Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelse om befolkningens kulturbruk i 2023. I undersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn svarte et representativt utvalg på spørsmål om bruk av ulike kulturtilbud. Utvalget bestod av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre som var 9 år eller eldre, som til sammen utgjør gruppen personer med innvandrerbakgrunn.
Resultatene fra kulturbruksundersøkelsen i 2023 viser en betydelig økning i bruk av kulturtilbud sammenlignet med undersøkelsen i 2021. Dette må sees i sammenheng med at 2021 var et år hvor kulturlivet var preget av restriksjoner og nedstenginger, som følge av koronapandemien.
I 2023 deltok personer med innvandrerbakgrunn omtrent like mye i kulturlivet som befolkningen som helhet. I rapporten brukes betegnelsen «hele befolkingen» for tall fra Norsk kulturbarometer. Hele befolkningen inneholder også personer med innvandrerbakgrunn som har blitt trukket til utvalget. Personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen var omtrent like mye på kino, ballett- og danseforestilling, festival, museum og kunstutstilling. Personer med innvandrerbakgrunn svarte oftere enn hele befolkningen at de hadde besøkt folkebiblioteket og deltatt på et tros- eller livssynsmøte. Det var imidlertid en lavere andel blant personer med innvandrerbakgrunn som var på teater, konsert og idrettsarrangement det siste året enn i hele befolkningen.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn deltok mest i kulturlivet i 2023, sammenlignet med de øvrige aldersgruppene. De mellom 9 og 15 år hadde størst andel besøk blant aldersgruppene for alle tilbudene utenom opera. Forskjellene mellom de yngste og de eldste aldersgruppene var størst for besøk på kino, danseforestillinger og idrettsarrangement, og minst ved besøk på konsert og kunstutstillinger. Den eldste aldersgrupper, 67 år eller eldre, var mer på operaforestillinger og tros- og livssynsmøter enn de yngre aldersgruppene.
Kvinner med innvandrerbakgrunn deltok like mye eller mer i kulturlivet sammenlignet med menn, med unntak av på idrettsarrangementer. En tendens blant både befolkningen som helhet og blant personer med innvandrerbakgrunn var at kulturdeltakelsen økte med utdanningsnivået.
Kino var det kulturtilbudet som var mest populært blant personer med innvandrerbakgrunn i 2023, etterfulgt av besøk på folkebibliotek. Blant de mellom 9 og 15 år var hele åtte av ti på kino og folkebibliotek i løpet av det siste året. Folkebibliotek er det kulturtilbudet hvor bruken skiller seg mest ut sammenlignet med befolkningen som helhet. Seks av ti med innvandrerbakgrunn var på folkebibliotek det siste året, sammenlignet med fire av ti i hele befolkningen.
Personer med innvandrerbakgrunn leste mer e-bøker enn befolkningen som helhet i 2023. Tre av ti med innvandrerbakgrunn leste en eller flere e-bøker det siste året, sammenlignet med to av ti i hele befolkningen. Papirbøker er likevel den mest leste bokformen, for både de med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen. Barn med innvandrerbakgrunn leste papirbøker i mye større grad enn øvrige aldersgrupper, mens lesing av e-bøker var mer jevnt mellom aldersgruppene.
2021 var et år hvor flere tok i bruk digitale kulturtilbud som følge av pandemien og stengte fysiske tilbud. I 2023 er det en generell nedgang i digitale besøk på kulturtilbud, samtidig som det har vært en økning i fysiske besøk. Dette kan forklares med at kulturtilbudene er gjenåpnet etter pandemien. Samtidig deltok personer med innvandrerbakgrunn i det digitale kulturlivet også i 2023, og spesielt digitale besøk på tros- og livssynsmøter har hatt en økning siden 2021. I motsetning til befolkningen som helhet var det også en liten økning i digitale konsertbesøk fra 2021 til 2023 blant personer med innvandrerbakgrunn.
Det var en større andel personer med innvandrerbakgrunn som oppga at de aldri hadde vært på ulike kulturtilbud i Norge sammenlignet med hele befolkningen. Gjennomgående var det også et ønske om å kunne reise oftere på kulturtilbud, hvor særlig kino og konsert skilte seg ut. Blant de som ønsket å dra oftere på kulturtilbud var de vanligste barrierene lite tid og økonomi.
I 2023 var to av ti med innvandrerbakgrunn medlem i et idrettslag eller idrettsklubb, noe som var lavere enn i befolkningen som helhet. En av fire drev med organisert idrett det siste året, og var særlig vanlig blant barn og unge. Utover idrett som egenaktivitet var det også vanlig blant de yngste å spille instrument og drive med kunst på fritiden.
Kulturbruksundersøkelsen for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.
