nyere og digitale medier, så endrer brukermønsteret seg. Ny teknologi bidrar til denne endringen, og mediene anvendes annerledes når internett og strømmetjenester tilgjengeliggjør musikk, film og tv-serier som tidligere var forbeholdt tradisjonelle medier. I tillegg endres måten vi definerer ulike medier. For eksempel inkluderte videomedier tidligere videobåndspiller (VHS eller likende) og video-opptak, men har i nyere tid blitt erstattet med DVD/Blu-ray og strømmet og nedlastet innhold.
Videomedier inkluderer strømmet og nedlastet innhold, samt DVD/Blu-ray. har vært og er fortsatt mer utbredt blant de yngre i befolkningen. Disse mediene endres hyppig, og tilgjengeliggjøres mer og mer. Bruk av videomedier har hatt en særlig oppgang de siste årene, også blant de eldre i befolkningen. Godt over halvparten av de yngste ser på videomedier daglig, mens blant 67-79 åringene gjelder det nær tre av ti, og en av ti i alderen 80 år eller eldre.
I likhet med videomedier er også Lydmedier omfatter strømmet og nedlastet musikk, samt bruk av fysiske medier som CD/vinyl. mer utbredt blant de yngre i befolkningen. En trend vi ser helt tilbake til 1991. 9 prosent av de mellom 67 og 79 år lyttet til lydmedier i 1991, mens i 2023 er tilsvarende andel 25 prosent. Andelen er noe lavere blant de eldste, 80 år eller eldre, med 17 prosent i 2023. Til sammenligning lytter 16-24 åringene mest; 73 prosent i denne aldersgruppen lyttet daglig til lydmedier i 1991, og i 2023 lytter 93 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe til lydmedier daglig.
De digitale mediene krever gjerne tilgang til internett, og bruk av disse mediene kan ha sammenheng med bruk av og tilgang til internett. Bruk av internett ble først introdusert til mediebruksundersøkelsen i 1997. Siden den gang har det vært en stor økning i internettbruk i alle aldersgrupper, som naturligvis henger sammen med at mer og mer av hverdagen vår digitaliseres.
Tilbake i 2001 varierte internettbruken i stor grad blant aldersgruppene, hvor de yngste og eldste brukte internett minst en gjennomsnittsdag. De yngste har i 2023 derimot tatt igjen de andre aldersgruppene, mens blant de eldste er brukerandelene fortsatt noe lavere enn øvrige aldersgrupper. Blant personer 67-79 år bruker 85 prosent internett daglig, mens blant de som er 80 år eller eldre er brukerandelen 60 prosent.
Mediebruksundersøkelsen spør om bruk av medier en gjennomsnittsdag. Selv om de eldste i befolkningen ikke nødvendigvis bruker internett daglig i like stor grad som den øvrige befolkningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrås statistikk Bruk av IKT i husholdningene (2023) at bruk av internett i løpet av de siste 3 månedene er betydelig høyere enn den daglige bruken. For personer mellom 55 og 74 år bruker tilnærmet alle internett i løpet av denne tidsperioden, og blant personer mellom 75 og 79 år er tilsvarende andel 91 prosent i 2023.
De eldste i befolkningen benytter i større grad de tradisjonelle mediene en gjennomsnittsdag, som ikke nødvendigvis krever internettilkobling. Forskjeller i bruk av internett kan ha sammenheng med tilgjengelighet og hvorvidt personer i disse aldersgruppene har tilgang til ulike medier, samt at personer i utvalget kan ha ulik kjennskap til hvilke verktøy som krever internettilgang for bruk. Les mer om tilgjengelighet lenger ned i artikkelen.
Grafikken viser befolkningens bruk av ulike medier i 2023, og sammenligner aldersgruppen «9-54 år» og «55 år og eldre» ved hjelp av fargeskalerte sirkler. «9-54 år» og «55 år og eldre» er markert med stor sirkel for å tydeliggjøre forskjellene mellom disse gruppenes medievaner. I tillegg inkluderer grafikken de ulike aldersgruppene innad i seniorbefolkningen; 55-66 år, 67-79 år og 80 år eller eldre.
Seniorenes mediehverdag i 2023
Seniorbefolkningens mediebruk i 2023 er, i likhet med tidligere år, preget av de tradisjonelle mediene. Allikevel ser vi at de eldre bruker mer digitale medier enn før, samt at bruken av enkelte tradisjonelle medier går ned.
Siden 1991 og til 2023 har andelen som leser papiravis daglig sunket fra 84 til 17 prosent i befolkningen som helhet. I likhet med andre tradisjonelle medier er det seniorene som i størst grad leser papiraviser, og andel lesere øker med stigende alder. 61 prosent av personer 80 år eller eldre leser papiraviser daglig, mot 43 prosent av 67-79 åringene og 24 prosent av 55-66 åringene. For den øvrige befolkningen samlet (9-54 år) er andelen kun 8 prosent. Selv om de eldste fortsatt leser en god del papiraviser er det også en nedgang fra tidligere år.
Det vil være naturlig å tenke at nettavisene har tatt mer over for papiravisene. 59 prosent av befolkningen leser nettavis en gjennomsnittsdag i 2023, en nedgang fra 70 prosent 2020. Det må tas med i betraktningen at 2020 var et år preget av pandemi, og bruk av nettavis som kilde for informasjon og oppdateringer antas å ha vært høyere enn vanlig. Det er likevel en nedgang i andel nettavislesere også fra 2022 til 2023, og undersøkelsen viser at befolkningen i større grad benytter flere kilder til nyheter, ikke bare avisene. Les mer om konsum av nyheter senere i artikkelen.
I tråd med at de eldres papiravislesing går ned, øker andelen nettavislesere blant de eldre. I 2022 leste 25 prosent av de 80 år eller eldre nettavis daglig, mens i 2023 er tilsvarende andel 41 prosent. De yngre i befolkningen leser også mer nettaviser, og blant befolkningen mellom 9 og 54 år leser 59 prosent nettavis daglig.
Blant de over 67 år finner vi også størst andel som daglig leser lokal- eller distriktsavis på papir. 39 prosent av personer 80 år eller eldre leser denne type avis daglig, og 30 prosent av de mellom 67 og 79 år. Det er også de eldste i befolkningen som leser mest lokal- eller distriktsavis på nett, i tillegg til VG, NRK.no og Dagbladet.
For papiravis- og nettavislesing samlet er det i størst grad de eldre i befolkningen som leser aviser. Åtte av ti i alderen 67 år eller eldre leser avis en gjennomsnittsdag, uavhengig om det er på papir eller nett, mens blant den øvrige befolkningen mellom 9 og 54 år er det seks av ti som leser avis en gjennomsnittsdag.
71 prosent av befolkningen lyttet daglig til radio i 1991, mens i 2023 lyttet 48 prosent. I mange år har barn og unge i mindre grad hørt på radio enn voksne og eldre. I 2023 lytter seniorer i aldersgruppen 80 år eller eldre mest på radio en gjennomsnittsdag, med 79 prosent. Personer mellom 16 og 24 år lytter minst, med 21 prosent. Det er gjennomgående en svak økning i radiolytting blant aldersgruppene, utenom blant 67-79 åringene hvor andelen gikk ned fra 73 prosent i 2022 til 67 prosent i 2023.
I likhet med avislesing og radiolytting er det også de eldste i befolkningen som i størst grad ser på lineær-TV i 2023. Tilbake i 1991 var lineær-TV populært blant alle aldersgruppene, og 81 prosent av befolkningen så lineær-TV daglig. Som for andre tradisjonelle medier har også andel seere av lineær-TV sunket gradvis, og i 2023 var andelen 47 prosent. Hvordan vi definerer lineær-TV har også endret seg. Tidligere var lineær-TV tradisjonelle TV-signaler gjennom parabol, kabel- eller digitalt bakkenett, mens i nyere tid inkluderer lineær-TV også direkte TV-seing på nett-TV gjennom f.eks. NRK Direkte eller Tv2Play Direkte.
Mens det har vært en markant nedgang i andelen som ser på lineær-TV blant de yngre aldersgruppene de siste tre tiårene, er nedgangen mye mindre blant seniorene. 90 prosent av 67-79 åringene så lineær-TV en gjennomsnittsdag i 1991, mot 82 prosent i 2023. Blant personer 80 år eller eldre er andel seere i 2023 på 86 prosent, og blant yngre eldre mellom 55 og 66 år er tilsvarende andel 70 prosent.
I tillegg til de andre tradisjonelle mediene, leser 67-79 åringene og personer 80 år eller eldre mer papirbøker, papirtidsskrifter, papirukeblad og papirtegneserier en gjennomsnittsdag enn øvrig befolkning. Nær fire av ti, 67 år eller eldre, leser papirbok daglig, og nær to av ti leser papirukeblad i løpet av en dag.
Det er tydelig at medievanene til seniorbefolkningen i stor grad er preget av tradisjonelle og lineære medier, og gjerne mediene som var mest anvendt blant hele befolkningen for 30 år siden. Samtidig viser tallene fra mediebruksundersøkelsen at de eldre også tilpasser seg mer, da bruken av digitale og nyere medier øker blant de eldre. I tillegg kommer stadig nye generasjoner av eldre, hvor flere har levd lenger med de nye mediene.
Samtidig med at de yngre i befolkningen i mye mindre grad benytter seg av lineær-TV, bruker de i større grad videomedier (som strømmetjenester og nedlastet innhold). Halvparten av befolkningen ser på strømmet innhold i 2023, og blant personer mellom 9 og 54 år er andelen 56 prosent. Blant de yngre eldre (55-66 år) ser 40 prosent på strømmet innhold en gjennomsnittsdag, 23 prosent blant eldre (67-79 år) og 8 prosent blant de eldste (80 år eller eldre).
I likhet med at medieteknologien endrer seg, endres også måten vi kommuniserer med hverandre på og digitaliseringen medfører at store deler av hverdagen vår er preget av applikasjoner. Bruk av sosiale medier har hatt en kraftig økning i bruk de siste årene. Denne økningen er også tydelig blant seniorbefolkningen.
40 prosent av personer 80 år eller eldre bruker sosiale medier daglig i 2023, en økning fra 28 prosent i 2022. Blant personer mellom 67 og 79 år bruker 56 prosent sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag, og tilbake i 2020 var denne andelen 38 prosent. Denne økningen er gjennomgående for alle aldersgruppene, men størst for de eldste.
I alle aldersgruppene bruker kvinner sosiale medier i større grad enn menn. Nær halvparten av kvinner 80 år eller eldre bruker sosiale medier daglig, mot en av tre menn i samme aldersgruppe.
Seniorer bruker mer tid på internett enn før
Tiden som brukes på internett øker for hvert år. I 2023 bruker befolkningen i snitt litt over 4 timer på internett om dagen, en økning med 10 minutter fra 2022.
Det er unge i alderen 16 til 19 år som bruker mest tid på internett, med nær 6,5 timer i snitt en gjennomsnittsdag. På den andre siden har seniorer i aldersgruppen 80 år eller eldre en økning i tid brukt på internett fra 2022, og bruker i underkant av en time daglig på internett i 2023. En større andel av kvinnene over 80 år bruker internett enn menn i samme aldersgruppe, men eldre menn bruker mer tid på internett en gjennomsnittsdag.
Seniorbefolkningen som helhet, 55 år og eldre, bruker i gjennomsnitt 2 timer og 15 minutter på internett daglig. Til sammenligning bruker den øvrige befolkningen mellom 9 og 54 år i snitt 4 timer og 9 minutter. Seniorbefolkningen leser mest aviser, ser mest på lineær-TV og lytter mest til radio en gjennomsnittsdag, og har også en høyere gjennomsnitt på tidsbruk på disse mediene. På den andre side bruker de yngre mer videomedier og lydmedier i større grad enn de eldre, som også gjenspeiles i tidsbruken.
Personer 80 år eller eldre bruker i snitt litt over 1 time på å lese aviser (papir og nett totalt) daglig. Blant de eldste i befolkningen er det særlig menn som bruker mye tid på avislesing, med 1 time og 16 minutter daglig, sammenlignet med de eldste kvinnene som i snitt bruker 47 minutter på avislesing. Samme aldersgruppe bruker også rett i overkant av 2 timer på radiolytting og seing av lineær-TV. Til sammenligning bruker den øvrige befolkningen (9-54 år) kun 35 minutter daglig i snitt på radiolytting, men bruker samtidig 1 time og 39 minutter på lytting av andre lydmedier (blant annet podkast, lydbok og strømmet/nedlastet musikk).
Lineær-TV er den vanligste kilden til nyheter for seniorene
Medier er en av bærebjelkene i et velfungerende demokratisk samfunn, slik at befolkningen kan oppdatere seg på hva som skjer i verden, men også for spredning av offentlig informasjon, beredskap i krisesituasjoner og for sosial kontakt. Nyhetstilbudet til den norske befolkningen har vært i endring i mange år og stadig mer av nyhetene leses eller sees digitalt.
Internett og mobiltelefon har blitt en integrert del av de flestes hverdag, og befolkningen bruker stadig mer tid på internett gjennom ulike enheter og plattformer. På bakgrunn av dette endres også måten vi oppsøker informasjon og nyheter.
De er store forskjeller i befolkningens konsum av nyheter etter aldersgrupper. De eldste får med seg nyheter gjennom de tradisjonelle mediene som radio eller TV, og de leser mer papiraviser. Åtte av ti i alderen 80 år eller eldre får med seg nyheter på tradisjonell lineær-TV. Andelen av befolkningen som bruker lineær-TV som nyhetskilde synker med lavere alder. Det er også ulikheter mellom aldersgruppene for nyheter sett på nett-TV. To av ti mellom 45 og 66 år ser nyheter på nett-TV og er den aldersgruppen som i størst grad bruker nett-TV som nyhetskilde.
Stadig mer av nyhetskonsumet i befolkningen skjer digitalt og via sosiale medier, og denne endringen er spesielt tydelig blant unge voksne. De yngre i befolkningen, under 24 år, får nyhetene sine fra sosiale medier og nettaviser. Hele 64 prosent av de mellom 9 og 54 år finner og leser nyheter på sosiale medier en gjennomsnittsdag. Tilsvarende andel blant 55-66 åringene er 53 prosent, blant de mellom 67-79 år er det 39 prosent, og blant de 80 år eller eldre bruker 20 prosent sosiale medier som kilde til nyheter.
Medietilsynet legger frem i sin delrapport Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024 (2024) at omfanget av usanne nyheter er særlig utfordrende i sosiale medier, og at redaktørstyrte medier oppleves som mer troverdige. Delrapporten legger frem at de over 60 år i mindre grad enn den øvrige befolkningen har kommet over nyhetssaker som de mistenkte var usanne. I samme rapport ser vi at der flest opplever nyhetssaker som usanne er gjennom sosiale medier, med hele 80 prosent.
At eldre i mindre grad opplever nyheter som usanne kan ha sammenheng med kilde til nyheter, samt kompetanse til å skille ut informasjon som er uriktig. I Medietilsynets delrapport (2024) legges det frem at de eldre i befolkningen syntes det er litt vanskelig å skille denne type informasjon.
På sosiale medier kan befolkningen følge ulike redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte kilder, se og lese nyheter som dukker opp fra personer eller kilder de selv har valgt å følge. Disse nyhetspostene kan dukke opp i feeden og folk kan selv dele og kommentere nyheter.
I løpet av en gjennomsnittsdag får de fleste med seg nyheter på sosiale medier via ulike spredningsmåter. Nyheter får man fra å følge offentlige personer, ved å følge redaktørstyrte kilder som opprinnelig lager innhold for tradisjonelle plattformer, og fra venner, bekjente eller fra algoritmer som gjør at nyheter dukker opp i feeden uten at man har valgt å følge disse kildene.
Seniorbefolkningen bruker 1,5 time på mobiltelefonen daglig
95 prosent av seniorbefolkningen bruker mobiltelefon en gjennomsnittsdag. Lavest andel blant disse er i gruppen personer som er 80 år eller eldre, med en brukerandel på 91 prosent.
I gjennomsnitt bruker seniorbefolkningen (55 år og eldre) 1 time og 29 minutter på mobiltelefonen en gjennomsnittsdag. Personer mellom 9 og 54 år bruker dobbelt så mye tid på mobiltelefonen som seniorene. Blant seniorene er det de i aldersgruppen 55-66 år som bruker mest tid på mobiltelefonen, med 1 time og 55 minutter i gjennomsnitt. 67-79 åringene bruker 1 time og 10 minutter, mens personer 80 år eller eldre i snitt bruker 44 minutter daglig.
Tid brukt på mobiltelefon varier også mellom kjønn. Kvinner og menn som er 80 år eller eldre bruker tilnærmet like mye tid på mobiltelefon en gjennomsnittsdag, mens kvinner mellom 67 og 79 år bruker noe mer tid på mobiltelefon enn menn i samme aldersgruppe. For den øvrige befolkningen, 9-54 år, bruker kvinner 3 timer og 17 minutter i snitt daglig, mens menn bruker 2 timer og 42 minutter.
Vi bruker mobiltelefonen til ulike aktiviteter, og den har i løpet av de siste årene blitt en skjerm som i stor grad benyttes til hverdagslige aktiviteter. Tidligere ble mobiltelefonen brukt til telefonsamtaler og for å utveksle meldinger, mens i dag brukes mobilen til en rekke andre aktiviteter, og særlig som kilde til sosiale medier.
72 prosent av befolkningen som helhet bruker mobiltelefonen til sosiale medier. Blant de ulike aldersgruppene er det de mellom 9 og 54 år som er mest på sosiale medier daglig, og andelene synker med stigende alder. 64 prosent av 55-66 åringene bruker mobiltelefon til sosiale medier daglig, 38 prosent blant 67-79 åringene gjør det samme, mens blant personer 80 år eller eldre er tilsvarende andel 21 prosent i 2023. Personer i befolkningen 80 år eller eldre bruker i størst grad mobiltelefonen til telefonsamtale med 89 prosent.
Nær alle i seniorbefolkningen har tilgang til privat mobiltelefon. Det er en noe lavere andel blant 55-66 åringene, men det kan ha sammenheng med tilgang til arbeidstelefon til fordel for privat mobiltelefon. Det er også størst andel av de mellom 67-79 år i befolkningen som har tilgang til iPad eller nettbrett i hjemmet, med 63 prosent. Seniorene har også i stor grad tilgang til PC eller MAC i hjemmet, i likhet med den øvrige befolkningen, men i mindre grad tilgang til øvrige medier.
Seniorbefolkningen benytter i liten grad spillkonsoller og smartklokke. Mens 59 prosent av befolkningen mellom 9 og 54 år har tilgang til spillkonsoll til TV, er andelen på 16 prosent blant 55-66 åringene og kun 4 prosent blant personer mellom 67 og 79 år.
Stadig mer av innholdet på TV strømmes, og flere tar i bruk nye tilkoblingsmetoder som Apple TV eller Chromecast. I sammenheng med at yngre bruker mindre tradisjonelle tilkoblingsmetoder, så er det også størst andel av de under 66 år som har tilgang til Apple TV eller Chromecast i hjemmet, og noe lavere andeler blant de eldre. Det er allikevel over halvparten av personer 80 år eller eldre som har tilgang til Apple TV eller Chromecast.
Oppsummering
I denne artikkelen har vi sett nærmere på seniorbefolkningens bruk av medier. Artikkelen innledes med analyse av medievaner over tid, fra 1991 til 2023. Videre ser artikkelen nærmere på medievaner i nyere tid, med fokus på tallene fra mediebruksundersøkelsen 2023. Mediene er en stor del av befolkningens tilgang til nyheter, og derfor ser denne artikkelen nærmere på seniorbefolkningens nyhetskonsum. Avslutningsvis legger artikkelen frem tilgang til enheter og bruk av mobiltelefon til ulike aktiviteter.
For å tydeliggjøre utvikling i mediebruk blant seniorbefolkningen kan det være nyttig å sammenligne med yngre aldersgrupper i befolkningen. Det kommer frem i analysen at seniorbefolkningen (55 år og eldre) tar i bruk de tradisjonelle mediene (avis, radio, lineær-TV) i mye større grad enn personer mellom 9 og 54 år. De yngre i befolkningen benytter seg i større grad av de digitale mediene som strømmetjenester, lydmedier og andre nettbaserte medier. Vi ser likevel at seniorer tar mer i bruk de digitale mediene enn tidligere, og tiden som brukes på internett fortsetter å øke.
Seniorbefolkningens bruk av medier gjenspeiles i nyhetskonsumet. Seniorer får med seg nyheter gjennom de tradisjonelle mediene som radio eller TV, og de leser mer papiraviser. Lineær-TV er den vanligste kilden til nyheter blant personer 55 år og eldre. Stadig mer av nyhetskonsumet til befolkningen skjer digitalt og spesielt sosiale medier har fått en viktig rolle. De yngre i befolkningen bruker sosiale medier som sin hovedkilde for nyheter, men blant seniorer synker andel som bruker sosiale medier for nyheter med stigende alder. Over halvparten av 55-66 åringene bruker sosiale medier for å få med seg nyheter daglig, mens blant personer 80 år eller eldre er det en av fem som gjør tilsvarende.
Mobiltelefonen har blitt en stor del av befolkningens hverdag. 95 prosent av seniorbefolkningen bruker mobiltelefon en gjennomsnittsdag, og i snitt bruker de nær 1,5 time på mobiltelefonen daglig. Hva befolkningen bruker mobiltelefonen til varierer blant aldersgruppene. De yngre bruker telefonen i større grad til sosiale medier, å se videoklipp og sende meldinger. Seniorer bruker telefonen mest til telefonsamtaler.
I artikkelen brukes data fra mediebruksundersøkelsen. Fra og med 1991 har SSB gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk. I artikkelen brukes data fra 1991-2023 for tidsserier og utvikling av mediebruk over tid. Utover dette brukes data samlet inn i mediebruksundersøkelsen 2023. I 2023 ble mediebruksundersøkelsen gjennomført som en mixed-mode undersøkelse. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju. Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et utvalg på 6 000 personer i alderen 9 år og over. Mediebruksundersøkelsen 2023 har ingen øvre aldersgrense. Fra og med 2022 består utvalget av personer i alderen 9 år og eldre. Tidligere årganger har undersøkelsen vært begrenset til respondenter i alderen 9-79 år. Undersøkelsen ble gjennomført hvert kvartal, med en fjerdedel av utvalgene i hvert kvartal. 53,2 prosent av utvalget svarte på undersøkelsen i 2023. Personer 80 år eller eldre hadde lav svarprosent i 2023, med 34 prosent. Blant de yngre gruppene av seniorer er svarprosenten betydelig høyere. Dataene i undersøkelsen kobles til ulike registeropplysninger, slik som inntekt og utdanning. For nærmere beskrivelse av utvalget eller undersøkelsen, se Mediebruksundersøkelsen 2023. Dokumentasjonsnotat (PDF).
Litteraturliste
Medietilsynet (2024). Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024. Hentet fra: https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/kritisk-medieforstaelse/rapporter-2024/kritisk-medieforstaelse-i-den-norske-befolkningen-2024/
Rybalka, M., Breivik, R., Fremmerlid, M. og Strøm, K. D. (22.08.2022). Statistisk sentralbyrå (SSB). Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor? Henter fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/artikler/digital-sarbarhet-hvem-har-hoy-risiko-for-a-falle-utenfor
Statistisk sentralbyrå (SSB). Bruk av IKT i husholdningene – Statistikkbanktabell 06995. Hentet fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene
