Artikler om norsk kulturbarometer

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Mange sier at de gjerne skulle vært oftere på kino, teater, konsert og idrettsarrangementer, men at de ikke finner tid eller penger til å delta i kulturlivet så ofte som de skulle ønske.

  2. I Norsk kulturbarometer 2023 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2023. Publikasjonen er en oppfølger av tidligere kulturbarometre og gjengir en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991.

  3. I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om kulturbruk hos innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2023.

  4. I 2023 var det barn og unge med innvandrerbakgrunn som i størst grad leste bøker på fritiden, og spesielt unge jenter i alderen 9 til 15 år. Denne gruppen besøkte også folkebibliotek mest.

  5. Nye tall for 2023 viser at publikum i stor grad har kommet tilbake til de fysiske kulturtilbudene etter noen vanskelige år med pandemi. Det var de yngste som deltok mest i kulturlivet.

2023

  1. Barn og unge er hyppige brukere av kulturtilbud i Norge, men andelen som driver med idrett på fritiden synker jo eldre barna blir.

2022

  1. I 2022 deltok 17 prosent av befolkningen som frivillig i en eller flere aktiviteter knyttet til kulturminnearbeid. De mest aktive finner vi i aldersgruppen 67-79 år.

  2. Syv av ti barn med innvandrerbakgrunn oppga i 2021 at de hadde vært på et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Bibliotek ble i stor grad også brukt av voksne med innvandrerbakgrunn. Én av fire boklesere med innvandrerbakgrunn lånte boken de leste på biblioteket.

  3. I Norsk kulturbarometer 2021 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en lands-omfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2021. Publikasjonen er en oppfølger av tidligere kulturbarometre og gjengir en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991.

  4. I løpet av koronapandemien var det barn som var de mest aktive brukerne av kulturtilbud i Norge, både på kino, teater, museum og folkebibliotek.

  5. Bruk av fysiske kulturtilbud falt kraftig i 2021, men digitale tilbud har kommet tydelig på banen. 35 prosent av befolkningen var på digitale konserter i 2021, mot 23 prosent som var på fysiske konserter.