71 prosent av barn mellom 9 og 15 år med Innvandrere: personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre: personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. Til sammen utgjør disse to gruppene personer med innvandrerbakgrunn. hadde vært på folkebibliotek i løpet av et år. Blant barn i hele befolkningen var det en lavere andel, 58 prosent, som hadde vært på folkebibliotek, viser tall fra rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn, som er en tilleggsrapport til Norsk kulturbarometer 2021.
Folkebibliotek var det mest populære kulturtilbudet blant de med innvandrerbakgrunn
– Omtrent halvparten av de med innvandrerbakgrunn brukte folkebibliotekene i løpet av ett år, mens under fire av ti i hele befolkningen gjorde det samme, sier Fam Vivian Bekkengen som er ansvarlig for rapporten om kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn.
Tallene viser at norskfødte med innvandrerforeldre i størst grad brukte folkebibliotekene, med 61 prosent. Dette kan sees i sammenheng med at det er mange barn og unge blant de norskfødte med to innvandrerforeldre, og at barn og unge generelt brukte bibliotekene mest.
–Selv om personer med innvandrerbakgrunn brukte folkebibliotekene i stor grad i 2021, ønsket fire av ti å gå på bibliotek mer enn de allerede gjorde. Over halvparten oppga koronapandemien som årsak til at de var sjeldnere på bibliotek, mens rundt én av tre svarte at de ikke hadde hatt tid, sier Bekkengen.
Én av tre med innvandrerbakgrunn leste papirbok på fritiden
Blant de som besøkte folkebibliotekene hadde de fleste lånt eller levert bøker. Deretter var det å gjøre skolearbeid eller jobb, og å være sosial, det de fleste gjorde på bibliotekene.
– Vi ser at en større andel med innvandrerbakgrunn leste bøker sist de var på folkebibliotek med 27 prosent, sammenlignet med hele befolkningen, hvor 16 prosent leste på biblioteket, sier Bekkengen.
Én av tre med innvandrerbakgrunn leste papirbok på fritiden i løpet av en uke i 2021. 51 prosent av barn og unge mellom 9-15 år med innvandrerbakgrunn leste papirbok på fritiden, og dette er en større andel enn blant barn i befolkningen generelt, med 43 prosent.
– Tallene tyder på at barn med innvandrerbakgrunn i større grad leser bøker enn barn generelt i befolkningen, sier Fam Vivian Bekkengen.
I likhet med hele befolkningen var det også en større andel kvinner med innvandrerbakgrunn som leste bøker enn menn.
Halvparten av boklesere med innvandrerbakgrunn leste bøker på bokmål
Blant personer med innvandrerbakgrunn som leste papirbøker var det 29 prosent som hadde funnet boken de sist leste i en bokhandel, mens 25 prosent hadde lånt boken på bibliotek.
Tallene viser også at personer med innvandrerbakgrunn i større grad leste bøker på andre språk enn norsk sammenlignet med hele befolkningen. Likevel var det 52 prosent som leste på bokmål. 26 prosent leste den siste boken de leste på engelsk, og 20 prosent leste på andre språk.
– Mens rundt halvparten av personer med innvandrerbakgrunn oppga at den siste boken de leste var på bokmål, hadde tre av fire i hele befolkningen lest bøker på bokmål, forklarer Fam Vivian Bekkengen.
