Digital sårbarhet: Hvem har høy risiko for å falle utenfor?

Det vi ser nærmere på i denne rapporten er forutsetningene for deltakelse i det offentlige digitale tjenestetilbudet, og hvilke faktorer det er som øker risikoen for at personer eller grupper av personer faller utenfor. Vi ønsker også å undersøke om tillit er en faktor som påvirker befolkningens deltakelse i det offentlige digitale tjenestetilbudet. Vår hypotese er at lavere institusjonell tillit er en medvirkende årsak til digitalt utenforskap.

I risikoanalysen for digitalt utenforskap benyttes indikatorer som representerer de vanligste måter å bruke internett på (dvs. e-post og nettbank), samt indikatorer som representerer bruk av offentlige digitale tjenester. Når det gjelder enkle personlige kjennetegn, viser risikoanalysen at høy alder, lavere utdanningsnivå, å være pensjonist eller hjemmeværende, og å bo i områder med lav befolkningstetthet, øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt. Vi også finner at tilbud av avanserte kommunale digitale tjenester gjennomgående påvirker sannsynligheten for å falle utenfor negativt.

Når vi forsøker å identifisere grupper av personer som enten har spesielt lav eller høy sannsynlighet for å falle utenfor, er det tre grupper som skiller seg ut. Godt integrerte innvandrere har gjennomgående mye lavere sannsynlighet for å falle utenfor digitalt. Unge studenter og lite integrerte utenlandske kvinner har en betydelig høyere sannsynlighet for ikke å delta i det offentlige tjenestetilbudet. Dette er i tråd med annen forskning som har vist at det er et gap mellom hvordan offentlige digitale tjenester er digitalisert, og ønsker og behov som kommer fram blant personer i gruppen med lite integrerte utenlandske kvinner. Blant annet gjelder det digitale ferdigheter, språkkunnskaper og individuelt tilpasset hjelp.

Videre ser vi at tillit til offentlig forvaltning øker sannsynligheten for å ha middels eller stor erfaring med nettjenester. Vi tester også om tillit kan bidra til å forklare den identifiserte forskjellen i digital deltakelse for godt integrerte innvandrere og lite integrerte utenlandske kvinner. Vi bruker arbeidssituasjon som indikator for integrering. For ikke-innvandrere ser vi at arbeidsledige har signifikant lavere tillit til offentlig forvaltning enn hva personer med en annen arbeidsstatus har. For innvandrere ser vi derimot at tillit ikke avhenger av arbeidssituasjon, og da hvor godt integrerte de er i samfunnet. Vi kan dermed ikke konkludere med at tillit bidrar til å forklare forskjellen vi ser for digital deltakelse for godt og lite integrerte innvandrere.

I risikoanalysen for digitalt utenforskap brukes hovedsakelig data fra SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i husholdningene», for perioden 2018-2021. Undersøkelsen utføres årlig blant et representativt utvalg på rundt 1 000 personer mellom 16 og 79 år. Fra og med 2021 ble utvalget utvidet til rundt 2 200 personer. Ved å legge sammen respondentene for alle fire årene har analysen et utvalg på til sammen ca. 5 300 personer. For å teste om tillit er en faktor som påvirker befolkningens deltakelse i det offentlige tjenestetilbudet, anvendes data fra DFØs Innbyggerundersøkelse for 2021. Innbyggerundersøkelsen er en måling av hvordan innbyggerne i Norge vurderer offentlige tjenester og sin egen tillit til politikere, forvaltningen og myndighetene som helhet. Undersøkelsen for 2021 ble sendt ut til om lag 40 000 respondenter over 18 år, hvorav om lag 9 900 svarte.