I undersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn svarte et representativt utvalg på spørsmål om bruk av ulike kulturtilbud. Utvalget bestod av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som var 9 år eller eldre. I 2021 ble det gjort intervjuer med 1 715 personer med innvandrerbakgrunn. For mer informasjon om utvalg og datafangst se vedlegg A.
Samlede resultater fra Norsk kulturbarometer 2021 viste en betydelig nedgang i bruken av alle kulturtilbudene blant befolkningen, for både andel besøkende og antall besøk. Denne nedgangen fra tidligere år, kan delvis forklares av restriksjoner og nedstengning som følge av koronapandemien. Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn må også sees i sammenheng med pandemien og mindre tilgang til kulturtilbud i enkelte perioder av året (se vedlegg B).
Det var allikevel en betydelig andel som benyttet seg av digitale kulturtilbud i 2021 (forestillinger/ utstillinger sett på internett), og ved enkelte tilbud var det større andel digitale besøk enn fysiske. Vi ser også at til tross for pandemi har mange barn oppsøkt kulturtilbud det siste året, både fysisk og digitalt.
På noen områder finner vi små andeler som benytter seg av de ulike kulturtilbudene, både i hele befolkningen og blant personer med innvandrerbakgrunn. Andelene som har benyttet seg av de ulike kulturtilbudene er ganske like, blant de med innvandrerbakgrunn og befolkningen som helhet, med noen få unntak. Tilnærmet like store andeler oppga at de hadde vært på kino det siste året, om lag fire av ti i begge grupper. Boklesing det siste året var også omtrent like vanlig i begge gruppene.
På noen arenaer var personer med innvandrerbakgrunn hyppigere brukere enn hele befolkningen. Både på tros- og livssynsmøter og på bibliotekene var det en større andel av de med innvandrerbakgrunn som gikk på dette, enn i befolkningen som helhet. 47 prosent av de med innvandrerbakgrunn gikk på folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene i 2021, og dette var det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn. Derimot var det en betydelig lavere andel som benyttet seg av folkebibliotekenes digitale tjenester, med 17 prosent.
Blant personer med innvandrerbakgrunn oppga 27 prosent at de hadde vært på museum i løpet av de siste 12 månedene, mens 16 hadde vært på kunstutstillinger i samme periode. På de digitale museums- og kunstutstillingene var andel besøkende henholdsvis; 11 prosent som så på en museumsutstilling digitalt og 12 prosent som hadde sett på en kunstutstilling digitalt.
11 prosent blant personer med innvandrerbakgrunn gikk på teaterforestillinger og musikaler de siste 12 månedene, mens en større andel så digitale teaterforestillinger med 16 prosent. Svært få var på opera- eller danseforestillinger i 2021, og det var mer populært med digitale opera- og danseforestillinger enn fysiske. Tilsvarende ser vi på konsertbesøk i 2021, hvor de i størst grad så digitale konserter framfor fysiske de siste 12 månedene, med 32 mot 15 prosent. Det var også en av ti med innvandrerbakgrunn som gikk på festival de siste 12 månedene.
Nær en av fire med innvandrerbakgrunn var på idrettsarrangement de siste 12 månedene, hvor de i størst grad så fotball sist de var på et slikt arrangement.
Andelen som drev med ulike egenaktiviteter innenfor kulturfeltet varierer blant de ulike aktivitetene. 19 prosent av personer med innvandrerbakgrunn oppga at de spiller et instrument, og det var mer populært blant menn enn kvinner i 2021. 19 prosent driver med kunst, som for eksempel tegning, foto og maleri på fritiden. Kunst som fritidsaktivitet er mer populært blant kvinner enn menn, med henholdsvis 24 prosent og 14 prosent. Tallene viser at 17 prosent av personer med innvandrerbakgrunn var medlem i et idrettslag eller idrettsklubb i 2021, mens bare 2 prosent var medlem av teatergruppe og kunstforening.